BIR har hatt pilotprosjekter med innsamling av matavfall i ulike boligområder både i Bergen vest, Samnanger og i deler bossnettområdet i sentrum. I løpet av 2022 vil vi tilby hjemmehenting av kildesortert matavfall fra husholdninger i alle våre eierkommuner. Dette gjøres for å utnytte avfallet på best mulig måte for miljøet og for å få de verdifulle næringsstoffene tilbake i naturens kretsløp.  

Tilbud om matavfallsspann
I løpet av året vil de fleste av BIRs husholdningskunder som har eget restavfallsspann få tilbud om et eget spann til matavfallet. Er du en av dem, vil du i løpet av dette året motta en SMS fra oss med mulighet til å enkelt melde deg på den nye innsamlingsordningen. Les mer om hjemmehenting av matavfall her.

Matavfall på returpunkt i Bergen
Bergensere som ønsker å komme i gang med matavfallssortering, kan levere matavfall til utvalgte returpunkt i Bergen kommune. Rundt 60 containere for matavfall er plassert ut i tilknytning til returpunkt for glass- og metallemballasje.
 Les om det nye leveringstilbudet for matavfall til returpunkt her.

Bor du i bossnettområdet? Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.

Vanlige spørsmål og svar om matavfall

Innhold:

Hvordan kommer jeg i gang med å sortere matavfallet mitt?
Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
Hva med oss som bor i sameie med egne spann, men som ønsker fellesløsning for matavfall?
Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Hva med oss som komposterer?
Hvorfor bør jeg sortere ut matavfallet mitt? 
Hva gjør BIR med matavfallet?
Øker renovasjonsgebyret på grunn av matavfallsstilbudet?
Koster det ikke noe å levere matavfall uansett mengde? 

Praktisk om sortering:
Hva skal sorteres som matavfall? 
Hva skal ikke sorteres som matavfall?
Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
Fungerer papirposer bra?
Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet?
Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet?
Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?

Hvordan kommer jeg i gang med å sortere matavfallet mitt?
I løpet av 2022 vil de fleste av BIRs husholdningskunder som har eget restavfallsspann få tilbud om et spann til matavfallet. Utrullingen skjer puljevis i ulike geografiske områder der huseiere i de aktuelle områdene får SMS fra oss med mulighet til å bestille spann. Takker du ja til dette, kommer vi med et matavfallsspann til deg. Du får samtidig utdelt en egen kildesorteringskurv, samt egne papirposer til å ha i denne kurven. Matavfallet vil bli hentet hver 14. dag og informasjon om tømmedager blir tilsendt etter at du har mottatt spann fra oss. 

Bor du i Bergen kommune og er ivrig etter å komme i gang, så kan du levere matavfall til utvalgte returpunkt. Les mer om dette leveringstilbudet her.

Er du bossnettkunde? De som er tilknyttet prøveprosjektet har tilgang til nedkast for matavfall som åpnes med samme bossnett-nøkkelbrikken fra BIR som brukes på øvrige nedkast. Skjermen på nedkastene i bossnettet må aktiveres før man åpner med brikken. Det er for tiden fem nedkastpunkt med matavfallsløsning: Østre Murallmenningen 1, Thormøhlens gate 5, Vinjes gate, Tollbodallmenningen og Holbergsallmenningen 11. Klikk her for informasjon om levering av matavfall til bossnettnedkast.

Hva med oss som bor i borettslag/sameie med fellesløsning?
Kildesortering av matavfall i fellesløsninger må tilpasses hva som passer best i de ulike borettslagene. Noen vil foretrekke enkeltbeholdere, større beholdere på deling, containere med eller uten ID-brikke eller nedgravde løsninger. Dette vil vi komme frem til i samarbeid med hvert enkelt borettslag etter hvert som innsamlingsruter etableres i området.

Hva med oss som bor i sameie med egne spann, men som ønsker fellesløsning for matavfall?
I første del av utrullingen tilbyr vi kunder som er registrert med et restavfall spann på 140 liter å bestille et eget spann på 140 liter til matavfallet. For enkelte sameier med individuelle avtaler kan det være hensiktsmessig ut i fra plasshensyn at de går over på en fellesløsning for matavfall. I disse tilfellene må sameie ta kontakt om at de ønsker dette og vi må registrere navn på sameie og en kontaktperson for videre oppfølging på et senere tidspunkt. Dette fordi at etablering av fellesløsninger for matavfall skjer i et eget tidsløp. Kildesortering av matavfall i fellesløsninger må nemlig tilpasses hva som passer best i de ulike borettslagene/sameiene. Noen vil foretrekke enkeltbeholdere, større beholdere på deling, containere med eller uten ID-brikke. Dette vil vi komme frem til i samarbeid med hvert enkelt borettslag/sameie etter en befaring. Det er også nødvendig da å opprette kontakt med styret for utdeling av utstyr til sortering til de som skal bruke fellesløsningen. De som får tilbud om å bestille matavfallsspann, står fritt til å gjøre det når tilbudet kommer dersom de har plass til dette ved boligen. De kan få spannet hentet inn av BIR om/når sameiet går over på en eventuell fellesløsning senere.

Hvorfor må vi bruke papirposer og ventilert kurv?
Undersøkelser har vist at mikroplast spres i gjødsel til landbruket, både fra vanlig plast og bioplast. Vi ønsker ikke at matavfall fra BIR skal bidra til dette og vil derfor bruke papirposer til matavfallet. Behandlingsanleggene foretrekker dessuten papirposer fordi de er den eneste posetype som ikke gir utfordringer på anleggene. Papirposene er den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt. Unngå likevel fuktig matavfall som sauser og supper. Det må kastes i restavfallet. Det er også viktig å ha en kjøkkenbøtte med god lufting som gjør at matavfallet tørker litt inn og eventuell lukt og andre ulemper blir redusert. Startpakke med papirposer og ventilert kurv blir utdelt av BIR når dere får tilbud om utsortering av mat.

Hvor får jeg fatt i flere papirposer?
Kurv og poser blir delt ut samtidig med spannene etter hvert som tilbudet om hjemmehenting rulles ut. Gjenvinningsstasjonene i Bergen og på Askøy har også poser. I Bergen Vest kan poser hentes på Coop Mathopen og KIWI Hetlevikåsen. Dersom du bor i et område med bossnett, kan du skaffe deg poser ved den mobile gjenvinningsstasjonen eller på Kiwi i Strandgaten. I Samnanger er posene tilgjengelig i Kiwi-butikken på Bjørkheim. Du kan også bestille poser via nettbestilling her.

Hva med oss som komposterer?
Alle som komposterer må mer enn gjerne fortsette med dette om de ønsker det, også etter det blir et tilbud om å levere matavfall. Velger du å fortsatt kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din. Dersom du fortsetter å kompostere får du mindre restavfall og dermed et lavere gebyr. Med det nye tilbudet kan alle, også dem som ikke har mulighet til å kompostere hjemme, få samme fordel og viktige næringsstoffer blir ivaretatt.

Hvorfor bør jeg sortere ut matavfallet mitt? 
Det beste for miljøet er å kutte matavinnet og redusere matavfallet. Likevel vil vi alle produsere noe matavfall. Det er mange verdifulle ressurser i matavfall, både næringsstoffer og energi, ikke bare brennverdi. BIR ønsker å ta vare på disse ressursene på beste måte. Ved forbrenning tas energien ut, men næringsstoffene går til spille. Når vi gjenvinnes matavfall i et biogassanlegg, tar vi vare på begge deler: både energi og næringsstoffer utnyttes. 

Å kutte mengden restavfall gjennom å kildesortere kan også påvirke renovasjonsgebyret. Med BIRs fleksible gebyrordning betaler du for antall ganger du setter ut restavfallsspannet.

Les mer om hvordan matavfall blir en verdifull ressurs.

Hva gjør BIR med matavfallet?
Ny teknologi gjør at vi på en god måte kan nyttiggjøre oss matavfallet vi samler inn. Den foretrukne metoden for å gjenvinne matavfall på per i dag er i et biogassanlegg. I dag finnes det ikke et egnet biogassanlegg lokalt som kan ta imot matavfall. Matavfall som samles inn, må fraktes til eksisterende anlegg. BIR ønsker et nært samarbeid med våre geografiske naboer for bruk av råvarer på Vestlandet. Fra 1. april 2022 blir matavfall fra husholdningskunder i BIR sendt til Grødaland biogassanlegg på Jæren hvor matavfallet blir benyttet til produksjon av biogass og gjødsel.

Det er også i gang prosjekter for å finne helt nye måter å utnytte matavfallet på. Et av BIRs langsiktige mål med matavfall er at næringsstoffene i matavfallet skal kunne benyttes til produksjon av mikroalger og/eller insekter, som igjen kan bli fôr til fisk i oppdrettsnæringen på Vestlandet. Behandling av matavfall lokalt på Vestlandet har en spennende fremtid. BIR har også som mål sammen med IHM å få etablere et bioprosesseringsanlegg på Voss som vil produsere både biogass og biogjødsel. Dette ligger litt lenger frem i tid, men det skjer med andre ord en betydelig satsing innenfor matavfall fremover og vi håper at så mange som mulig ønsker å levere matavfallet til oss etter hvert som flere får tilbudet. Uansett behandlingssted er det positivt for miljøet at næringsstoffer blir resirkulert og på nytt går inn i matproduksjonen og dermed tilbake i naturens kretsløp.

Øker renovasjonsgebyret på grunn av matavfallsstilbudet?
Vi har holdt gebyrene lave i mange år, og utviklingen har vært lavere enn prisutviklingen for øvrig. I 2022 er det en gebyrøkning på 15 prosent. Det handler om at vi har utviklet tjenestetilbudet, inkludert matavfall i tråd med nasjonale føringer. Renovasjonsgebyret skal dekke innsamling av alle avfallstyper BIR er pliktig å samle inn og det er kommet krav om separat utsortering av matavfall fra alle kommuner innen 2023. I forhold til den totale prisen på gebyret som hver enkelt betaler, er den beste måten å påvirke renovasjonsgebyret på fremdeles å redusere mengden restavfall. Det kan all kildesortering, også av matavfall, bidra mye til.

Koster det ikke noe å levere matavfall uansett mengde? 
Det gjøres per i dag ingen endringer i prismodellen, og det er fremdeles kun restavfallet dere betaler for. Kildesortering av ulike avfallstyper er inkludert i grunnbeløpet som hver husholdning betaler i renovasjonsavgift. Det inkluderer også kildesortering av matavfall.

Praktisk om sortering

 Hva skal sorteres som matavfall? 

  • Skrell og skrotter fra frukt og grønnsaker
  • Brød og bakervarer som ikke kan spises
  • Annet matavfall uten emballasje
  • Fiskebein og -skinn
  • Mindre bein
  • Eggeskall
  • Kaffefilter og -grut (bør tørke)

Hva skal ikke sorteres som matavfall? 

  • Plast- og bioposer
  • Mat i emballasje
  • Flytende rester som supper og sauser (må i restavfallet - ikke avløp)
  • Store kjøttbein og slakteavfall
  • Hageavfall, jord og blomster
  • Bleier
  • Kattesand og dyreekskrementer
  • Engangskrus og -bestikk
  • Teposer (Mange inneholder plast)

Kan jeg få en liten beholder til matavfallet i stedet for en 140 liters spann?
En mindre beholder til matavfallet vil ikke kunne tømmes automatisk på bossbilen og da måtte renovatørene løftet denne med egen muskelkraft opp til bilen. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500 – 700 spann hver dag. Dette er derfor ikke forsvarlig ut fra HMS hensyn til renovatørene. Selv om matavfallsspannet ikke er fullt på tømmedag, må spannet tømmes hver 14. dag for å sikre kvaliteten på matavfallet til den videre behandlingen og for å redusere faren for lukt og andre ulemper.

Fungerer papirposer bra?
Papirposene er av den samme type som i årevis er blitt brukt i store deler av Sverige. Den er spesiallaget til matavfall og tåler en god del fukt, men fungerer best når den ikke blir brukt til veldig fuktig matavfall som sauser og supper. Når du bruker en kjøkkenbøtte med god lufting (dette får du av BIR) tørker matavfallet inn og det blir mindre lukt.

Hvorfor kan vi ikke heller bruke bioposer til matavfallet? 
Undersøkelser har vist at mikroplast spres i gjødsel til landbruket, både fra vanlig plast og bioplast. Vi ønsker ikke at matavfall fra BIR skal bidra til dette og vil derfor bruke papirposer til matavfallet. Behandlingsanleggene foretrekker dessuten papirposer fordi de er den eneste posetype som ikke gir utfordringer under behandling på anleggene. Papirposene er av den samme type pose som i lang tid er blitt brukt i nesten hele Sverige.

Hva gjør jeg for å unngå at det lukter av matavfallet? 
Unngå å kaste altfor fuktig matavfall som sauser og supper i posen. Kast dette i restavfallet. Samtidig vil bruk av kjøkkenbøtter med god lufting medføre at matavfallet tørker noe inn og som igjen reduserer faren for lukt og andre ulemper. Bruk kurven med luftehull som du får av BIR, eller tilsvarende. Ikke legg matavfall i en lukket beholder på kjøkkenet. En lukket beholder gjør at matavfallet begynner å råtne raskt og avgir lukt. 

Tips: Legg gjerne et par ark med tørkepapir i bunnen av papirposen for å trekke til mest mulig fukt.

 

 

Hva gjør jeg for å unngå at matavfallsspannet utenfor blir grisete?

Dersom matavfallet er veldig fuktig kan det bli grisete. Fluelarver tiltrekkes av fukt, og klarer man å  holde matavfallet mindre fuktig er mye gjort.

Slik forebygger du søl, og eventuell lukt og larver:

 - Unngå å helle væsker i matavfallet. La sauser og supper gå i restavfallet.
 - Ikke fyll posen helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsspannet ute.
 - Legg litt sagspon eller avispapir i bunnen av spannet, slik at det trekker til seg fuktighet.
 - Har du rekeskall eller skalldyr-rester, oppbevar det i fryseren og kast i matavfallet før tømmedag.

Har du fulgt rådene over, men likevel fått larver i spannet? Dette gjør du:

- Legg papir dynket med salmiakk i bunnen av dunken.
- Åpne opp lokket på gløtt, ha en liten trekloss eller lignende i åpningen for å få ut fuktigheten.
- Flytt spannet til et sted den kan stå i skyggen. 

Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Husk å rengjør spannet med litt grønnsåpe eller salmiakk etter tømming dersom du har hatt larver på besøk.

 


 

Kontakt oss