Vi kan begynne med det som de fleste lurer oftest på, nemlig sortering av plastemballasje. Her er det en regel som gjelder: Det er kun emballasje som skal sorteres i returordningen. Emballasje vil si plast som er brukt til å pakke inn matvarer eller andre produkter. Derfor må gjenstander i plast som ikke er brukt til emballasje som for eksempel tannkoster, akebrett legoklosser, kulepenner og lignende, i stedet kastes som restavfall.

Den andre regelen når det gjelder plast, er at plasten kun kan bestå av ren plast. En del emballasje, som for eksempel chipsposer, har et aluminiumsbelegg på innsiden. Dette gjør kvaliteten for dårlig til å kunne gjenvinnes og må også kastes som restavfall. Trikset er å se på innsiden av kaffe- og snacks/chipsposer. Er innsiden hvit: da er posen laget i ren plast og kan sorteres. Er den sølvfarget, så kan den ikke det.

Må kastes som restavfall:

  • Plast som ikke er emballasje
  • Skitten plastemballasje
  • Plastemballasje med papir eller aluminiumsbelegg
  • Stroppebånd
  • Netting av plast
  • Isopor

Mange produsenter er heldigvis flinke til å merke emballasjen, så se etter ikonet for plast når du er usikker.

Og hvor ren skal plasten være?

Mye av plastemballasjen er ren nok når den er tom. En salamipakke trenger du for eksempel ikke å skylle selv om den fortsatt er litt fettete. Rømmebegre, ketsjupflasker og lignende bør derimot skylles tom for rester. Med kjøttdeigemballasje holder det ofte å bare fjerne den svampaktive biten under kjøttdeigen. Synlige matrester bør skrapes av i restavfallet, slik at du unngår å skylle store mengder matrester i avløpet. Plasten bør være såpass ren at den ikke vil begynne å lukte vondt under kjøkkenbenken. Bruk kaldt vann! Dersom alle bruker varmt vann for å rengjøre emballasjen er det lite miljøvennlig. Ps: du trenger ikke å fjerne fastlimte etiketter, da disse forsvinner i gjenvinningsprosessen. 

Det meste av papp, papir og drikkekartong kan sorteres som papiravfall Det finnes derimot noen unntak som har for dårlig kvalitet eller for lite papirfibre til å kunne brukes i ny papirproduksjon.

Må kastes som restavfall:

  • Pappkrus - og tallerkener
  • Steke- og matpapir                                                                           
  • Eggekartong
  • Innbundne bøker (med hard perm)
  • Glanset gavepapir
  • Servietter og tørkepapir
  • Suppe- og krydderposer i papir med aluminiumsfilm på innsiden

 

Du må også passe på at du river av plast fra for eksempel pappesker med vindu eller brødposer med plast. Papirfabrikken ønsker ikke plastrester på anlegget.

For glass- og metallemballasje gjelder samme regel som for plastsortering: ordningen gjelder for kun emballasje. Innpakning til matvarer og produkter. Det inkluderer også aluminiumsfolie og telyskopper. Det er bare emballasje som kan leveres til glasscontainere. Det betyr at dersom du har vinglass eller et knust sminkespeil så må dette kastes i restavfallet.

Alt metall kan for øvrig gjenvinnes, men gjenstander i metall som ikke er emballasje for eksempel stekepanner, sakser, hammere og lignende metall gjenstander må levere til gjenvinningsstasjon som metall.

Farlig avfall er alle stoffer som inneholder miljøgifter. Her må du se etter faresymboler. Vi snakker her om rester av for eksempel maling, olje, tennvæske osv. Når emballasjen er helt tom, er det i de fleste tilfeller ikke lenger nødvendig levere det som farlig avfall med mindre det er snakk om emballasje merket akutt giftig, oksiderende, gass under trykk, eksplosjonsfarlig, brannfarlig, eller kroniske helsefare. Det vil si at for eksempel ønsker vi at alle spraybokser med flammesymbol (eksplosjonsfarlig) sorteres som farlig avfall selv om de er tom.

Dette leverer du til gjenvinningsstasjon.

Elektronikk er noe av det enkleste å sortere, da regelen er lett: Alt som har gått på strøm eller batteri er EE-avfall som må leveres tilbake til forhandler eller til gjenvinningsstasjon.

Sjekk ut vår sorteringsguide!

Er du i tvil, kan du søke opp ulike typer avfall i vår sorteringsguide.