Ofte stilte spørsmål om matavfall

Kravet om matavfallssortering følger av avfallsforskriften § 10a-5. Denne forskriften pålegger kommunene å etablere flere henteordninger, blant annet for matavfall. Målet er å sørge for bedre utnyttelse av ressurser og økt materialgjenvinning.

For noen år siden fikk mange husholdninger med eget restavfallsspann tilbud om å bestille matavfallsspann på frivillig basis. Nå innføres dette som en standardordning for alle husholdninger.

Arbeidet skjer trinnvis. For tiden innføres henteordningen i Bergen og Bjørnafjorden. Kvam, Fusa, Osterøy og Vaksdal vil få ordningen i løpet av 2026.

Dersom du ikke fikk tilbud da ordningen var frivillig, kan det være fordi du bor i borettslag eller sameie med fellesløsning vi ennå ikke har kommet til, eller i områder der fremkommelighet gjør at vi må tilpasse løsningene. Vi jobber fortløpende med å finne gode løsninger også her.

Ja. Naboer kan gå sammen om å dele spann hvis de ønsker det. Ett matavfallsspann har som regel kapasitet nok til to eller flere husholdninger. Deling er frivillig og avtales mellom naboene. Blir dere enige om plassering og ansvar, kan dere sende inn et skjema til oss med ønske om deling. 

For sameier er det en fordel om styreleder tar kontakt med kundesenteret dersom dere ønsker en fellesløsning.

Nei. All kildesortering er inkludert i grunngebyret. Det er bare restavfall som koster ekstra. For de fleste vil mer sortering bety mindre restavfall og dermed lavere gebyr. Papirposer er også gratis å hente på butikk eller i miljøparker.

Matavfall er alt avfall som oppstår når du lager og spiser mat, som skrell, skall og matrester. Se hva som skal og ikke skal sorteres som matavfall

NB! hageavfall ikke skal sorteres sammen med matavfallet. I motsetning til komposteringsanlegg så innebærer produksjon av biogass  følsomme, biologiske prosesser som er tilpasset matavfall, og derfor ønsker vi ikke hageavfall her.

Alle som komposterer må mer enn gjerne fortsette med dette om de ønsker det. Kompostering er en godkjent sorteringsløsning og en gyldig grunn for å reservere seg mot matavfallsspann. Velger du å fortsatt kompostere hjemme, lager du mindre restavfall og får verdifull jord til hagen din.

Spannet har samme størrelse og utforming som andre spann for at det skal kunne tømmes maskinelt på renovasjonsbilene. Mindre beholdere må løftes manuelt, noe som ikke er forsvarlig for renovatørene. Spannet bør alltid tømmes hver 14. dag for å sikre god kvalitet på matavfallet og redusere lukt.  Det er derfor ikke meningen at spannet skal fylles. Noen få poser i løpet av 14 dager er helt i orden.

Papirposer er 100 prosent fornybare og gir ikke risiko for mikroplast i landbruket. Posene er spesiallaget for matavfall og tåler fukt. Når du trenger flere poser, får du dem i de fleste dagligvarebutikker og i miljøparkene. Les her om hvordan du bruker papirposen riktig. 

Det innsamlede matavfallet sendes til Voss og behandles i BIRs biogassanlegg, der det blir til biogass og biogjødsel – verdifulle ressurser som gir fart på hjulene og liv til jorden. Les mer om biogassanlegget her

Den viktigste grunnen til å kildesortere matavfallet er av hensyn til miljøet. Biogassproduksjon gjør at energi- og næringsinnhold utnyttes optimalt. Kildesortering er bra for både miljø og lommebok. Matavfallssortering vil for de fleste redusere mengden restavfall, og dermed gi et lavere gebyr siden matavfall er inkludert i renovasjonsgebyret på lik linje med annet kildesortert avfall.

Biogassanlegget for matavfall ønsker ikke blomster og potteplanter i behandlingsprosessen, for biogjødsel er jordforbedringsprodukt som skal inngå i produksjon til mat for mennesker. Planter og blomster kan inneholde sprøytemidler og stoffer som er ikke er egnet i denne type gjødsel for jordbruk. Blomster og jord må derfor kastes som restavfall, ikke matavfall.