BIR har hatt pilotprosjekter med innsamling av matavfall i ulike boligområder både i Bergen Vest, Samnanger og i deler bossnettområdet. I 2022 går vi i gang med å tilby hjemmehenting av matavfall fra husholdninger i alle våre kommuner. Dette gjøres for å utnytte avfallet på best mulig måte for miljøet og for å få de verdifulle næringsstoffene tilbake i naturens kretsløp.  Innen 2023 vil flertallet av husholdningskunder ha tilbud om å kildesortere matavfallet sitt.

 

Tilbud om matavfallsspann
I løpet av året vil flertallet av BIRs husholdningskunder som har eget restavfallsspann få tilbud om et eget spann til matavfallet. Er du en av dem, vil du i løpet av dette året motta en sms fra oss med mulighet til å enkelt melde deg på den nye innsamlingsordningen. Les mer om hjemmehenting av matavfall her.

Matavfall på returpunkt i Bergen
I siste halvdel av januar vil alle bergensere som ønsker å komme i gang med matavfallssortering, kunne levere matavfall til utvalgte returpunkt i Bergen kommune. Rundt 60 containere for matavfall vil bli satt ut i tilknytning til returpunkt for glass- og metallemballasje.
 Les om det nye leveringstilbudet her.

Bor du i bossnettområdet? Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.

Vanlige spørsmål og svar om matavfall

Sortering

Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Undersøkelser har vist at mikroplast spres i gjødsel til landbruket, både fra vanlig plast og bioplast. Vi ønsker ikke at matavfall fra BIR skal bidra til dette og vil derfor bruke papirposer til matavfallet. Behandlingsanleggene foretrekker dessuten papirposer fordi de er den eneste posetype som ikke gir utfordringer på anleggene. Papirposene er den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt. Unngå likevel fuktig matavfall som sauser og supper. Det må kastes i restavfallet. Det er også viktig å ha en kjøkkenbøtte med god lufting som gjør at matavfallet tørker litt inn og faren for lukt og andre ulemper blir redusert. Dette blir utdelt av BIR når dere får tilbud om utsortering av mat.

Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Kurv og poser blir delt ut samtidig med spannene etter hvert som tilbudet rulles ut. Gjenvinningsstasjonene i Bergen og på Askøy har også poser. I Bergen Vest kan poser hentes på KIWI i Hetlevikåsen og Coop Mathopen. Dersom du bor i et område med bossnett, kan du skaffe deg poser ved den mobile gjenvinningsstasjonen eller på Kiwi i Strandgaten. I Samnanger er posene tilgjengelig i Kiwi-butikken på Bjørkheim. 

Hva skal sorteres som matavfall? 

  • Skrell og skrotter fra frukt og grønnsaker
  • Brød og bakervarer som ikke kan spises
  • Annet matavfall uten emballasje
  • Fiskebein og -skinn
  • Mindre bein
  • Kaffefilter og -grut (bør tørke)

Hva skal ikke sorteres som matavfall? 

  • Plast- og bioposer
  • Mat i emballasje
  • Flytende rester som supper og sauser (må i restavfallet - ikke avløp)
  • Store kjøttbein og slakteavfall
  • Hageavfall, jord og blomster
  • Bleier
  • Kattesand og dyreekskrementer
  • Engangskrus og -bestikk

Hvorfor bør jeg sortere ut matavfallet mitt? 
Det beste for miljøet er å redusere matavfallet eller matsvinnet. Likevel vil vi alle produsere noe matavfall. Det er mange verdifulle ressurser i matavfall, både næringsstoffer og energi, ikke bare brennverdi. BIR ønsker å ta vare på disse ressursene på beste måte.
 Ved forbrenning tas energien ut, men næringsstoffene går til spille. Når vi gjenvinnes matavfall i et biogassanlegg, tar vi vare på begge deler: både energi og næringsstoffer utnyttes. 

Les mer om hvordan matavfall blir en verdifull ressurs.

Å kutte mengden restavfall gjennom å kildesortere kan også påvirke renovasjonsgebyret. Med BIRs fleksible gebyrordning betaler du for antall ganger du setter ut restavfallsspannet. Med å kutte antall tømminger ned til en gang i måneden, så vil man kunne spare cirka 500 kroner i året.

Hva gjør BIR med matavfallet?
Ny teknologi gjør at vi på en god måte kan nyttiggjøre oss matavfallet vi samler inn. Den foretrukne metoden for å gjenvinne matavfall på per i dag er i et biogassanlegg. I dag finnes det ikke et egnet biogassanlegg lokalt som kan ta imot matavfall. Matavfall som samles inn, må fraktes til eksisterende anlegg, og nå i oppstarten er det i Danmark. Der blir både biogassen og biogjødselen utnyttet. Matavfallet transporteres med båt på etablerte ruter for annet organisk avfall.

Dagens avtale utløper 1. april og det er ennå ikke avgjort hvem som vinner den offentlige anbudskonkurransen om transport og behandling av matavfallet og hvor matavfallet vil bli behandlet. Det er også i gang prosjekter for å finne helt nye måter å utnytte matavfallet på. Et av BIRs langsiktige mål med matavfall er at næringsstoffene i matavfallet skal kunne benyttes til produksjon av mikroalger og/eller insekter, som igjen kan bli fôr til fisk i oppdrettsnæringen på Vestlandet. Behandling av matavfall lokalt på Vestlandet har en spennende fremtid. BIR jobber nå i et regionalt samarbeid om et bioprosesseringsanlegg på Voss som vil produsere både biogass og biogjødsel. Dette ligger litt lenger frem i tid, men det skjer med andre ord en betydelig satsing innenfor matavfall fremover og vi håper at så mange som mulig ønsker å levere matavfallet til oss etter hvert som flere får tilbudet. Uansett behandlingssted er det positivt for miljøet at næringsstoffer blir resirkulert og på nytt går inn i matproduksjonen og dermed tilbake i naturens kretsløp.

Jeg ønsker ikke å sortere matavfallet mitt, må jeg det? 

Det er valgfritt å sortere matavfall, men dersom du leverer matavfall for seg selv, kan næringsstoffene i matavfallet utnyttes i stedet for at vi kun henter ut brennverdien ved energigjenvinning.   

Hva med oss som komposterer?
Alle som komposterer må mer enn gjerne fortsette med dette om de ønsker det, også etter det blir et tilbud om å levere matavfall. Med dagens gebyrmodell blir det derfor i praksis ingen økonomisk forskjell om de som komposterer hjemme velger å fortsette med dette eller begynner å levere matavfallet til BIR. Den beste måten å påvirke renovasjonsgebyret på vil fremdeles være å redusere mengden restavfall. Velger du å fortsatt kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din.

Hvorfor må vi som komposterer betale det samme i renovasjonsgebyr som de som takker ja til matavfallsspann?

Det er viktig å huske er at renovasjonsgebyret skal dekke hele tjenestetilbudet for innsamling og levering av avfall. Infrastruktur for utsortering av ulike avfallstyper er laget for å få fatt i ressursene i avfallet. For eksempel glassigloer og innsamlingsruter av farlig avfall. Selv om noen kunder kan si de veldig sjeldent har glassflasker eller aldri har farlig avfall, så er også dette tjenester som må dekkes av grunngebyret alle betaler for at renovasjonstjenestene skal fungere. EU har satt ned krav om separat utsortering av matavfall fra alle kommuner innen 2023. Det er ikke alle som har plass til hjemmekompostering eller behov for den jorden dette gir. Innsamling av matavfall gir nå også disse kundene mulighet til å kunne kildesortere matavfallet sitt etter hvert som tilbud om hjemmehenting rulles ut i alle BIR-kommuner. Skulle vi gitt unntak for generell gebyrøkning eller rabatter til hjemmekompostører ville det gjort utsortering av mat enda dyrere for dem som ikke har mulighet for hjemmekompostering. En slik subsidiering av hjemmekompostering der regningen må tas av dem som ikke kan kompostere, ville ikke vært rettferdig. Uansett om du komposterer hjemme eller leverer matavfallet til BIR, blir viktige næringsstoffer fra matavfallet ivaretatt. Begge løsningene fører til mindre restavfall, som jo er den eneste avfallstypen som påvirker gebyret totalt sett.

 

Levering 

Hvor og når skal jeg levere matavfallet mitt? 
Du får informasjon om tømmedager når spann blir delt ut til deg. Det blir tømt hver 14. dag og du setter du spannet frem på vanlig oppsamlingsplass på aktuell tømmedag. Du kan finne dine tømmedager på BIRs tømmeapp. Den kan lastes ned på Appstore eller Google play. Du kan også finne dine tømmedager på bir.no. 

Er du bossnettkunde? De som er/blir tilknyttet prøveprosjektet får tilgang til nedkast for matavfall som åpnes med bossnett-nøkkelbrikken fra BIR som brukes på øvrige nedkast. Skjermen på nedkastene i bossnettet må aktiveres før man åpner med brikken.
Det finnes for tiden fem nedkastpunkt med matavfallsløsning: Østre Murallmenningen 1, Thormøhlens gate 5, Vinjes gate, Tollbodallmenningen og Holbergsallmenningen 11. 
Klikk her for kart.

Aktuelle huseiere får tilsendt brev fra BIR og beboere i prøveprosjektet får SMS med informasjon.

Hva koster det å levere matavfall? 
Det gjøres per i dag ingen endringer i prismodellen, så det blir da fremdeles kun restavfallet dere betaler for.

Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
En mindre beholder til matavfallet vil ikke kunne tømmes automatisk på bossbilen og da må renovatørene løfte denne med egen muskelkraft opp til bilen. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500 – 700 spann hver dag. Dette er derfor ikke forsvarlig ut fra HMS hensyn til renovatørene. Selv om matavfallsspannet ikke er fullt på tømmedag, må spannet tømmers hver 14. dag for å sikre kvaliteten på matavfallet til den videre behandlingen og for å redusere faren for lukt og andre ulemper.

Praktiske råd

Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet? 
Unngå også å kaste altfor fuktig matavfall som sauser og supper i posen. Slikt må for øvrig ikke helles i vasken eller do, men i restavfallet (gjerne i brukt emballasje med tett lokk før du kaster det i bosset). Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt. 

Tips! Legg gjerne et par ark med tørkepapir i bunnen av posen for å trekke til mest mulig fukt.

Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?

Dersom matavfallet er veldig fuktig, er det mest sannsynlig at det kan bli gris. Slik forebygger du søl, lukt og larver:
 - Unngå å helle væsker i matavfallet. La sauser og supper gå i restavfallet.
 - Ikke fyll posen helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsspannet ute.
 - Legg litt sagspon eller avispapir i bunnen av spannet, slik at det trekker til seg fuktighet.
 - Har du rekeskall eller skalldyr-rester, oppbevar det i fryseren og kast i matavfallet før tømmedag.
 - Unngå at spannet står i solen. Finn en plass i skyggen om mulig.

Har du fulgt rådene over, men likevel fått larver i spannet? Åpne opp lokket på gløtt, for å få ut fuktigheten av dunken. Ha i litt sagspon eller lignende som kan tiltrekke seg fukt i spannet og flytt den til et sted den kan stå i skyggen.

Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Husk å rengjør spannet etter tømming dersom du har hatt larver på besøk.