Biogassanlegget er åpnet

En epleskrott og litt kaffegrut blir til miljøvennlig drivstoff, næringsrik jord og gir avfallshåndteringen et lavere klimaavtrykk. Åpningen av det nye biogassanlegget på Voss viser hvordan summen av små bidrag fra mange blir til store ressurser.
Alt matavfall fra BIR-området behandles nå på Voss. 15. desember var det offisiell åpning av biogassanlegget på Bjørkemoen.
– Anlegget markerer et stort steg videre i vår satsing på sirkulær ressursutnyttelse og klimavennlige løsninger. Matavfallet fra våre kunder blir sammen med husdyrmøkk fra bøndene på Voss omdannet til fornybar biogass og næringsrik biogjødsel. Slik skaper vi et regionalt kretsløp der energi og næringsstoffer utnyttes bedre enn før, sier Borghild Lekve, konsernsjef i BIR.


Strategisk viktig satsing
I 2023 vedtok BIR at det skulle bygges et biogassanlegg på Voss.
– Initiativet til å bygge biogassanlegg oppsto gjennom et samarbeid mellom daværende Indre Hordaland Miljøverk (IHM) og BIR. BIR ønsket å bli større og få inn mer restavfall til forbrenningsanlegget i Rådalen, og IHM hadde lenge ønsket å bygge et biogassanlegg på Voss, men hadde for lite matavfall. Vi så mange stordriftsfordeler, og IHM ble fusjonert inn i BIR. Ved å bygge biogassanlegg på Voss og kombinere matavfall og husdyrmøkk, kan biogjødsel gå direkte tilbake til bøndene, forteller Lekve.
Øyvind Birkeland er driftssjef for biogassanlegget.. Han kom fra stillingen som leder for miljø og utvikling i BIR Voss Hardanger (tidligere IHM). Birkeland forteller at byggingen har gått etter planen:
– Byggearbeidet startet sommeren 2024, med LAB Entreprenør som totalentreprenør. Finske Biovoima Oy har levert prosessanlegget – de leverer fremtidsrettede og innovative løsninger, og vi har spesielt vektlagt at de kan produsere høyverdig biogass og at biogjødselen skal være renere enn kravet i dagens regelverk. Vi har hatt god dialog med begge entreprenører, og i oktober var 18 måneder med byggetid ferdig og anlegget gikk inn i oppstartsfasen. Anlegget mottok sine første lass med husdyrgjødsel i november og startet forsiktig med mottak av matavfall allerede i desember. I løpet av 2026 vil vi fullføre oppstart og prøvedriftsperioden.
Med på laget har Birkeland tre nye medarbeidere.
– Fra høsten 2025 fikk anlegget tre operatører som er godt i gang med arbeidet. Dette er dyktige fagfolk som utgjør et verdifullt tilskudd til BIR.
Biogassanlegget er en strategisk viktig satsing for BIR, og i tråd med vår visjon om at vi sammen gir bosset ny verdi.
– Det som tidligere ble sett på som avfall, får nå verdi – for kunder, landbruket og regionen. Biogassanlegget er det største enkeltstående miljø- og klimatiltaket i regionen i 2025. Det er det første i sitt slag på Vestlandet som kombinerer matavfall med husdyrmøkk som innsatsfaktorer. Det er klimanøytralt, reduserer behovet for transport av avfall ut av regionen, og bidrar til utslippskutt både gjennom energiproduksjon og ved å erstatte produkter med høyere klimaavtrykk, sier Lekve.
Lønnsom investering
Et godt samarbeid mellom LAB Entreprenør, Biovoima Oy og egne fagmiljøer har ført til at anlegget er levert på tid og innenfor kostnadsrammen på 370 millioner kroner. Enova har støttet prosjektet med 23 millioner kroner – et viktig bidrag og en anerkjennelse av prosjektets klimaeffekt.
– Kostnaden med å håndtere matavfallet fordeles mellom husholdningene og inntekter fra behandling av matavfall fra andre renovasjonsselskaper og husholdningslignende matavfall fra næringsaktører. Alle BIRs eierkommuner er med og bidrar, og vi vil at innbyggerne skal kjenne til og føle stolthet og glede over vår felles investering og den felles nytten vi får av anlegget. Mens matavfallet tidligere ble sendt til Jæren for å bli til biogass, blir biogassen nå mer kortreist, og dermed et miljømessig bedre produkt, forteller Lekve.
Etter fjerde driftsår forventes anlegget gå i pluss, noe som var et godt grunnlag for investeringen.
Fra matavfall og husdyrmøkk til biogass og biogjødsel
I løpet av 2024 og 2025 har BIR jobbet intensivt med å innføre henteordninger for matavfall. Dette har ført til en jevn økning i innsamlet mengde, og når utsettingen av matavfallsspann er ferdig, forventes det rundt 15 000 tonn matavfall årlig.
– Selv små mengder matavfall fra hvert hjem blir til store ressurser når alle bidrar – selv den minste epleskrott teller, sier Lekve.
Anlegget skal produsere biogass tilsvarende 28 GWh årlig. Størstedelen vil gå til kollektivtrafikk i regionen, blant annet gjennom avtale med Redo Biosolutions. Vi har også ambisjon om å bruke biogass til egne kjøretøy etter hvert som vi skifter ut bilparken.
I tillegg til biogass, vil anlegget produsere ca. 40 000 tonn flytende biogjødsel og 6 000 tonn fast biogjødsel. Samarbeid med lokale bønder er avgjørende – både for å få inn husdyrmøkk som innsatsfaktor, og for salg av biogjødselen. For å styrke dette samarbeidet, ble Voss Biogjødselforum opprettet i 2024. Forumet skal ivareta bøndenes interesser og sikre effektive avtaler om levering av husdyrgjødsel og distribusjon av biogjødsel.
– Vi får avsetning både på biogassen og biogjødselen. Den flytende biogjødselen går tilbake til bøndene på Voss, som erstatning for husdyrmøkken de bruker i dag, og den faste vil inngå som gjødselskomponent i jordproduksjon. Dette er et godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis – ressursene brukes flere ganger, og verdien øker gjennom prosessen.
Papirposer sikrer ren biogjødsel
Anlegget har fått tillatelse til å behandle matavfall innsamlet i både papir- og bioplastposer.
– Papir er hundre prosent nedbrytbart, og det gjør gjødselen miljøvennlig og helt uten mikroplast. Det er trygt både for naturen og for maten vi spiser, sier Lekve.
I BIR-området sorterer alle kundene matavfall i papirposer, men anlegget skal også ta imot matavfall fra andre selskaper, hvor det sorteres i bioplastposer.
– Forbehandlingsanlegget vårt på Voss kan håndtere en gitt mengde plast og ta dette ut, men det er viktig at flest mulig bruker papirposer.
Lokalt samarbeid
Biogassanlegget er en sentral del av en større biopark på Bjørkemoen – et sirkulært knutepunkt for biologiske ressurser, der industri, teknologi og biologi møtes.
Sammen med Voss herad har BIR etablert Voss Virka, som fremmer bioparken og er en drivkraft også for nyetableringer. I dag holder Invertapro og Voss Microz til der.
Det jobbes også sammen med Voss herad og Bjørke Sandtak om boring etter grunnvarme, som vil kunne bidra positivt til biogassanlegget og andre aktører i parken. Flere aktører har vist interesse for å delta i utviklingen i bioparken.
– Dette viser at vi får til mye når ulike aktører trekker i samme retning – fra avfallsbransjen til landbruk, kommune, fylke og næringsliv – og vi ønsker flere aktører velkomne, sier Lekve.
Slik fungerer anlegget
Anlegget baserer seg på omtrent en tredel matavfall og to tredeler husdyrmøkk. Husdyrmøkk stabiliserer prosessen og fungerer samtidig som prosessvann, slik at det ikke er nødvendig å tilsette rent vann. I råtnetanken brytes matavfall og husdyrmøkk ned uten oksygen. Dette danner metangass som renses og foredles videre til biogass.
Biogassen som produseres, egner seg godt som drivstoff for tyngre kjøretøy, og det er etablert en lokal fyllestasjon slik at gassen kan brukes i regionen. Biogass regnes som klimanøytral siden karbonet fra CO2 går tilbake i plantenes eget kretsløp, nedbrytningen skjer uten metanutslipp, og biogassen samtidig erstatter fossile energikilder.
Etter nedbrytningen får vi biogjødsel som separeres i en flytende og en fast del som begge brukes som gjødsel. Biogjødsel fra biogassanlegg har mer stabilt næringsinnhold enn ubehandlet husdyrgjødsel, den lukter mindre og næringen tas lettere opp av plantene. Samtidig reduserer den behovet for kunstgjødsel, som krever mye energi å produsere og bygger på fosfor fra ikke-fornybare gruver. Slik får bøndene et kortreist og mer miljøvennlig alternativ.
Prosessen
- Matavfallet behandles i en trommel som skiller matavfall fra eventuell plast og andre fremmedelementer.
- Matavfallet blandes med husdyrmøkk og hygieniseres, som betyr at blandingen varmes opp for å fjerne smittestoffer.
- I reaktoren skjer en nedbrytning uten oksygen og det dannes biogass som består av CO2 og metan.
- Metanen skilles ut, konsentreres og brukes som drivstoff til blant annet busser og lastebiler.
- Etter nedbrytningen får vi en næringsrik biogjødsel som kan brukes som gjødsel i landbruket til å dyrke ny mat.
«– BIRs satsing på å bidra til utvikling av sirkulære verdikjeder er helt uvurderlig. At en stor offentlig aktør går foran og legger til rette for at andre aktører – både små, mellomstore og større – kan bli en del av verdikjedene, er avgjørende for omstillingene til et mer sirkulært næringsliv. Koblingen mellom landbruk og industri, mellom storbyen Bergen og landbruket på Voss, rigger for en bedre utnyttelse av bioressursene i regionen. Det er hardt arbeid, men sammen står vi sterkt.
– Voss Virka
«Biogassanlegget er meir enn eit bygg. Det er ein nøkkel inn i framtida med utsleppskutt, lokal verdi-skaping og tettare samarbeid mellom næringar. »
– Fylkesordfører Jon Askeland
«Dette er meir enn energi. Det er nye arbeidsplassar, det er styrking av landbruket, og det er starten på ein sirkulær næringsklynge der restprodukt blir ressursar. Anlegget er eit bevis på at når me tør å tenkja stort og samarbeida godt, kan me skapa løysingar som både gjer nytte for lokalsamfunnet og peikar veg for heile regionen. Me tar steg som gjer framtida lysare – ikkje berre for oss, men for generasjonane som kjem.
– Ordfører Tonje Såkvitne