Alle kunder som har eget papirspann kan leveres plast i BIRs plastsekk som settes ut på samme tømmedag som papir. En rull med sekker til plast kan hentes gratis i alle våre miljøparker og i de fleste dagligvarebutikker. Har ikke din nærbutikk i sekker når du spør, kan du be dem bestille inn fra hovedlageret sitt.
Finn dine tømmedager
Noen leverer plastavfall til fellesløsninger som flere benytter. Ta kontakt med kundesenteret for henvendelser om henting i borettslaget/sameie. Har du ikke egen plastinnsamling der du bor, kan du bruke adressesøket for å finne returpunkt for plast. Bor du i et borettslag eller sameie som ikke har plasthenting, ta kontakt med styret for å be om dette.
Ja takk
- Emballasje i ren plast som har vært brukt til å pakke inn matvarer og andre produkter (f.eks : pålegg, ketchup, rømme, kjøttdeig, sjampo, tøymykner, grønnsåpe osv)
- Plastposer og -folie
- Bobleplast
Nei takk
- Plast som ikke er emballasje
- Skitten plastemballasje
- Plastemballasje med papir eller aluminiumsbelegg
- Stroppebånd
- Vedsekker
- Isopor
Plastemballasjen må være ren
Mye av plastemballasjen er ren nok når den er tom. En salamipakke trenger du for eksempel ikke å skylle selv om den fortsatt er litt fettete- Rømmebegre, ketsjupflasker og lignende bør derimot skylles tom for rester. Synlige matrester bør skrapes av i restavfallet, slik at du unngår å skylle store mengder matrester i avløpet. Bruk kaldt vann! Dersom alle bruker varmt vann for å rengjøre emballasjen er det lite miljøvennlig. Ren plast er viktig for at plasten skal kunne gjenvinnes til nye produkter. Plasten bør være såpass ren at den ikke vil begynne å lukte vondt under kjøkkenbenken.
Hva skjer med plasten?
Plastemballasjen BIR samler inn, blir fraktet til vårt anlegg på Lønningen i Fana der vi presser den sammen til baller slik at den skal ta minst mulig plass under transport. Etter dette blir plasten hentet av Grønt Punkt Norge som er ansvarlig for gjenvinning av all plastemballasje i hele Norge. De kjører den til sorteringsanlegg i Sverige, Finland eller Tyskland. Når plastemballasjen fra husholdninger kommer til sorteringsanlegget blir den først sendt gjennom et mekanisk sorteringsanlegg hvor den ved hjelp av tromler, sikter og ikke minst infrarød teknologi blir finsortert i ulike plastkvaliteter. Mange har sikkert hørt betegnelsene PET, PP, HDPE og LDPE. Dette er forskjellige typer av plastmateriale som må skilles før det kan materialgjenvinnes.
Når plasten har blitt sortert etter kvalitet blir det sendt videre til materialgjenvinning. På gjenvinningsanleggene går plasten gjennom en større prosess med vasking, nedsmelting og blir tilslutt et granulat eller flakes. Det er denne råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter og erstatter jomfruelig plast.
Resirkulert plast kan bli til nytt plastråstoff som blir solgt videre. Foreløpig er det begrensninger for å bruke gjenvunnet plast i produksjon av ny emballasje som beskytter mat, men i for eksempel bæreposer, hagemæbler, rør og plastkasser blir den ofte brukt til. På grønt punkt sine sider, kan du lese enda mer om denne prosessen: https://www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger.
Miljøgevinst
Plast er fremstilt av olje - en ressurs som ikke er fornybar. Til produksjon av ett tonn plast trengs ett tonn olje eller gass som råstoff, og ett tonn olje som energi. Ved å gjenvinne ett tonn plast, spares to tonn olje og ett tonn CO2.
Ofte stilte spørsmål om plastsortering
Kan ikke svart plast gjenvinnes?
Svart plast er vanskelig å gjenvinne. Svart emballasje er farget med carbon black, en farge som ikke reflekterer lys og derfor ikke kan leses av sorteringsmaskinene. Men ikke all svart farge er carbon black, og derfor er det noen få svarte emballasjer som maskinene klarer å lese. Noen produsenter erstatter nå carbon black med en svart farge som reflekterer mer lys og dermed kan leses. Det er ikke mulig for forbrukeren å se hvilken som er carbon black eller ikke, så det er derfor ingen garanti på om den sorte plasten du leverer som plast faktisk blir gjenvunnet.
Hvorfor kan ikke tannkoster og ting i plast sorteres?
Den nasjonale innsamlingsordningen for plast gjelder kun for plastemballasje da ordningen er finansiert av emballasjeprodusentene. Gjenstander laget av plast, som akebrett, tannkost og lignende må derfor kastes som restavfall.
Kan ikke kaffe- og chipsposer gjenvinnes lenger?
Sortering av slik emballasje avhenger av materiale fordi ikke alle kaffe- og chipsposer er like. Noen er laget av plastlaminater, mens andre er sammensatt av aluminium/plast- eller papir/plast-laminat. Ingen av disse er gjenvinnbare. Tidligere ble alle kaffe- og chipsposer sortert som plastemballasje for å gjøre det enkelt for forbrukere. Nå er kvalitetskravene økt, noe som er bra med tanke på at det er unødvendig å frakte emballasje til Tyskland som ikke kan gjenvinnes, når den med fordel kan energiutnyttes lokalt. Tommelfingeregelen er å se etter sølvfargen. Kaffe- og chipsposer som har aluminiumsfarge på innsiden, kan du se ikke er i ren plast og må kastes som restavfall. Også poser, som Polly peanøtter, med rød utside og hvit innside, har et aluminiumslag imellom plastlagene, og er dessverre ikke gjenvinnbar emballasje (ofte kan du se aluminiumen i skjøter og sveiser, eller om du river litt i emballasjen).
Hvorfor er det ikke spann til plasten?
Det er flere grunner til at det brukes sekk til plasten. Med gjennomsiktig sekk kan renovatørene sjekke at det ikke er annet avfall eller for skitten plast i sekken. Plast i spann vil også kunne sette seg fast i spann og kunne bli vanskelig å få ut under tømming. I tillegg gjør plastsekk innsamlingen mer effektiv og du kan sette ut flere sekker etter behov. Spann har mer begrenset plass. Er vær og vind en utfordring, er oppfordringen fra renovatørene er å sette den mest mulig i le imellom to spann, alternativt inn til vegg eller gjerde.
Ødelegger det ikke miljøregnskapet å sende plasten til resirkulering i utlandet?
Når vi frakter emballasje til videre behandling og materialgjenvinning utnytter vi transportubalansen vi har i Norge, ved at vi importerer mer enn vi eksporterer. Grønt Punkt bruker returtransport som ellers ville kjørt tom tilbake til Europa. I tillegg velger vi i stor grad tog framfor bil på de sentrale strekningene. Miljøbelastningen ved å frakte plastemballasje til gjenvinning er derfor liten i forhold til miljønytten.
Er det noe vits i å sortere plastemballasje siden mye emballasje er vanskelig å resirkulere?
Det har den siste tiden blitt satt fokus på ulike problemer knyttet gjenvinning av plastemballasje, men heldigvis jobbes det nå mye med å forbedre markedet for gjenvunnet plast. På Grønt Punkt sine sider kan du lese en artikkel som belyser både utfordringene og løsningene: https://www.grontpunkt.no/nyhet/sammen-maa-vi-oeke-resirkuleringen/ Til tross prosesstap i resirkuleringsstrømmen, så er det faktisk slik at i sorteringsanleggene er et viktig steg mot materialgjenvinning og de ønsker gode råvarer å jobbe med. Det er skjerpet krav til kvalitet, spesielt for emballasje som er sammensatt av ulike materialer - som kaffe- og chipsposer med aluminiumsbelegg på innsiden eller papirbelegg på utsiden. Slik plast må kastes som restavfall slik at det kan energigjenvinnes lokalt fremfor i utlandet. Hovedregelen for plastsortering ellers, er at all plastemballasje skal sorteres. Det er nemlig veldig vanskelig for vanlige forbrukere å gjøre denne vurderingen med det blotte øye. Vårt råd er derfor at vi fortsetter å kildesortere plastemballasje slik at vi setter nødvendig press på emballasjeprodusenter, myndigheter og gjenvinningsmarkedet for plast for å sikre god, fremtidig teknologi og kapasitet for gjenvinning av plast.