BIR er i gang med å tilby hjemmehenting av kildesortert matavfall fra husholdninger i alle våre eierkommuner. Dette gjøres for å utnytte avfallet på best mulig måte for miljøet og for å få de verdifulle næringsstoffene tilbake i naturens kretsløp.  

Tilbud om matavfallsspann
I løpet av året vil de fleste av BIRs husholdningskunder som har eget restavfallsspann få tilbud om et eget spann til matavfallet. Er du en av dem, vil du i løpet av året motta en SMS fra oss med mulighet til å enkelt melde deg på den nye innsamlingsordningen. Les mer om hjemmehenting av matavfall her.

Matavfall på returpunkt i Bergen
Bergensere som ønsker å komme i gang med matavfallssortering, kan levere matavfall til utvalgte returpunkt i Bergen kommune. Rundt 60 containere for matavfall er plassert ut i tilknytning til returpunkt for glass- og metallemballasje.
 Les om det nye leveringstilbudet for matavfall til returpunkt her.

Bor du i bossnettområdet? Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.

Slik sorterer du:

Vanlige spørsmål og svar om matavfall

Innhold:

Hvordan kommer jeg i gang med å sortere matavfallet mitt?
Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Hva med oss som komposterer?
Hvorfor bør jeg sortere ut matavfallet mitt? 
Hva gjør BIR med matavfallet?
Øker renovasjonsgebyret på grunn av matavfallsstilbudet?
Koster det ikke noe å levere matavfall?
Hva skjer om jeg ombestemme meg etter å ha mottatt matavfallsspann?
Andre steder i landet har de hatt matavfallssortering lenge. Hvorfor begynner BIR med dette først nå? 

Praktisk om sortering:
Hva skal sorteres som matavfall? 
Hva skal ikke sorteres som matavfall?
Hvorfor kan ikke hageavfall sorteres som matavfall?
Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
Fungerer papirposer bra?
Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet?
Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet?
Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?

Hvordan kommer jeg i gang med å sortere matavfallet mitt?
I løpet av 2022 vil de fleste av BIRs husholdningskunder som har eget restavfallsspann få tilbud om et spann til matavfallet. Utrullingen skjer puljevis i ulike geografiske områder der huseiere i de aktuelle områdene får SMS fra oss med mulighet til å bestille spann. Takker du ja til dette, kommer vi med et matavfallsspann til deg. Du får samtidig utdelt en egen kildesorteringskurv, samt egne papirposer til å ha i denne kurven. Matavfallet vil bli hentet hver 14. dag og informasjon om tømmedager blir tilsendt etter at du har mottatt spann fra oss. 

Bor du i Bergen kommune kan de som ønsker det bestille sorteringsutstyr og levere matavfall til utvalgte returpunkt. Les mer om dette leveringstilbudet her.

Er du bossnettkunde? De som er tilknyttet prøveprosjektet har tilgang til nedkast for matavfall som åpnes med samme bossnett-nøkkelbrikken fra BIR som brukes på øvrige nedkast. Skjermen på nedkastene i bossnettet må aktiveres før man åpner med brikken. Det er for tiden fem nedkastpunkt med matavfallsløsning: Østre Murallmenningen 1, Thormøhlens gate 5, Vinjes gate, Tollbodallmenningen og Holbergsallmenningen 11. Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.

Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Kurv og poser blir delt ut samtidig med spannene etter hvert som tilbudet om hjemmehenting rulles ut. En pakke inneholder 80 papirposer, som for de fleste vil være nok til et halvt års bruk. 

Du kan bestille nye poser via nettbestilling (leveringstid: maks 2 uker).

Eller hent selv:

  • På BIRs gjenvinningsstasjoner i Bergen og på Askøy.
  • Den mobile gjenvinningsstasjonen som kjører i sentrum. 
  • BIRs hovedkontor i Conrad Mohrs veg 15 (hverdager 8-16)
  • Papirposer (ikke kurv) kan hentes på Coop Mathopen og KIWI Hetlevikåsen, Rema 1000 i Godvik. I Samnanger er posene tilgjengelig i Kiwi-butikken på Bjørkheim.

Dersom du bor i et område med bossnett, se hvor du får fatt i poser her.

Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
Kildesortering av matavfall i fellesløsninger må tilpasses hva som passer best i de ulike borettslagene. Noen vil foretrekke enkeltbeholdere, større beholdere på deling, containere med eller uten ID-brikke eller nedgravde løsninger. Dette vil vi komme frem til i samarbeid med hvert enkelt borettslag etter hvert som innsamlingsruter etableres i området.

Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Papirposen er den eneste posetypen som er 100 % fornybar og som ikke gir noen risiko for å spre mikroplast til landbruket. Undersøkelser har vist at mikroplast spres i gjødsel til landbruket, både fra vanlig plast og bioplast. Papirposene er den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt. Det er likevel et par ting å huske på med bruk av posen, les her om hvordan du bruker papirposen riktig

Hva med oss som komposterer?
Alle som komposterer må mer enn gjerne fortsette med dette om de ønsker det, også etter det blir et tilbud om å levere matavfall. Velger du å fortsatt kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din. Dersom du fortsetter å kompostere får du mindre restavfall og dermed et lavere gebyr. Med det nye tilbudet kan alle, også dem som ikke har mulighet til å kompostere hjemme, få samme fordel og viktige næringsstoffer blir ivaretatt.

Hvorfor bør jeg sortere ut matavfallet mitt? 
Det beste for miljøet er å kutte matsvinnet og redusere matavfallet. Likevel vil vi alle produsere noe matavfall. Det er mange verdifulle ressurser i matavfall, både næringsstoffer og energi, ikke bare brennverdi. BIR ønsker å ta vare på disse ressursene på beste måte. Ved forbrenning tas energien ut, men næringsstoffene går til spille. Når vi gjenvinnes matavfall i et biogassanlegg, tar vi vare på begge deler: både energi og næringsstoffer utnyttes. 

Å kutte mengden restavfall gjennom å kildesortere kan også påvirke renovasjonsgebyret. Med BIRs fleksible gebyrordning betaler du for antall ganger du setter ut restavfallsspannet.

Les mer om hvordan matavfall blir en verdifull ressurs.

Hva gjør BIR med matavfallet?
Ny teknologi gjør at vi på en god måte kan nyttiggjøre oss matavfallet vi samler inn. Matavfallet i BIR fraktes til et anlegg på Jæren, der det produseres biogass og biogjødsel. Biogass brukes blant annet som miljøsmart drivstoff og biogjødsel tilfører jorden viktige næringsstoffer som på nytt går inn i matproduksjonen. Energi- og næringsinnhold utnyttes optimalt! Les mer om miljønytten av matavfallssortering her

Øker renovasjonsgebyret på grunn av matavfallsstilbudet?

Vi har holdt gebyrene lave i mange år, og utviklingen har vært lavere enn prisutviklingen for øvrig. I 2022 er det en gebyrøkning på 15 prosent. Det handler om at vi har utviklet tjenestetilbudet, inkludert matavfall i tråd med nasjonale føringer. Renovasjonsgebyret skal dekke innsamling av alle avfallstyper BIR er pliktig å samle inn og det er kommet krav om separat utsortering av matavfall fra alle kommuner innen 2023. I forhold til den totale prisen på gebyret som hver enkelt betaler, er den beste måten å påvirke renovasjonsgebyret på fremdeles å redusere mengden restavfall. Det kan all kildesortering, også av matavfall, bidra mye til.

Koster det ikke noe å levere matavfall? 
Det gjøres per i dag ingen endringer i prismodellen, og det er fremdeles kun restavfallet dere betaler for. Kildesortering av ulike avfallstyper er inkludert i grunnbeløpet som hver husholdning betaler i renovasjonsavgift. Det inkluderer også kildesortering av matavfall.

Hva skjer om jeg ombestemmer meg etter å ha mottatt matavfallsspann? 
Dersom du ikke lenger ønsker å sortere matavfallet ditt, kan du kontakte kundesenteret og så oppretter vi en avbestilling. Spannet trenger ikke være tomt, men må bare stå lett tilgjengelig på eiendommen så blir det hentet inn i løpet av et par uker.

Andre steder i landet har de hatt matavfallssortering lenge. Hvorfor begynner BIR med dette først nå?

Det er mange som lurer på hvorfor storbyer som Trondheim og Bergen er i gang med dette først nå, mens for eksempel Oslo har hatt matavfallssortering lenge. Mye av svaret ligger i at forholdene først nå legger til rette for å kunne utnytte ressursene i matavfallet på en bedre måte enn som energi i forbrenningsanlegget. En del vestlandskommuner utenfor BIR har samlet inn matavfall til kompostering i lang tid, men den foretrukne behandlingsmetoden for større mengder matavfall fra befolkningsrike områder, er i biogassanlegg. I tillegg til biogass som kan benyttes som miljøvennlig drivstoff, produseres det mye biogjødsel i prosessen. Denne biogjødselen må utnyttes på en god måte for at hele behandlingen skal være en miljøvennlig løsning. Tradisjonelt har dette kun vært egnet som gjødselprodukt på kornåkre. Kornåkrer finnes det lite av her i vest og dermed har det vært lite satsing på å etablere denne type anlegg her. Frem til nå har etterspørselen ikke vært godt nok til stede for dette.

Det har heldigvis vært betydelig satsing innen utnyttelse av både biogass og biogjødsel de siste årene i hele Norge. Takket være vårt samarbeid med biogassanlegg på Jæren kan nå næringsstoffer fra matavfallet bli tatt vare på også i vår region. Vi er glade for at vi kan være med på å bygge opp denne type utnyttelse av matavfallet - også her i vest! 

Praktisk om sortering

 Hva skal sorteres som matavfall? 

  • Skrell og skrotter fra frukt og grønnsaker
  • Brød og bakervarer 
  • Fiskebein og -skinn
  • Annet matavfall uten emballasje
  • Egg- og nøtteskall
  • Kaffefilter og -grut (bør tørke)

Hva skal ikke sorteres som matavfall? 

  • Mat i emballasje
  • Tyntflytende suppe/saus (kast i restavfallet - ikke avløp)
  • Store kjøttbein og slakteavfall
  • Hageavfall, jord og blomster
  • Bleier
  • Kattesand og dyreekskrementer
  • Teposer (Mange inneholder plast)

Hvorfor kan ikke hageavfall sorteres som matavfall?
I motsetning til komposteringsanlegg så innebærer produksjon av biogass  følsomme, biologiske prosesser som er tilpasset matavfall, og derfor ønsker vi ikke hageavfall her.

Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
En mindre beholder til matavfallet vil ikke kunne tømmes automatisk på bossbilen og da måtte renovatørene løftet denne med egen muskelkraft opp til bilen. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500 – 700 spann hver dag. Dette er derfor ikke forsvarlig ut fra HMS hensyn til renovatørene. Selv om matavfallsspannet ikke er fullt på tømmedag, må spannet tømmes hver 14. dag for å sikre kvaliteten på matavfallet til den videre behandlingen og for å redusere faren for lukt og andre ulemper.

Fungerer papirposer bra?
Papirposene er av den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt, men fungerer best når den ikke blir brukt til altfor vått matavfall.

Mindre fukt, gir mindre lukt og søl. Unngå tyntflytende suppe/saus, hell av væsker, og pakk fuktige matrester inn i tørkepapir før det legges i posen. Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt. 

Tips: Legg gjerne et par ark med tørkepapir eller tørre brødskalker i bunnen av papirposen for å trekke til mest mulig fukt.

Les flere tips om hvordan du sorterer matavfall i papirpose her

Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet? 
Bioplast er et samlebegrep for flere forskjellige typer plast, men felles for dem alle er at svært spesifikke miljøforhold kreves for at de skal brytes helt ned. I biogassanlegg kan alle typer plastposer etterlate rester som mikroplast. Vi ønsker at biogjødselen skal være fri for plast, og papirposen er dessuten den eneste posetypen som er 100 % fornybar. Det er også en fordel at papirposer gir tørrere matavfall som gir mindre søl og lukt. Papirposene er av den samme type pose som i lang tid er blitt brukt i nesten hele Sverige.

Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet? 
Mindre fukt, gir mindre lukt og søl. Unngå tyntflytende suppe/saus, hell av væsker, og pakk fuktige matrester inn i tørkepapir før det legges i posen. Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt. 

Tips: Legg gjerne et par ark med tørkepapir eller tørre brødskalker i bunnen av papirposen for å trekke til mest mulig fukt.

Les mer om hvordan du sorterer matavfall i papirpose her

Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?

Dersom matavfallet er veldig fuktig kan det bli grisete. Fluelarver tiltrekkes av fukt, og klarer man å  holde matavfallet mindre fuktig er mye gjort.

Slik forebygger du søl, og eventuell lukt og larver:

 - Unngå å helle væsker i matavfallet. La tyntflytende supper gå i restavfallet. De fuktigste matrestene kan pakkes inn i litt tørkepapir før det legges i posen.
 - Ikke fyll posen helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsspannet ute.
 - Legg litt sagspon eller avispapir i bunnen av spannet, slik at det trekker til seg fuktighet.
 - Har du rekeskall eller skalldyr-rester, oppbevar det i fryseren og kast i matavfallet før tømmedag.

Har du fulgt rådene over, men likevel fått larver i spannet? Dette gjør du:

- Legg papir dynket med salmiakk i bunnen av dunken.
- Åpne opp lokket på gløtt, ha en liten trekloss eller lignende i åpningen for å få ut fuktigheten.
- Flytt spannet til et sted den kan stå i skyggen. 

Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Husk å rengjør spannet med litt grønnsåpe eller salmiakk etter tømming dersom du har hatt larver på besøk.

 


 

Kontakt oss