Spørsmål og svar om matavfall
Generelt:
• Hvilke løsninger har BIR for innsamling av matavfall?
• Hvorfor burde jeg sortere matavfallet mitt?
• Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
• Hva gjør BIR med matavfallet?
• Koster det noe å levere matavfall?
• Hvorfor begynner BIR med matavfallssortering først nå?
• Hva med oss som komposterer?
Om sortering:
• Hva skal sorteres som matavfall?
• Hva skal ikke sorteres som matavfall?
• Hvorfor kan ikke hageavfall sorteres som matavfall?
• Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet?
Om papirposer:
• Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
• Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
• Fungerer papirposer bra?
• Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet?
Om matavfallsspann:
• Hvorfor har jeg ikke fått tilbud om å bestille matavfallsspann?
• Hva om jeg ombestemme meg etter å ha mottatt matavfallsspann?
• Hva om jeg angrer på at jeg ikke takket ja til matavfallsspann?
• Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
• Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?
Hvilke løsninger har BIR for innsamling av matavfall?
Hjemmehenting: De fleste med eget 140 liters restavfalls-spann, har fått tilbud om eget spann til matavfall via påmeldingslenke på SMS. Sammen med matavfallsspann deles det ut en egen kildesorteringskurv, samt egne papirposer til å ha i denne kurven. Matavfallet blir hentet hver 14. dag og ordningen er inkludert i renovasjonsgebyret.
Matavfallscontainere: Fellescontainere for matavfall utplassert på returpunkt, er et alternativ til enkeltspann i Bergen og Askøy sør som alle kan bruke. Les om leveringstilbudet til returpunkt her.
Bossnettnedkast: I Bergen sentrum samles det inn matavfall i bossnettet. Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.
Hvorfor burde jeg sortere matavfallet mitt?
Her er tre gode grunner:
#1 Du blir mer miljøvennlig
Matavfallet i BIR fraktes til et anlegg på Jæren, der det produseres biogass og biogjødsel. Biogass brukes blant annet som miljøsmart drivstoff og biogjødsel tilfører jorden viktige næringsstoffer som på nytt går inn i matproduksjonen. Energi- og næringsinnhold utnyttes optimalt!
#2 Du kan få lavere gebyr
Kildesortering av matavfall er inkludert i renovasjonsgebyret på lik linje med annet kildesortert avfall. Matavfallssortering vil for de fleste redusere mengden restavfall, og dermed gi et lavere gebyr.
#3 Du er forberedt på fremtiden
De fleste andre kommuner i landet som sorterer matavfall, henter restavfallet sjeldnere enn ukentlig og matavfallssortering er obligatorisk. På sikt vil også tjenestetilbudet i BIR kunne endres, så det er lurt å komme i gang med matavfallssortering nå.
Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
Kildesortering av matavfall i fellesløsninger må tilpasses hva som passer best i de ulike borettslagene. Noen vil foretrekke enkeltbeholdere, større beholdere på deling, containere med eller uten ID-brikke eller nedgravde løsninger. Dette vil vi komme frem til i samarbeid med hvert enkelt borettslag etter hvert som innsamlingsruter etableres i området.
Hva gjør BIR med matavfallet?
Ny teknologi gjør at vi på en god måte kan nyttiggjøre oss matavfallet vi samler inn. Matavfallet i BIR fraktes til et anlegg på Jæren, der det produseres biogass og biogjødsel. Biogass brukes blant annet som miljøsmart drivstoff og biogjødsel tilfører jorden viktige næringsstoffer som på nytt går inn i matproduksjonen. Energi- og næringsinnhold utnyttes optimalt! Les mer om miljønytten av matavfallssortering her
Koster det noe å levere matavfall?
Det gjøres per i dag ingen endringer i prismodellen, og det er fremdeles kun mengden restavfall som påvirker prisen den enkelte husholdning betaler. Kildesortering av ulike avfallstyper er inkludert i grunnbeløpet. Det inkluderer også kildesortering av matavfall. Papirposer/kurv er også gratis.
Hvorfor begynner BIR med matavfallssortering først nå?
Det er mange som lurer på hvorfor storbyer som Trondheim og Bergen er i gang med dette først nå, mens for eksempel Oslo har hatt matavfallssortering lenge. Mye av svaret ligger i at forholdene først nå legger til rette for å kunne utnytte ressursene i matavfallet på en bedre måte enn som energi i forbrenningsanlegget. En del vestlandskommuner utenfor BIR har samlet inn matavfall til kompostering i lang tid, men den foretrukne behandlingsmetoden for større mengder matavfall fra befolkningsrike områder, er i biogassanlegg. I tillegg til biogass som kan benyttes som miljøvennlig drivstoff, produseres det mye biogjødsel i prosessen. Denne biogjødselen må utnyttes på en god måte for at hele behandlingen skal være en miljøvennlig løsning. Tradisjonelt har dette kun vært egnet som gjødselprodukt på kornåkre. Kornåkrer finnes det lite av her i vest og dermed har det vært lite satsing på å etablere denne type anlegg her. Frem til nå har etterspørselen ikke vært godt nok til stede for dette.
Det har heldigvis vært betydelig satsing innen utnyttelse av både biogass og biogjødsel de siste årene i hele Norge. Takket være vårt samarbeid med biogassanlegg på Jæren kan nå næringsstoffer fra matavfallet bli tatt vare på også i vår region. Vi er glade for at vi kan være med på å bygge opp denne type utnyttelse av matavfallet - også her i vest!
Hva med oss som komposterer?
Alle som komposterer må mer enn gjerne fortsette med dette om de ønsker det. Velger du å fortsatt kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din. Med det nye innsamlingstilbudet kan alle, også dem som ikke har mulighet til å kompostere hjemme, få samme fordel og viktige næringsstoffer blir ivaretatt.
Ønsker du å komme i gang med hjemmekompostering? BIR gir tilskudd til kjøp av kompostbinge til de som vil starte med det.
Om sortering
Hva skal sorteres som matavfall?
Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. En tommelfingerregel er dersom det kan spises, kan det sorteres som matavfall og dersom det er til overs etter noe vi har spist. Som for eksempel skall, fruktstein, epleskrotter og fiskebein.
- Skrell og skrotter fra frukt og grønnsaker
- Brød og bakervarer
- Fiskebein og -skinn
- Annet matavfall uten emballasje
- Egg- og nøtteskall
- Kaffefilter og -grut (bør tørke)
- Stivnet fett
Hva skal ikke sorteres som matavfall?
- Mat i emballasje
- Tyntflytende suppe/saus (kast i restavfallet - ikke avløp)
- Store kjøttbein og slakteavfall
- Hageavfall, jord og blomster
- Bleier
- Kattesand og dyreekskrementer
- Teposer (Mange inneholder plast)
- Matolje
Hvorfor kan ikke hageavfall sorteres som matavfall?
I motsetning til komposteringsanlegg så innebærer produksjon av biogass følsomme, biologiske prosesser som er tilpasset matavfall, og derfor ønsker vi ikke hageavfall her.
Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet?
Mindre fukt, gir mindre lukt og søl. Unngå tyntflytende suppe/saus, hell av væsker, og pakk fuktige matrester inn i tørkepapir før det legges i posen. Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt.
Tips: Legg gjerne et par ark med tørkepapir eller tørre brødskalker i bunnen av papirposen for å trekke til mest mulig fukt.
Les mer om hvordan du sorterer matavfall i papirpose her
Om papirposer
Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Papirposen er den eneste posetypen som er 100 % fornybar og som ikke gir noen risiko for å spre mikroplast til landbruket. Undersøkelser har vist at mikroplast spres i gjødsel til landbruket, både fra vanlig plast og bioplast. Papirposene er den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt. Det er likevel et par ting å huske på med bruk av posen, les her om hvordan du bruker papirposen riktig.
Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Trenger du flere papirposer eller en startpakke for å ta i bruk matavfallscontainere, se utleveringssteder her.
Dersom du bor i et område med bossnett, se hvor du får fatt i poser her.
Fungerer papirposer bra?
Papirposene er av den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt, men fungerer best når den ikke blir brukt til altfor vått matavfall.
Mindre fukt, gir mindre lukt og søl. Unngå tyntflytende suppe/saus, hell av væsker, og pakk fuktige matrester inn i tørkepapir før det legges i posen. Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt.
Tips: Legg gjerne et par ark med tørkepapir eller tørre brødskalker i bunnen av papirposen for å trekke til mest mulig fukt.
Les flere tips om hvordan du sorterer matavfall i papirpose her
Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet?
Bioplast er et samlebegrep for flere forskjellige typer plast, men felles for dem alle er at svært spesifikke miljøforhold kreves for at de skal brytes helt ned. I biogassanlegg kan alle typer plastposer etterlate rester som mikroplast. Vi ønsker at biogjødselen skal være fri for plast, og papirposen er dessuten den eneste posetypen som er 100 % fornybar. Det er også en fordel at papirposer gir tørrere matavfall som gir mindre søl og lukt. Papirposene er av den samme type pose som i lang tid er blitt brukt i nesten hele Sverige.
Om matavfallsspann
Hvorfor har jeg ikke fått tilbud om å bestille matavfallsspann?
Dette kan være fordi du enten bor i et sameie eller borettslag med flere enn tre boenheter og venter på en tilpasset løsning. Eller så bor du i et område hvor fremkommelighet gjør at vi ikke kan sette ut flere spann. Hovedsakelig gjelder dette i Årstad og Bergenhus.
Vi jobber fortløpende med å kartlegge og tilby innsamlingsløsninger til boliglag og i utfordrende områder der spann til hver enkelt husstand ikke er en egnet løsning.
Hva om jeg ombestemmer meg etter å ha mottatt matavfallsspann?
Dersom du ikke lenger ønsker å sortere matavfallet ditt, kan du kontakte kundesenteret og så oppretter vi en avbestilling. Spannet trenger ikke være tomt, men må bare stå lett tilgjengelig på eiendommen så blir det hentet inn i løpet av et par uker.
Hva om jeg angrer på at jeg ikke takket ja til matavfallsspann?
Angrer du på at du ikke takket ja da du fikk tilbudet på SMS, så kommer det ny mulighet. Vi tilrettelegger for ny runde påmelding områdevis, etter hvert som innsamlingsrutene utvides.
Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
En mindre beholder til matavfallet vil ikke kunne tømmes automatisk på bossbilen og da måtte renovatørene løftet denne med egen muskelkraft opp til bilen. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500 – 700 spann hver dag. Dette er derfor ikke forsvarlig ut fra HMS hensyn til renovatørene. Selv om matavfallsspannet ikke er fullt på tømmedag, må spannet tømmes hver 14. dag for å sikre kvaliteten på matavfallet til den videre behandlingen og for å redusere faren for lukt og andre ulemper.
Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?
Dersom matavfallet er veldig fuktig kan det bli grisete. Fluelarver tiltrekkes av fukt, og klarer man å holde matavfallet mindre fuktig er mye gjort. Slik forebygger du søl, og eventuell lukt og larver:
• Unngå å helle væsker i matavfallet. La tyntflytende supper gå i restavfallet. De fuktigste matrestene kan pakkes inn i litt tørkepapir før det legges i posen.
• Ikke fyll posen helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsspannet ute.
• Legg litt sagspon eller avispapir i bunnen av spannet, slik at det trekker til seg fuktighet.
• Har du rekeskall eller skalldyr-rester, oppbevar det i fryseren og kast i matavfallet før tømmedag.
Har du fulgt rådene over, men likevel fått larver i spannet? Dette gjør du:
• Legg papir dynket med salmiakk i bunnen av dunken.
• Åpne opp lokket på gløtt, ha en liten trekloss eller lignende i åpningen for å få ut fuktigheten.
• Flytt spannet til et sted den kan stå i skyggen.
Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Husk å rengjør spannet med litt grønnsåpe eller salmiakk etter tømming dersom du har hatt larver på besøk.