Karbonfangst i Rådalen

Bergens største prosjekt for klima er avsluttet – på grunn av manglende statlige rammevilkår

BIR har gjennom flere år arbeidet målrettet for å realisere karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Målet har vært å redusere utslippene fra et av Bergens største punktutslipp av CO₂, samtidig som vi opprettholder viktig avfalls- og energiinfrastruktur for regionen. 

I april 2026 ble den aktive satsingen avsluttet fordi dagens rammevilkår ikke gjør investering og drift forsvarlig. Arbeidet har samtidig vist at karbonfangst i Rådalen er teknisk gjennomførbart og kan kutte om lag 100 000–130 000 tonn CO₂ årlig. 

Det som stopper prosjektet nå ikke er mangel på teknologi eller kompetanse, men manglende støtteordninger, usikkerhet rundt framtidige avgifter og manglende avklaringer for transport og lagring av CO₂. 


Hva er karbonfangst? 

Karbonfangst innebærer å fange CO₂ fra røykgassen ved avfallsforbrenning, før gassen transporteres til permanent lagring under havbunnen. 

Ved forbrenningsanlegget i Rådalen har BIR og Eviny Termo gjennom prosjektet RÅCCS utredet hvordan karbonfangst kan integreres med: 

  • eksisterende avfallsforbrenning 
  • fjernvarmeproduksjon 
  • energisystemer 
  • transport og lagring av CO₂ 

Prosjektet har vist at dette er teknisk mulig. 

 
Hvorfor er prosjektet viktig? 

Karbonfangst i Rådalen handler ikke bare om utslippskutt. Prosjektet er også tett knyttet til energiforsyning, avfallshåndtering og samfunnsberedskap i Bergen. 

Avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen behandler opptil 230 000 tonn restavfall fra husholdninger og næring hvert år. Anlegget er samtidig den største produsenten av fjernvarme og lokal strøm i regionen. 

BIR mener dagens avgifts- og rammevilkår over tid kan bidra til redusert norsk behandlingskapasitet for restavfall og økt eksport av avfall til utlandet. Dette kan få konsekvenser både for energiforsyning, beredskap og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur. 

I 2025 leverte anlegget: 

  • 294 GWh fjernvarme  
  • 82 GWh elektrisitet

Uten denne produksjonen ville Bergen hatt: 

  • om lag 11 prosent høyere strømforbruk  
  • økt belastning på kraftnettet tilsvarende 120 MW  

Anlegget er derfor en viktig del av Bergens energisikkerhet og beredskap. Det sikrer lokal behandling av restavfall, stabil varmeleveranse og avlaster kraftnettet i perioder med høyt strømforbruk eller press på energisystemet. 

Samtidig er anlegget et av Bergens største punktutslipp av CO₂. 

Karbonfangstprosjektet har potensial til i første omgang å kutte opptil 125 000 tonn CO₂-utslipp årlig. Med videre utbygging kan utslippene reduseres ytterligere, med et samlet potensial på opptil 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter gjennom anleggets levetid. 

Dette kan utgjøre opptil 20 prosent av de totale utslippene i Bergen kommune. 

Karbonfangst i Rådalen kan bidra til betydelige utslippskutt og gjøre energisystemet mer klimavennlig. Tiltaket har på sikt gjøre BIR karbonnøytralt, samtidig som det kan bli et avgjørende bidrag for at Bergen kommune skal nå sine klimamål. 

Karbonfangst er også viktig for å sikre videre drift av denne infrastrukturen på en klimavennlig måte. 


Hvorfor er prosjektet avsluttet? 

Karbonfangst krever store investeringer og langsiktige rammevilkår. Gjennom prosjektet har BIR identifisert flere barrierer: 

  • manglende støtteordninger for investering og drift 
  • usikkerhet rundt framtidige avgifter og EU ETS 
  • manglende avklaringer om landtransport og lagring av CO₂ 
  • behov for langsiktige kontrakter og statlig koordinering 


Det er ikke teknologien som stopper prosjektet 

Arbeidet i RÅCCS (prosjekt for etablering av karbonfangst og lagring i Rådalen) har vist at karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen er teknisk gjennomførbart. 


Hva mener BIR må til? 

Flere europeiske land har allerede etablert langsiktige støtteordninger for karbonfangst. BIR mener Norge risikerer å tape både industriutvikling, kompetanse og klimakutt dersom rammevilkårene ikke kommer på plass raskt. BIR mener det er behov for et helhetlig og langsiktig system for karbonfangst i Norge, der Norge trenger: 

Et langsiktig støtteprogram for karbonfangst 

  • støtte til både investering og drift 
  • støtte per tonn fanget og lagret CO₂ 
  • ordninger som inkluderer både fossile og biogene utslipp 
  • langsiktige kontrakter som reduserer risiko 

En konkurransebasert modell 

Andre, som for eksempel Danmark, har etablert langsiktige støtteordninger for karbonfangst gjennom konkurransebaserte ordninger med støtte per tonn fanget og lagret CO₂. Dette har bidratt til utvikling av nye CCS-prosjekter og tilhørende industri. 

BIR foreslår at staten etablerer tilsvarende løsninger. Dette kan bidra til: 

  • mer klimakutt per krone 
  • raskere realisering av prosjekter 
  • større forutsigbarhet for aktørene 
  • utvikling av norsk industri og verdikjeder Bedre koordinering av transport og lagring av CO₂ 


Bedre koordinering av transport og lagring av CO₂ 

BIR mener staten må ta en tydeligere rolle i utviklingen av transport- og lagerløsninger for CO₂. Manglende tilgang til lagerkapasitet er i dag en av de største barrierene for norske prosjekter. 

Status pr. 20. mai 2026

Selv om prosjektet for etablering av karbonfangst i Rådalen er avsluttet, vil BIR fortsette å: 

  • følge utviklingen innen karbonfangst og påvirke for bedre rammevilkår 
  • bidra i faglige og politiske diskusjoner 
  • delta i prosjekter og samarbeidsarenaer 
  • opprettholde kompetanse og kunnskap om karbonfangst 
  • være klare til å gjenoppta arbeidet dersom rammevilkårene endres 

Prosjektet har modnet teknologi, integrasjonsløsninger og kompetanse som kan bli viktige dersom karbonfangst igjen blir aktuelt i Rådalen. 


Tidligere pressemeldinger og nyhetssaker 

BIR har arbeidet med karbonfangst i Rådalen siden 2019. Under finner du tidligere nyhetssaker og pressemeldinger om prosjektet: