Årsrapport 2025

Miljøinformasjon

Klimaendringer

I 2025 har BIR videreført arbeidet med å redusere klimapåvirkning, sikre et effektivt og rent energiforbruk og styrke tilpasningen til klimaendringene. Som Vestlandets største aktør innen avfallshåndtering har BIR både et betydelig klimaavtrykk, samtidig som god håndtering av ressursene i avfallet bidrar til utslippsreduksjoner for samfunnet.

Arbeidet med å realisere karbonfangst ved forbrenningsanlegget i Rådalen er det viktigste klimatiltaket, og i 2025 ble konseptstudien ferdigstilt, samtidig som forprosjektet ble videreført og arbeidet med rammevilkår og finansiering intensivert. Gjennom 2025 økte andelen fossilfrie kjøretøy og maskiner i konsernet. Åpningen av biogassanlegget på Voss markerer et viktig steg for både utslippsreduksjoner og sirkulære ressursstrømmer.

 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I analysen av dobbel vesentlighet ble det identifisert at BIR har vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til alle de tre bærekrafttemaene innenfor klima – redusere klimapåvirkning, energi og tilpasning til klimaendringene.

Redusere klimapåvirkning
Samfunnet står midt i en natur- og klimakrise, og det haster å finne løsninger som reduserer utslipp. BIR har et betydelig klimaavtrykk fra avfallshåndteringen, men har også mulighet til å redusere påvirkningen og bidra til en mer bærekraftig avfallshåndtering.

Effektivt og rent energiforbruk
Den pågående energiomstillingen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder. BIR kan spille en positiv rolle ved å optimalisere energiproduksjonen og øke andelen fornybar energi i egen drift.

Håndtere klimaendringene
Økende klimagassutslipp medfører økt klimarisiko for BIR, både gjennom strengere reguleringer og fysiske konsekvenser som påvirker driften. Med virksomhet spredt over Vestlandet og en transportintensiv drift, er selskapet særlig sårbart for klimaendringer. For å møte disse utfordringene må BIR ha god innsikt i risikoene og iverksette målrettede tiltak for å redusere både klimapåvirkning og sårbarhet.

 

Tilnærming og strategi

I BIRs konsernstrategi (2025–2030) er det fastslått at BIR skal være en pådriver i overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette innebærer både å redusere utslipp fra egen drift og å påvirke vår verdikjede. For å sikre en strukturert tilnærming til utslippsreduksjon vil BIR utvikle en helhetlig omstillingsplan for konsernets karbonavtrykk.

En sentral satsing i strategiperioden er etablering av karbonfangstanlegg i Rådalen, samtidig som BIR utreder markedsmuligheter for bio-CO2 fra biogassanlegget på Voss.

Konsernstrategien slår fast at BIR skal ha fossilfri drift innen 2030. Alle nye kjøretøy og maskiner skal derfor være fossilfrie, og etableringen av et biogassanlegg vil sikre fossilfritt drivstoff til både egen bilpark og eksterne kunder. Samtidig vil BIR jobbe for å redusere utslipp fra eksisterende biler og maskiner.
For å styrke klimaansvaret vil BIR stille tydelige bærekraftskrav i alle innkjøp og aktivt påvirke leverandører for å fremme mer bærekraftige løsninger. Dette inkluderer et rammeverk for bærekraftige innkjøp, tett leverandøroppfølging og å sikre etterlevelse av krav.

BIR er Bergens største energiprodusent og mener at utnyttelsen av energibærerne i avfallet må få en sentral rolle i det lokale og nasjonale beredskapsarbeidet. Fjernvarmen er et energidistribusjonsnett, uavhengig av strømnettet. BIR mener at dette bedrer beredskapen i Bergen og at økt satsing på energibærere som brukt biomasse og rester fra skogsindustri vil øke beredskapen i årene fremover. BIR ønsker å bidra til dette dersom rammebetingelsene gjør det mulig.

 

Tiltak

Karbonfangst ved forbrenningsanlegget
BIRs avfallsforbrenningsanlegg er i dag Bergen kommunes største enkeltstående utslippspunkt for CO2. Samtidig er forbrenning en nødvendig behandlingsmetode for store deler av avfallet som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. For å redusere utslippene varig og betydelig, er etablering av karbonfangst med permanent lagring avgjørende.

BIR har de siste årene arbeidet målrettet for å realisere karbonfangst ved forbrenningsanlegget i Rådalen. I 2024 mottok BIR Enova-støtte på 28 millioner kroner til et forprosjekt med mål om å fange om lag 100 000 tonn CO2 årlig, tilsvarende den fossile andelen av anleggets utslipp. Forprosjektet varer til våren 2026.

I 2025 videreutviklet BIR arbeidet med særlig vekt på finansiering, rammevilkår, tekniske løsninger og avklaringer knyttet til tomt for et fremtidig karbonfangstanlegg. Våren 2025 ble prosjektets konseptstudie ferdigstilt. Studien beskriver i detalj hvordan et karbonfangstanlegg kan knyttes til eksisterende infrastruktur, inkludert uttakspunkt for røykgass, tilgjengelige damplinjer, kapasitet i strømforsyningen, grunnforhold og prosessmodellering.

Det ble også jobbet videre med forretningsmodeller. Markedet for salg av biogene kvoter (CO2 fanget og lagret fra biogene kilder) utviklet seg markant i 2025 og kan gi viktige inntektsstrømmer for et fremtidig anlegg.

I 2025 ble arealet planlagt for karbonfangst godkjent etter politisk behandling. En påfølgende klageprosess løper inn i 2026 før endelig avklaring kan forventes.

Planen var å lyse ut konkurranse for anskaffelse av karbonfangst-anlegget i 2025. På grunn av mangelfulle rammevilkår – særlig fravær av nødvendig statlig finansieringsstøtte – besluttet BIR å utsette utlysningen i påvente av en hensiktsmessig finansieringsordning. Prosjektet er midlertidig pauset, og sluttfasen er brukt til å sikre en effektiv oppstart når rammebetingelsene foreligger. Det Enova-støttede forprosjektet avsluttes våren 2026, men BIR vil fortsatt følge opp kritiske aktiviteter, særlig arbeidet med å påvirke rammevilkår og sikre finansiering.

Samtidig deltar BIR i flere EU-søknader relatert til forskning på karbonfangst. SHEETS-prosjektet (Sorbent based processes for highly efficient and compact CO2 Capture) har gått i hele 2025 og utvikler karbonfangstteknologi som er mer effektiv og kompakt.

Måling av CO2-sammensetningen ved forbrenningsanlegget
Fra desember 2024 har vi målt andel av fossil og biogen CO2 kontinuerlig på forbrenningsanlegget. Dette gjøres med spesielle prøvetakere som samler en liten del av røykgassen i patroner over én måned av gangen. Patronene sendes deretter til et akkreditert laboratorium, som analyserer andelen fossilt og biogent karbon i CO2-utslippet. Analysene bygger på karbon14-metoden, som gjør det mulig å skille mellom fossilt og biogent karbon. Fossile materialer inneholder ikke C14, mens biologiske materialer har dette isotopet. Ved å måle forholdet mellom C14 og vanlig karbon kan vi beregne hvor stor del av utslippet som kommer fra fornybare versus fossile kilder. Arbeidet videreføres i 2026 og er viktig for å få innsikt i avfallssammensetning og påfølgende utslipp.

Målbildet for fossilfri avfallshåndtering og transport

BIRs bil- og maskinpark
BIR vedtok høsten 2024 et målbilde for fossilfri avfallshåndtering og transport. Målbildet slår fast at BIR skal ha fossilfri avfallshåndtering og transport innen 2030, og det er utarbeidet en tiltaksplan som skal sikre at BIR oppnår dette målet. I 2025 fortsatte BIR-konsernet å styrke overgangen til en mer fossilfri bil- og maskinpark. Konserntallene for 2025 viser en tydelig fremgang: Antallet fossilfrie kjøretøy og maskiner økte fra 74 til 87, mens antallet dieseldrevne sank fra 166 til 150. Totalt økte den fossilfrie andelen fra 31 til 37 prosent.

Flere av BIRs selskaper har styrket satsingen på elektriske og biogassdrevne kjøretøy, og dieselandelen fortsetter å synke. BIR Husholdning fikk i 2025 flere biogassbiler inn i driften, mens BIR Bedrift allerede har brukt biogasskjøretøy i flere år. En variert bilpark, hvor både elektriske og biogassdrevne alternativer brukes, gjør det mulig å hente bosset med fossilfritt drivstoff også i områder der elektriske renovasjonsbiler ennå ikke er et praktisk alternativ.

Når det gjelder maskinparken, finnes det foreløpig få fossilfrie alternativer som kan erstatte diesel på de største maskinene hvor BIR har drift som krever kontinuerlig bruk gjennom hele dagen. BIR følger utviklingen tett og jobber aktivt mot leverandørmarkedet for å vurdere og ta i bruk fossilfrie løsninger når de oppfyller kravene til robusthet og operativ drift.

Effektiv drift
BIR jobber aktivt med å effektivisere ruter for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra transport. Samtidig øker innsamlingsaktiviteten som følge av henteordninger for flere avfallstyper, noe som gjør at effekten ikke kan tas fullt ut.

Det arbeides med å etablere omlastingsstasjoner for avfallet som samles inn på rute. Hensikten er å gjøre innsamlingen mer effektiv ved at renovasjonsbilene får kortere kjøreavstand, samtidig som større lastebiler kan transportere avfallet videre fra omlastingspunkt til behandlingsanlegg.

Videre arbeides det i den øvrige driften med å redusere forbruket av utslipp fra diesel. For å nå dette prioriterer vi å bruke elektriske biler og maskiner som førstevalg der det er mulig, unngå unødvendig bruk og redusere tomgangskjøring.

Kunder tilknyttet bossnettet
Bossnettet i Bergen sentrum sikrer utslippsfri avfallshåndtering uten bruk av store renovasjonsbiler i gatene.

Høsten 2024 ble bossnettet på Nedre Nygård åpnet. Ved utgangen av 2024 hadde rundt 1 200 nye husholdninger dermed fått tilgang til utslippsfri avfallsinnsamling. I 2025 ble ytterligere tre nedkastpunkt åpnet, noe som ga 300 nye husholdninger tilgang til bossnettet. Åpningen gjør at tradisjonelle bosspann kan hentes inn fra fortauene og reduserer trafikk fra bossbiler i bykjernen.

Videre oppnådde BIR Bedrift en økning på 17 prosent i antall næringskunder på bossnettet i sentrum. BIR jobber kontinuerlig med å få næringskundene i sentrum over på bossnettet fordi det reduserer transporten i sentrum og skaper et renere og finere bybilde.

Biogassanlegget på Voss
I desember 2025 åpnet BIRs nye biogassanlegg på Voss – et viktig tiltak både for økt sirkularitet og for klimaet. Når anlegget er i full drift, vil det produsere om lag 28 GWh biogass årlig. Dette tilsvarer energimengden i rundt 2,5 millioner liter diesel og gir en netto reduksjon i utslipp på om lag 6 600 tonn CO2-ekvivalenter per år. Biogassen skal brukes som drivstoff både til BIRs egne kjøretøy og eksterne aktører. Videre vil anlegget bidra til betydelig lavere metanutslipp fra husdyrmøkk – estimert til rundt 5 800 tonn CO2-ekvivalenter i årlige reduksjoner. Selve byggeprosjektet har hatt høye miljøkrav, med fossilfri byggeplass og BREEAM-sertifisering. For en beskrivelse av de sirkulære effektene, se delkapittelet om sirkulær økonomi.

Utarbeidelse av bransjestandard for klimaregnskap i avfallsbransjen
I 2025 har BIR vært en sentral bidragsyter i arbeidet med å utvikle en veileder for klimaregnskap i avfallsbransjen. Veilederen er utarbeidet gjennom Sirk Norge, i samarbeid med Avfall Sør og Norsk Gjenvinning. Veilederen har som formål å etablere en felles bransjestandard for beregning og rapportering av klimagassutslipp. Arbeidet legger et viktig grunnlag for mer harmonisert rapportering på tvers av aktører i bransjen, og bidrar samtidig til en felles forståelse av hvilke prosesser som utgjør de største utslippsdriverne.

 

Effektivt og rent energiforbruk

BIR har gjennomført en kartlegging av muligheten for solcelleinstallasjoner på egnede eiendommer. På enkelte lokasjoner vurderes mulighetene for å installere større solcelleanlegg til eget og eventuelt eksternt forbruk.

I 2025 er det installert varmepumpe i kontorbygget på Mjelstad Miljø. Dette reduserte strømforbruket med 10 prosent i 2025 sammenlignet med 2024. BIR Husholdning samarbeider med Chargitect om et pilotprosjekt for å redusere energikostnader og optimalisere lading av kjøretøy. Programvareplattformen styrer og jevner ut effekttopper, og bidrar dermed til mer effektiv energibruk og lavere belastning på strømnettet. Fra oktober 2025 tok vi i bruk ladeprofiler fra Chargitect, samtidig som det ble installert ti nye ladere. Systemet gir løpende oversikt over feil på ladere og gjør det mulig å styre oppstartstidspunkt for lading for å holde toppbelastningen nede. I 2026 optimaliserer vi videre samspillet mellom bilenes tilgjengelige kapasitet i rute og bruk av eksterne ladere. Målet er kortere ladetider og forlenget batterilevetid, samtidig som vi sikrer forutsigbar effektbruk i nettet.

 

Håndtere klimaendringene

BIR gjennomførte i 2024 en klimarisikoanalyse. Analysen vurderte BIRs fysiske risikoer, omstillingsrisikoer, samt potensielle muligheter i to ulike scenarioer – et høyutslippsscenario og et lavutslippsscenario. Det ble identifisert til sammen 62 risikoer og muligheter, hvorav 12 ble vurdert som vesentlige. Det er ikke gjort en ny risikovurdering i 2025, men det er arbeidet med tiltakene som ble identifisert gjennom analysearbeidet.

BIR er utsatt for fysisk klimarisiko. Ekstremvær, som økt nedbør, flom og stormer, kan påvirke både transport og infrastruktur, noe som kan utfordre driften til BIR. Samtidig står avfallssektoren overfor økende reguleringer for å møte klimaendringene. Særlig avgiften på avfallsforbrenning og strengere utsorteringskrav representerer overgangsrisikoer, som kan føre til økte kostnader.

Samtidig gir overgangen til et mer sirkulært og lavutslippsbasert samfunn også muligheter for BIR. Strengere reguleringer og høyere krav til utsortering og materialgjenvinning kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene BIR håndterer, og dermed økt verdiskaping, redusert klimabelastning og styrket samfunnsnytte.

For å styrke konsernets evne til å håndtere klimarelaterte hendelser og risikoer, gjennomførte alle datterselskaper i BIR beredskapsøvelser med ekstremvær som hovedtema mot slutten av 2025 og inn i begynnelsen av 2026. Konsernets krisestab gjennomførte også en egen øvelse med tilsvarende tematikk. Øvelsene har bidratt til økt bevissthet, tydeligere roller og bedre beredskap på tvers av konsernet, og er et viktig ledd i arbeidet med å integrere klimarisiko i BIRs helhetlige risikostyring.

 

Mål og resultater

BIR har i 2025 arbeidet etter følgende mål innenfor begrensing og tilpasning til klimaendringer. Det viktigste målet er å redusere de direkte klimagassutslippene.

 

Kommentarer til måloppnåelse i 2025

I 2025 viste BIR en tydelig positiv utvikling innen reduksjon av direkte klimagassutslipp når vi holder utslipp fra selve avfallsforbrenningen utenfor. BIR reduserte de direkte utslippene, scope 1-utslippene, med 9,6 prosent målt mot 2024, mens reduksjonen mot 2023 var på 3,1 prosent.

BIR har utarbeidet indikatorer for ressursbruken i transportselskapene for innsamlingen av avfallet. Vi har ikke historiske data for BIR Voss Hardanger og BIR Bedrift her, men de har fullstendige data fra 2025. Antall kilometer kjørt per tonn avfall økte for BIR Husholdning fra 2024 til 2025. BIR arbeider med å effektivisere hentingen av avfallet og kjøre færrest mulig kilometer. Samtidig økes kompleksiteten i driften – økt sortering bidrar til at vi må kjøre flere ulike biler for å hente det samme avfallet som tidligere. Samtidig ble dieselforbruket per tonn avfall noe redusert for BIR Husholdning, som viser at en større grad av avfallet hentes med fossilfrie alternativer.

Energiforbruket i bossnettet per tonn avfall økte svakt fra 273 til 278 kWh per tonn. Økningen skyldes at vi har kjørt flere rensesekvenser for å sikre kvalitet på avfallstypene. Samtidig har styringssystemet som ble innført i 2024 bidratt til at bossnettet ligger på et jevnt over lavere energiforbruk sammenlignet med tidligere.

Det ble produsert energi tilsvarende 376 GWh fra avfallsforbrenning til strøm og fjernvarme. Det var en reduksjon i energiproduksjonen sammenlignet med 2024. Strømproduksjonen ble noe lavere på grunn av en kortslutning i en transformator. Dette gjør at ovnslinje 2 ikke kan produsere strøm før en ny transformator er på plass, men energien fra ovnslinjen går likevel ikke tapt, siden den brukes til økt varmeleveranse til fjernvarmenettet.

I tillegg til produksjonen av energi fra avfallsforbrenning, produserer BIR også noe energi fra solceller på våre bygninger. I 2025 ble det produsert 0,1021 GWh, noe som tilsvarer energibehovet til omtrent 5 eneboliger. Denne strømmen brukes i dag direkte på lokasjonene.

BIR arbeider systematisk for å integrere klima- og miljøhensyn i anskaffelsene. I 2025 ble 78 prosent av konkurransene gjennomført med klima og/eller miljøkrav (29 av 37) – en økning fra tidligere. Derimot falt andelen konkurranser som inneholdt klima- og miljøkriterier til 8 prosent (3 av 37), ned fra 25 prosent året før. Andelen konkurranser helt uten krav eller kriterier gikk samtidig ned til 22 prosent (8 av 37). Dette er i stor grad mindre konkurranser hvor miljøkrav ikke er blitt vurdert som relevant, eksempelvis ved kjøp av konsulenttjenester. Fremover vil BIR jobbe målrettet for å sikre at det stilles miljøkrav og -kriterier i de konkurransene hvor det har mest effekt.

 

Energiforbruk og energimiks

Tabellen viser BIRs samlede energiforbruk i MWh fra 2022 til 2025.

Den totale energibruken i BIR var på 54 322, som er en liten reduksjon fra 2024.

I dag er den største andelen av energiforbruket fra egenprodusert energi fra forbrenningsanlegget, som brukes til å drifte anlegget. Dette energiforbruket inngår ikke i BIRs klimaregnskap under scope 2, da karbonfotavtrykket allerede er inkludert i scope 1. Diesel er den nest største energikilden, men andelen energi som kommer fra diesel ble noe redusert fra 2024 til 2025.

 

Klimagassutslipp i BIR

BIR rapporterer klimaregnskapet i tråd med Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). I samsvar med GHG-protokollen er klimaregnskapet inndelt i henholdsvis scope 1, 2 og 3 og omfatter de fossile klimagassutslippene. Biogene CO2 -utslipp rapporteres separat som «utenfor scope» for å gi et helhetlig bilde av BIRs samlede utslipp.

Totalt klimagassutslipp
BIR hadde et totalt klimagassutslipp i 2025 på 152 978 tonn CO2 -ekvivalenter. Den største delen av BIRs klimagassutslipp er direkte utslipp, som rapporteres i scope 1. Det største enkeltbidraget til BIRs klimagassutslipp kommer fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. I 2025 sto dette for 60 prosent av BIRs totale klimagassutslipp.

Utslippsintensitet
Utslippsintensiteten måler sammenhengen mellom totale klimagassutslipp og økonomisk aktivitet/verdiskaping. Det har vært en klar reduksjon i utslipp (tCO2e) samtidig som antall årsverk har gått noe ned, mens omsetningen har økt. Dette gir utslag i betydelig lavere utslipp per årsverk og per millioner kroner i omsetning.

Scope 1 – Direkte utslipp
BIRs direkte utslipp (scope 1) utgjorde 97 218 tCO2e i 2025. Utslippene kommer i hovedsak fra prosessutslipp ved forbrenningsanlegget. I tillegg har BIR betydelige utslipp fra fossil fyringsolje og disele, samt et mindre bidrag fra bensinforbruk. For biogass og biodiesel er den fossile andelen av utslippene tilnærmet null, og disse bidrar dermed svært lite til de samlede direkte utslippene.

BIRs totale utslipp i scope 1 i 2025 var 24 343 tonn CO2e lavere enn i 2024, en reduksjon på 20 prosent. Hovedårsaken til reduksjonen kommer fra forbrenningsanlegget og endring i avfallssammensetning og målemetode. Utslippene fra forbrenningsanlegget består av både fossilt og biogent karbon. Plast bidrar til fossile utslipp, mens matavfall, papir og naturfiber gir biogene utslipp, som rapporteres separat. Endringen reflekterer både en mer presis rapportering av utslippet fra forbrenningsanlegget, men også endringer i avfallssammensetningen som gir mer biogene utslipp.

Videre hadde BIR en reduksjon fra 2024 i utslipp fra fyringsolje som benyttes i avfallsforbrenningen. Fossil fyringsolje brukes ved opp- og nedkjøring av forbrenningsanlegget. Reduksjonen skyldes i stor grad at BIR hadde et særlig høyt forbruk av fyringsolje i 2024 på grunn flere driftsstanser. Samtidig arbeides det med å redusere bruken av fyringsolje ved den enkelte opp- og nedkjøring av anlegget.
Direkte utslipp fra dieselforbruk ble redusert med 8 prosent i 2025, sammenlignet med 2024. Dette skyldes primært overgangen til fossilfrie biler og maskiner. I 2025 har BIR fått inn flere elektriske og noen biogassdrevne kjøretøy og maskiner. Samtidig fører økt utsortering til høyere aktivitet, noe som også påvirker energiforbruket.

Tidligere har BIR rapportert utslipp av metan og CO2 fra deponiet på Voss. Fra 2025 er deponiet på Voss overført til Voss herad, og er dermed tatt ut av BIRs klimagassregnskap i sin helhet.

Biogene ustlipp – utenfor scope
BIR har betydelige biogene utslipp som i hovedsak stammer fra forbrenning av avfall med biologisk opprinnelse. Disse utslippene inngår ikke i det ordinære klimagassregnskapet etter GHG-protokollen, men rapporteres separat for å gi et helhetlig bilde av selskapets totale klimapåvirkning. Biogene utslipp består i hovedsak av CO2 som slippes ut når biologisk materiale forbrennes, og regnes som del av det naturlige karbonkretsløpet.

I tillegg til utslippene fra forbrenningsanlegget kommer det mindre bidrag fra biodrivstoff, biodiesel og biogass. Disse drivstoffene har svært lav fossil andel, men gir biogene CO2-utslipp ved forbrenning. BIR økte forbruket av både biodiesel og biogass i 2025, sammenlignet med 2024.

Scope 2 – Indirekte utslipp fra energibruk
Scope 2 dekker utslipp knyttet til BIRs strømforbruk, fjernkjøling og fjernvarme. BIR rapporterer dette etter lokasjonsbasert metode, som tar hensyn til faktisk energibruk og energikilde på stedet.

BIRs utslipp i scope 2 økte noe fra 2024 til 2025. Hovedårsaken er et høyere forbruk av innkjøpt elektrisitet. Den viktigste driveren bak økningen er at en transformator på forbrenningsanlegget har vært ute av drift, noe som har medført at en større andel av strømmen som normalt dekkes av egenproduksjon, måtte kjøpes fra markedet. I tillegg ser vi en moderat økning i strømforbruk knyttet til elektrifisering av kjøretøy.

I tråd med GHG-protokollen rapporteres også scope 2 etter markedsbasert metode.

Beregningen av utslippsfaktoren etter markedsbasert metode baseres på hvorvidt en har kjøpt opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier, får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. BIR har ikke kjøpt opprinnelsesgarantier i perioden 2023–2025. Dermed er klimagassregnskapet betydelig høyere ved markedsbasert metode sammenlignet med lokasjonsbasert metode.

Scope 3 – Indirekte utslipp fra verdikjeden
Scope 3 inkluderer alle indirekte klimagassutslipp, bortsett fra energiforbruk. Scope 3 er delt inn i 15 kategorier etter GHG-protokollen. BIR rapporterer på de mest vesentlige kategoriene.

Kategorien med størst klimagassutslipp er kategori 10 ‒ foredling av solgte produkter. I denne kategorien inngår all avfallsbehandling som gjøres i andre anlegg enn i BIR sine. Dette omfatter i stor grad utslipp fra avfallet som BIR sender til materialgjenvinning, som er ressurskrevende prosesser. Utslipp fra avfallsforbrenningen er allerede hensyntatt i BIRs direkte utslipp, i scope 1.

Kategori 9 ‒ nedstrøms transport er et estimat av klimagassutslipp knyttet til kundenes transport til og fra BIRs miljøparker. 2025 er det første året vi har estimert dette. Estimatet bygger på antall besøkende ved miljøparkene og anslag på gjennomsnittlig kjørelengde.

Informasjon om utarbeidelsen av klimaregnskapet
BIR har vært medlem av Klimapartner Vestland siden 2013 og har siden da utarbeidet årlige klimaregnskap. Selskapet har kontinuerlig videreutviklet regnskapet ved å inkludere flere utslippskilder og forbedre beregningsmetodene. BIR følger GHG-protokollen for å beregne klimagassutslipp, og benytter intensiteter utviklet og innhentet av rådgivingsselskapet Asplan Viak. Aslpan Viak kombinerer to metodikker i utarbeidelsen av intensiteter:

Miljøutvidet kryssløpsmodellering – oversetter økonomiske data til CO2-ekvivalenter (spendanalyse). Den grunnleggende databasen som er benyttet er FIGARO. Det er en miljøutvidet kryssløpsdatabase som fra 2021 ble tatt inn som en offisiell del av Eurostats statistikkdatabase for EU.

Livsløpsvurdering (LCA) – oversetter fysiske enheter til CO2-
ekvivalenter. Majoriteten av utslippsfaktorene for de fysiske faktorene er beregnet i henhold til FNs klimapanel (IPCC9) sine retningslinjer fra 2021 (GWP100), men noen følger også 2013-versjonen.

BIRs tilnærming til klimaregnskapet er operasjonell kontroll. Klimarapporteringen omfatter hele BIR-konsernets virksomhet, inklusiv felleskontrollerte selskaper med over 50 prosent eierandel.

BIR benytter en kombinasjon av direktemålinger av utslipp, aktivitetsbaserte data og spendbaserte data. Scope 1 og 2 består av direkte målinger av utslipp, samt beregning av utslipp basert på aktivitetsdata. I scope 3 benyttes både aktivitetsdata og regnskapsdata for å estimere klimagassutslippet. Kategori 1, 2, 4 og 8 er beregnet etter utgiftsbasert metode (også kalt spendbasert), hvor informasjon fra regnskapet benyttes for å estimere klimagassutslippene. Metoden gir en nyttig indikasjon på nivået og fordeling av indirekte utslipp, men har begrenset presisjon ettersom resultatet påvirkes av faktorer som prisendringer og faktorene er gjennomsnittlige.

Resultatene for enkelte av kategoriene er på et annet nivå enn det som ble rapportert i klimagassregnskapet i 2024. Dette skyldes et generelt arbeid med å sikre kontinuerlig forbedring av klimaregnskapet, og at vi ved endring i metodikk også korrigerer dette i de historiske dataene.
Basisåret er satt til 2023, da dette vurderes som det historiske året med mest fullstendig og sammenlignbart datagrunnlag opp mot 2025. Basisåret er derfor justert fra tidligere valgt basisår 2022.

BIR har ikke kjøpt klimakreditter i 2025. BIR har heller ikke etablert intern karbonprissetting.

 

Klimagevinst fra avfallsbehandling

Selv om BIRs virksomhet innebærer betydelige utslipp knyttet til avfallsbehandling – både gjennom restavfall som går til forbrenning og avfall som sendes til ulike former for gjenvinning – bidrar BIR samtidig til at ressursene i avfallet utnyttes på en måte som reduserer utslipp i et samfunnsperspektiv.

BIRs arbeid med forebygging og ombruk – der produkter og materialer holdes i bruk lengst mulig – er særlig viktig fordi det reduserer både behovet for avfallsbehandling og behovet for ny produksjon. Både ombruk og materialgjenvinning bidrar til redusert behov for uttak av jomfruelig materiale, bearbeidelse og transport av nye produkter. Videre reduseres behovet for å produsere energi lokalt når BIR utnytter energien fra forbrenning av avfallet.

BIR har ikke beregnet klimagevinstene fra avfallsbehandlingen, da dette ikke inngår i metodikken etter GHG-protokollen. Livsløpsberegninger gjennomført av ulike kompetansemiljøer viser imidlertid at flere avfallstyper gir netto utslippsbesparelse når nytten av avfallshåndtering (for eksempel materialgjenvinning) settes opp mot utslippene fra håndteringen.

 

Redusere forurensning

BIR har i 2025 jobbet aktivt med å redusere forurensning, særlig innen rensing av utslipp, trygg håndtering av bunnaske og innovativ reduksjon av mikroplast. Selv om enkelte utslippsgrenser ble overskredet, viser målingene generelt gode resultater, og forbedringsarbeidet fortsetter i 2026. Forurensning er et prioritert område med tett oppfølging og kontinuerlig utvikling av prosesser og teknologi.

 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

Analysen av dobbel vesentlighet viser at BIR har betydelige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraftstemaet forurensning. Dette gir et godt grunnlag for målrettet forbedringsarbeid og videre utvikling av miljøinnsatsen.

Avfallshåndtering kan medføre utslipp til vann, luft og grunn, og BIR håndterer både farlig avfall, deponidrift og avfallsforbrenning som krever tett oppfølging. I tillegg kan støy, støv og lukt fra forbrenningsanlegget, biogassanlegget, sorteringsanlegg, miljøparker, deponier og bilparken påvirke omgivelsene. Kunnskapen om disse forholdene gjør det mulig for BIR å jobbe systematisk med å redusere påvirkningen og å styrke forebyggende tiltak.

BIR arbeider for å minimere negativ miljøpåvirkning fra egne anlegg og kjøretøy. Virksomheten er regulert av forurensningsloven og omfattes av særskilte tillatelser fra Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Vestland, noe som sikrer klare rammer for driften.

 

Tilnærming og strategier

BIR skal være vestlendingenes egen miljøbedrift. Konsernet er en viktig samfunnsaktør som håndterer store mengder avfall på en miljøriktig måte. BIR drifter et av Norges største avfallsbehandlingsanlegg, hvor vi årlig tar hånd om over 200 000 tonn med avfall. Denne behandlingen sikrer at miljøgifter i avfallet blir tatt ut av kretsløpet og enten destruert eller samlet opp og sendt til egne deponier, hvor de blir trygt lagret for ettertiden.

Videre jobber BIR for å minimere negativ miljøpåvirkning fra egne anlegg og kjøretøy, samt redusere risiko for miljøutslipp. BIR skal være en god nabo og bidra til en positiv miljøutvikling i samfunnet generelt og i de lokalsamfunn som er berørt av vår virksomhet spesielt.

BIR har etablert en konsernomfattende rutine for forsvarlig innkjøp og håndtering av kjemikalier, med mål om å beskytte medarbeidere og miljøet mot unødig eksponering. Ledere med personalansvar skal sørge for opplæring i bruk av stoffkartoteket, mens bestillere har ansvar for at kun godkjente kjemikalier kjøpes inn. Kjemikalier skal anskaffes fra leverandører med rammeavtaler, registreres i programvaren EcoOnline for dokumentasjon og risikovurdering, samt lagres, brukes og avhendes i tråd med sikkerhetsdatabladet. Nye kjemikalier må være godkjent før bruk, og det føres eksponeringsregister for medarbeidere som kan utsettes for helseskadelige forhold. Årlige kontroller av kjemikalier og sikkerhetsdatablader skal gjennomføres, og mindre skadelige alternativer vurderes der det er mulig. Rutinen inkluderer også referanser til relevante forskrifter samt opplæring i EcoOnline.

 

Tiltak

BIR jobber aktivt for å redusere våre utslipp ved å forbedre våre prosesser og sette inn relevante tiltak.

Forbedret rensing i forbrenningsanlegget
Forbrenningsanlegget har to ovner som brenner avfallet ved 900–1000 grader. Forbrenningen skjer med trinnvis tilførsel av luft, noe som gir en effektiv og ren prosess. Røykgassen renses deretter gjennom flere rensetrinn som fjerner forurensende stoffer. I rensingen brukes blant annet vann. Vannet fra rensesystemet behandles i et eget renseanlegg før det slippes til det kommunale avløpsnettet.

I 2025 har BIR arbeidet målrettet med å forbedre rensingen av antimon, et metall som fikk ny grenseverdi i regelverket fra desember 2023. Våren 2025 investerte BIR i en oppgradering av elektrofilteret på ovnslinje 1. Hensikten er å hindre at aske med høyt antimoninnhold følger med videre i rensesystemet og dermed belaster vannrenseanlegget. Tiltaket har allerede gitt tydelige forbedringer, men enkelte utfordringer gjenstår. Arbeidet med ytterligere optimalisering av antimonrensing fortsetter derfor i 2026.

Forbedret vannhåndtering ved deponiet på Mjelstad
På Mjelstad i Osterøy kommune ligger BIRs sorteringsanlegg og deponi for bunnaske fra forbrenningsanlegget. Bunnaske har i dag ingen bruksområder i Norge og må derfor deponeres på en sikker måte. Deponiet er utformet slik at alt vann som tilføres området ledes gjennom et renseanlegg før det slippes ut på dypt vann i Osterfjorden.

Ved sorteringsanlegget ble det gjennomført et prosjekt i 2025 der alt vann fra taket på sorteringsanlegget (ca. 2 800 kvadratmeter) ble ført ut av deponiet i stedet for å gå via deponi til sigevannsrensning. Dette avlaster sigevannsanlegget og fører til mindre sigevann ut i fjorden.

Etter pålegg fra Statsforvalteren ble det høsten 2025 utarbeidet et nytt overvåkingsprogram for deponiet. Programmet trer i kraft fra og med 2026.

Reduksjon av mikroplast fra brukte fôrslanger
I 2025 innledet Norva24 og BIR Bedrift et samarbeid for å utvikle en mer bærekraftig og effektiv løsning for håndtering av brukte fôrslanger ved oppdrettsanlegg. Målet var å redusere miljøbelastningen, kutte kostnader og kombinere tjenesten med andre relevante oppdrag.

Fôrslanger er en av de største avfallstypene ved et oppdrettsanlegg. Slangene består av høykvalitets plast (PE100) og byttes vanligvis hver 15.–18. måned. Det er anslått at rundt 500 tonn fôrslanger skiftes ut årlig i vårt område. Tradisjonelt har slangene blitt kappet i containerlengder på lokasjon ved bruk av bajonettsag eller motorsag – en metode som både har skapt betydelig mikroplastforurensning og krevd mye tid fra servicepersonell.

Løsningen ble Norva24s katamaran, utstyrt med en av markedets kraftigste fliskuttere. Både kverneenheten og oppsamlingssystemet for bigbags ble fullstendig innkapslet for å eliminere mikroplastutslipp. Etter vellykkede tester ble løsningen tatt i bruk i et fullskala oppdrag der 9 000 meter fôrslanger ble kvernet, med svært godt resultat.

Bigbags med kvernet materiale transporteres med semitrailer til samarbeidspartner for mekanisk behandling. Prosessen gir et plastgranulat som igjen brukes av norske produsenter til nye fôrslanger – en løsning som sikrer reelle sirkulære materialstrømmer.

Hovedgevinsten ved kverning er betydelig reduksjon av mikroplastforurensing, samtidig som løsningen frigjør mannskap til andre oppgaver. I tillegg reduseres transport av «luft» på vei, noe som gir lavere utslipp.

 

Mål og resultater

Forurensing er et høyt prioritert område som følges tett, blant annet gjennom løpende rapportering til myndighetene.

 

Avvik knyttet til ytre miljø, utslippsgrenseverdi og naboklager

I 2025 har BIR registrert 32 avvik knyttet til ytre miljø, mot 29 i 2024. Majoriteten av disse miljøuhellene gjelder mindre utslipp av olje på grunn av hydraulikklekkasjer fra biler og utstyr samt avfall på avveie.

I 2025 ble det registrert 22 brudd på utslippsgrenseverdier, mot 19 i 2024. Brudd på utslippsgrenseverdi ble endret for rapporteringsåret 2024 til også å inkludere alle overskridelser av utslippsgrenseverdier. Tidligere ble bare brudd som er meldt til forurensningsmyndighetene rapportert. Derfor er tallet betydelig høyere fra 2024, sammenlignet med tidligere år.

I 2025 ble det registrert tre naboklager. To av naboklagene gjaldt lukt fra forbrenningsanlegget, og dette førte til at det ble igangsatt konkrete tiltak for å hindre luktutslippene. Det tredje avviket gjaldt tomgangskjøring i nærheten av et boligområde tidlig om morgenen. Rutinen er nå justert, slik at dette ikke skal oppstå igjen.

 

Utslipp fra forbrenningsanlegget

Utslipp til luft fra forbrenningsanlegget måles kontinuerlig med spesielt analyseutstyr. Dette gjelder for eksempel NOx, støv og sure gasser. Noen utslippstyper kan ikke måles kontinuerlig, og BIR får derfor utført utvidede målinger to ganger i året av eksterne fagmiljøer, i tråd med kravene i avfallsforskriften. Resultatene fra 2025 viser gjennomgående gode målinger, men én prøve av dioksiner fra en ovnslinje lå over den strengeste grenseverdien som gjelder for anlegget. Det ble gjennomført fire dioksinmålinger fra denne ovnslinjen i 2025.

BIR har allerede satt i verk flere tiltak, og oppfølgingen fortsetter i 2026. Dette inkluderer blant annet en ekstern gjennomgang av rensesystemene fra leverandøren av anlegget for å sikre at årsaker avdekkes og nødvendige forbedringer gjennomføres.

BIR fikk også en kvikksølvverdi over grenseverdi i 2025. De resterende kvikksølvmålingene som ble gjort, var lave og godt innenfor grenseverdien.

Det var også to hendelser knyttet til strømbrudd på anlegget som ga korte overskridelser av døgnmiddelverdier til luft.

Utslippstillatelsen til forbrenningsanlegget ble oppdatert i desember 2023. De nye kravene innebærer at det, i tillegg til eksisterende konsentrasjonsgrenser, også er innført årlige grenseverdier for totale utslippsmengder av enkelte stoffer. Disse grensene er satt så lavt at utslippene kan overskride årsgrensen selv om alle enkeltmålinger ligger innenfor konsentrasjonskravene. I 2025 ble den totale årlige mengden dioksiner overskredet med syv milligram. Det beregnede utslippet var på 47 milligram, mens grensen er 40 milligram. Når det gjelder utslipp til vann, har BIR gode resultater for de tungmetallene som overvåkes.

Forbrenningsanlegget rapporterer i samsvar med Miljødirektoratets utslippstillatelse. Disse er tilgjengeliggjort på norskeutslipp.no.

 

Utslipp fra deponiet på Mjelstad

Multiconsult utarbeider årlig en rapport for deponiet på Mjelstad, og resultatene for 2025 viser en stabil og godt fungerende drift. Vannbalanseberegningene bekrefter at det ikke bygges opp vann i deponiet, og at alt sigevann samles opp som forutsatt. Analysearbeidet viser at nivåene av de undersøkte stoffene i både grunnvann og overflatevann er uendret fra tiden før deponeringen startet i 1999. Det er ikke gjort observasjoner som tyder på påvirkning fra deponiet på omgivelsene.

Konsentrasjonen av miljøgifter i sigevannet ligger på samme nivå som tidligere, men den totale tilførselen til Osterfjorden har vært noe lavere i 2025 på grunn av redusert sigevannsproduksjon. Gassmålinger utført av Site Service Norway AS viser at det produseres noe gass i deponiet, hovedsakelig hydrogen (H₂), mens utslippene av metan og andre klimagasser er svært lave.

 

Kjemikalier i BIR-konsernet

I 2025 er det registrert 1007 aktive kjemikalier i bruk i BIR-konsernet gjennom EcoOnline. I 2025 bruker BIR syv kjemikalier som inneholder bestanddeler som står oppført på Kandidatlisten under det europeiske kjemikalieregelverket Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH). Kandidatlisten omfatter stoffer som kan bli underlagt strengere regulering, inkludert krav om godkjenning eller restriksjoner innenfor EU/EØS.

Den norske prioritetslisten angir kjemikalier og stoffgrupper som utgjør en særlig høy risiko for helse og miljø. Norske myndigheter har som mål å fase ut eller vesentlig redusere bruken av disse stoffene. BIR benytter i dag to kjemikalier som står på denne listen.

For kjemikalier som omfattes av både REACHs kandidatliste og den norske prioritetslisten, skal de berørte selskapene i BIR aktivt arbeide for å finne egnede erstatningsprodukter.

 

Sirkulær økonomi

BIR arbeider for å holde ressurser i omløp så lenge som mulig og redusere behovet for jomfruelige råvarer. En sirkulær økonomi forutsetter at produkter designes for reparasjon, demontering og materialgjenvinning. I 2025 fortsatte BIR arbeidet med å øke utsorteringen og sikre høy kvalitet i materialstrømmene. BIR styrket også samarbeidet med næringsliv og eksterne aktører for å utvikle nye sirkulære tjenester og løsninger. Åpningen av biogassanlegget på Voss markerte et viktig steg i retning av et mer sirkulært kretsløp.

 

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I analysen av dobbel vesentlighet ble det identifisert at BIR har vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor bærekraftstemaet tilrettelegge for ressursbruk og sirkulær økonomi, knyttet til å øke utsortering og forretningsmodeller for sirkulær økonomi.

Prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall illustreres godt med avfallspyramiden. Avfallspyramiden oppmuntrer til handling på de øverste nivåene, da dette vil bidra til å minimere både mengden avfall som produseres og den miljømessige påvirkningen av avfallshåndtering.

Som et av Norges største avfallsselskaper har BIR en sentral rolle i å redusere klima- og miljøpåvirkning fra ressursbruk. Dette innebærer å behandle avfall så høyt opp i avfallshierarkiet som mulig og å påvirke innbyggere og kunder til å ta mer bevisste valg om avfallssortering, ombruk og gjenvinning. Overgangen til sirkulær økonomi gir regulatoriske utfordringer som kan øke kostnadene for avfallshåndtering. Samtidig vil det alltid være avfallstyper som ikke kan resirkuleres. For disse vil energigjenvinning fortsatt være en viktig del av BIRs virksomhet, som bidrar til lokal energiproduksjon i stedet for deponering.

 

Tilnærming og strategi

BIR skal skape verdi av avfall ved å tilby effektive tjenester som fremmer sirkulær økonomi. Et sirkulært samfunn kjennetegnes av løsninger og økonomiske aktiviteter som bevarer ressurser i kretsløpet så lenge som mulig, minimerer miljøpåvirkning og reduserer avfallsmengden. Sirkulær økonomi handler om å opprettholde ressursers verdi gjennom ombruk, gjenvinning og oppsirkulering, samtidig som den støtter bærekraftig utvikling. Når avfall kan gjenvinnes til samme produkt eller til en mer høyverdig anvendelse, bidrar det til en mer effektiv ressursforvaltning.

BIRs konsernstrategi for 2025–2030 fastslår at BIR skal sikre kvalitetsgjenvinning av avfall og utvikle brukervennlige tjenester for å maksimere ressursutnyttelsen. Gjennom samarbeid med kunder, eiere og eksterne aktører skal BIR legge til rette for sirkulære løsninger som støtter både lokalsamfunn og næringsliv.

Som en aktiv bidragsyter til byutvikling og sirkulær økonomi skal BIR tilrettelegge for økt ombruk, oppsirkulering og kvalitetsgjenvinning. Selskapet skal også ta en tydelig posisjon som kunnskapsformidler og inspirere innbyggerne til bærekraftige valg.

For å realisere dette skal BIR være en pådriver for innovasjon, både internt og gjennom samarbeid med eierkommuner, næringsliv og forskningsmiljøer. Dette inkluderer utvikling av industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder for bedre ressursutnyttelse.

 

Tiltak

Økt utsortering for sirkulær ressursutnyttelse
Både internasjonalt og nasjonalt stilles det stadig strengere krav til sirkularitet. Økte krav til utsortering skal sikre at flere avfallstyper kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.

Av husholdningenes avfallsmengde i 2025 ble 55 prosent utsortert, mot 53 prosent i 2024, noe som betyr at innbyggerne i BIR-kommunene har forbedret sin utsortering. Den totale avfallsmengden fra 2024 til 2025 var stabil.

Det var en forbedring i utsorterte mengder både i miljøparkene og avfallet som ble samlet inn på rute. På rute har mengden restavfall og papp og papir hatt en reduksjon fra 2024 til 2025. Samtidig har særlig matavfall økt, men det var også en økning i plast og glass- og metallemballasje. I miljøparkene var det også en reduksjon i restavfall, samt i «jord og stein». Samtidig økte de fleste andre avfallstypene som følge av bedre utsortering.

For næring var 64 prosent av avfallet som ble håndtert i 2025 utsorterte mengder, mot 57 prosent i 2024.

I forbindelse med etableringen av biogassanlegget på Voss er BIR særlig opptatt av å sikre at matavfallet i regionen blir kildesortert. I 2025 håndterte BIR over 13 000 tonn matavfall. BIR ligger godt an til å nå målet om 15 000 tonn i 2026.

Tjenesteutvikling for økt utsortering
Det er forskriftsfestet at matavfall, plastavfall, papp og papir samt glass- og metallemballasje skal samles inn gjennom henteordninger hos innbyggerne, og det ble forskriftsfestet utsorteringsandeler for disse avfallstypene. BIR har de siste årene arbeidet systematisk med å etablere ordninger som er i tråd med forskriften og som legger til rette for enkel og effektiv sortering for innbyggerne.

Som del av prosjektet Tjenesteutvikling for økt utsortering, etablert i 2024, ble det gjennomført et pilotprosjekt på Askøy. Prosjektet testet en ny gebyrmodell uten inkluderte restavfallstømminger, høyere pris per tømming og tømming av restavfall hver fjerde uke. Resultatene var svært gode: restavfallsmengden ble nesten halvert, og utsorteringsgraden økte betydelig. Ordningen ble evaluert i første halvår 2025, og i samarbeid med Askøy kommune ble det gjort justeringer. Restavfall blir hentet hver 14. dag, og prisen per restavfallstømming ble noe redusert. Sorteringsgraden holdt seg fortsatt høy etter justeringene. Askøyværingene er fremdeles de beste i BIR-området til å sortere avfallet sitt. Erfaringene danner nå et viktig grunnlag for framtidige anbefalinger om gebyrmodell til de andre BIR-kommunene.

Det er avgjørende at innbyggerne først har et komplett og godt fungerende tilbud for utsortering før gebyrmodell og tømmefrekvens endres. I Bergen var utrullingen av nye henteordninger en hovedaktivitet gjennom hele 2025, og dette arbeidet fortsetter i både Bergen og de øvrige BIR-kommunene i 2026.

BIR anbefaler eierkommunene gebyrmodeller og hentefrekvenser som gir best mulige insentiver for utsortering. Samnanger har fra 2026 innført tilsvarende gebyrmodell og tømmerutine som på Askøy.

I 2025 ble det også startet opp et nytt prosjekt for å finne løsning for innsamling av matavfall via bossnettet for innbyggerne i Bergen sentrum.

Alle næringskunder som genererer de lovpålagte avfallstypene, er også pliktig til å kildesortere disse og få dem levert til et godkjent behandlingsanlegg for materialgjenvinning. Som avfallsaktør i næringsmarkedet, er BIR Bedrift pliktig til å informere sine kunder om kravene. BIR Bedrift informerer også om hvordan disse avfallstypene kan bli materialgjenvunnet og hvilke fordeler det vil gi å redusere restavfallet. BIR Bedrift tilbyr en avfallsløsning med oppsamlingsutstyr, sorteringsveiledning og henting av avfallet.  

Nytt utsorteringstilbud til sentrumskundene
I forbindelse med at BIR stengte miljøparken i Møllendalsveien i 2025, har miljøbussene doblet sin kapasitet med nye ruter for innsamling av avfall fra husholdningene i Bergen sentrum. I tillegg er det innført en bestillingsordning som gir innbyggerne mulighet til å få hentet avfallstyper som tidligere måtte leveres fysisk i en miljøpark. For kunder i sentrum uten bil er tjenestetilbudet styrket og legger bedre til rette for utsortering av grovavfall.

Tilrettelegging for oppsirkulering av lett forurenset masse
I løpet av 2025 har BIR splittet lett forurensede masser («jord og stein») i to avfallstyper i miljøparkene for å oppnå renere materialstrømmer, slik at massene er bedre egnet for videre håndtering og mulig framtidig materialgjenvinning.

Ny løsning for tekstilavfall
Fra 1. januar 2025 fikk kommunene ansvar for å tilby innsamling av tekstilavfall som ikke egner seg for ombruk. For å oppfylle dette kravet etablerte BIR en egen innsamlingsordning for tekstiler ved miljøparkene, i samarbeid med Fileks. Det er utplassert beholdere og innsamlingsbokser i alle miljøparker, og de ødelagte tekstilene hentes jevnlig av Fileks for mottak, sortering og videre behandling.
Tekstiler som fortsatt er i god stand skal leveres til ombruk, for eksempel i innsamlingsbokser eller til bruktbutikker, så lenge de er rene, hele og tørre. Ødelagte eller utslitte tekstiler kan leveres i den nye innsamlingsordningen, hvor materialet sorteres for ombruk eller materialgjenvinning der dette er mulig. Tekstiler som verken kan ombrukes eller gjenvinnes, går til energigjenvinning.

Ordningen er et viktig første steg for å øke materialgjenvinningen av tekstiler i tråd med de nye kravene, men siden gode storskalaløsninger for tekstilresirkulering fortsatt er begrensede, er økt gjenbruk og redusert forbruk av tekstiler fremdeles de mest effektive tiltakene for å redusere miljøbelastningen.

Biogassanlegget på Voss
Biogassbehandling er et sentralt tiltak i utviklingen av sirkularitet i BIR. Ved å behandle matavfall fra BIR‑området i kombinasjon med husdyrmøkk fra lokale bønder, utnytter vi biologiske ressurser effektivt og klimavennlig. Prosessen gir foreløpig to produkter: fornybar biogass, som kan erstatte fossilt drivstoff i transport, og næringsrik biogjødsel, som fører fosfor og nitrogen tilbake til jorden og reduserer behovet for kunstgjødsel. Slik etablerer vi et lokalt, sirkulært kretsløp som reduserer utslipp fra både avfallshåndtering, transport og gjødselbruk – samtidig som energi og næringsstoffer blir holdt i omløp. Biogassanlegget er et av regionens største klimatiltak. Se delkapittelet om klimaendringer for nærmere omtale av klimaeffektene fra anlegget.

Etablering av Voss Virka
I 2025 etablerte Voss herad og BIR det allmennyttige symbioseselskapet Voss Virka AS. Etableringen er et strategisk grep for å støtte BIRs mål om økt sirkularitet, bedre ressursutnyttelse og utvikling av nye bærekraftige verdikjeder basert på avfalls- og sidestrømmer. Med utgangspunkt i biogassanlegget på Bjørkemoen skal Voss Virka legge til rette for industriell symbiose og næringsutvikling i skjæringspunktet mellom avfall, energi og landbruk.

Etableringsåret 2025 var i stor grad et mobiliserings- og posisjoneringsår. Voss Virka har fungert som en strategisk samarbeidsplattform og møteplass for offentlige og private aktører, med mål om å redusere barrierer for samarbeid og motvirke koordineringssvikt i komplekse verdikjeder. Gjennom aktiv formidling og deltakelse på faglige og politiske arenaer har selskapet bidratt til å synliggjøre hvordan biobaserte ressurser kan utnyttes bedre og inngå i nye sirkulære løsninger.

Arbeidet gir et viktig grunnlag for videre utvikling av sirkulære verdikjeder knyttet til blant annet sirkulær gjødsel, jordforbedringsprodukter, bærekraftig fôr og utnyttelse av sidestrømmer fra biogassproduksjon.

Ombruk fra miljøparkene
Ombruk er et sentralt satsingsområde i BIRs arbeid med sirkulær økonomi og målet om å gi gjenstander lengre levetid. I 2025 etablerte tre av BIRs miljøparker ombruksmarkeder der brukbare gjenstander verdisettes og selges, noe som tydelig signaliserer at brukte gjenstander fortsatt har verdi. Disse ombruksmarkedene erstatter tidligere brukthaller og er en oppgradering av tilbudet. Ved utgangen av 2025 hadde BIR fire ombruksmarkeder i drift. De øvrige miljøparkene har brukthaller i ulik størrelse. Unntaket er tidligere BIR Voss Hardanger, der ombruk fra sorteringsrampen ble testet i 2025.

I 2025 fikk Os miljøpark et markant løft. Brukthallen, som var en ubemannet container, ble erstattet av et helhetlig ombrukstilbud med bemannet innlevering, knutepunkt for mottak/sortering/forberedelse og nytt ombruksmarked. Økt synlighet har utløst lokal aktivitet og tettere kontakt med potensielle samarbeidspartnere som kan ha nytte av brukbare gjenstander fra miljøparken.

Verdikjeden for ombruk har tre ledd: innlevering til miljøparkene, bearbeiding og klargjøring i egne knutepunkt og distribusjon via BIRs ombruksmarkeder eller samarbeidspartnere. God samhandling sikrer flyt, kvalitet og nødvendig volum. Strukturen profesjonaliserer ombruksarbeidet og gir grunnlag for å øke ombruksandelen fremover.

BIR jobber for å hente ut flere ressurser fra avfallsstrømmene, også fra avfallstyper som tradisjonelt har vært mer krevende. I 2025 kartla vi potensialet for økt ombruk av elektronikk og enkelte kategorier innen farlig avfall. Vurderinger av risiko, kompetanse og ressursbehov gir et bedre grunnlag for systematisk arbeid videre. Neste steg er målrettet uttak av småelektronikk for ombruk gjennom egne ombruksmarkeder eller via relevante samarbeidspartnere.

Tredjepartssamarbeid for ombruk
BIR vektlegger profesjonalitet og langsiktighet i valg av samarbeidspartnere. I 2025 videreutviklet BIR samarbeidet med flyktningtjenestene i Bergen og Bjørnafjorden og igangsatte et profilert prosjekt med Vy om levering av barnebøker til familievognene på Bergensbanen. Parallelt har BIR samarbeidet med FjordMoods i to og et halvt år om oppsirkulering av trevirke fra Kvam miljøpark. Erfaringene viser at lokal, sirkulær og bærekraftig møbelproduksjon kan etableres i samspill mellom avfallsaktør, arbeidstreningsbedrift og designmiljø.

Omsetting av ombruksvarer
BIR hadde en tydelig nedgang i mengdene som gikk til ombruk fra 2024 til 2025. Den viktigste forklaringen er overgangen fra gratis utlevering til verdisetting og salg av ombruksvarer i miljøparkene, noe som reduserer omløpshastigheten og mengdene. Nedleggelsen av ombruksmarkedet i Møllendalsveien 40, som tidligere var et sentralt mottakspunkt med høy vareflyt, påvirket også resultatene betydelig. I tillegg er nedleggelsen av miljøparken i Møllendalsveien også en viktig årsaksforklaring.

Ombrukstallene bygger på målinger fra miljøparkene som har installert vekter. Disse miljøparkene står for rundt 80 prosent av besøkene, mens øvrige miljøparker rapporterer anslag basert på besøkstallene.

 

Mål og resultater

BIR har i 2025 hatt følgende mål innenfor ressursbruk og sirkulær økonomi:

Inngående ressurser

BIR samler inn avfall fra innbyggerne i eierkommunene og næringskunder i regionen. I tillegg fungerer BIR som avfalls-behandler ved forbrennings-anlegget, som mottar restavfall både fra BIRs egne innsamlingsordninger og fra eksterne kunder. Gjennom ettersorteringsanlegget på Mjelstad behandler BIR asken fra forbrenningsanlegget og sikrer at metall som har vært feilsortert i restavfallet løftes fra deponi til materialgjenvinning. Når biogassanlegget settes i full drift i 2026, vil BIR også behandle matavfall.

Avfallet fra husholdnings- og næringskunder leveres enten på rute til renovasjonsbil eller via bossnettet. Grovavfall leveres til BIRs miljøparker, der det sorteres og håndteres videre. BIR Bedrift har i tillegg næringskunder som leverer avfall direkte til selskapets anlegg for omlasting og sortering før avfallet sendes videre til egnet behandling.

Utsortert avfall sendes til eksterne anlegg for videre sortering og behandling. Plastemballasje, papp, papir og matavfall håndteres på BIR Bedrift sitt anlegg for sortering og omlasting. I tillegg mottar BIR Bedrift andre avfallstyper fra eksterne kunder for videre behandling.

Avfall forberedt til ombruk blir direkte tilgjengeliggjort for kunden etter klar-gjøring, som kan omfatte vask, rensing og reparasjon. Dette gir ressursene som går til ombruk en kort vei fra mottak og ut igjen i sirkulasjon.

Husholdningsavfall
I 2025 samlet BIR inn 145 969 tonn husholdningsavfall fra innbyggerne i eierkommunene, tilsvarende 372 kilo per innbygger. Dette er stabilt sammenlignet med 2024, men med en liten reduksjon per innbygger. Mål om avfallsreduksjon står fortsatt øverst i avfallspyramiden og er sentralt i BIRs kommunikasjon med innbyggerne.

I 2025 ble 55 prosent av avfallet utsortert – en økning fra 2024 og et resultat av bedre sortering både på rute og i miljøparkene. Særlig matavfall og plastemballasje økte, mens restavfall gikk ned med nær 5 prosent per innbygger.

Beregningene viser at BIR ligger godt an til å møte kommende krav for utsortering av papp og papir samt glass- og metallemballasje, men at matavfall fortsatt har det største gapet til kravene i avfallsforskriften. Pilotprosjektet på Askøy bidro til betydelig bedre sortering og lavere restavfallsmengder gjennom endrede henteordninger og en insentivbasert gebyrmodell.

Se eget delkapittel om avfallsstatistikk, som viser en mer detaljert oversikt over utvikling og trender i husholdningsavfallet.

Næringsavfall
I 2025 håndterte BIR Bedrift 75 760 tonn med avfall, inkludert mengder fra husholdningene i BIR. All papp og papir fra husholdningene, samt andre kunder, sorteres på anlegget hos BIR Bedrift før det sendes videre til ulike behandlingsanlegg. Plastemballasje og matavfall fra husholdningene omlastes hos BIR Bedrift før det går videre til behandling. I 2025 utgjorde dette samlet 22 699 tonn.

BIR Bedrift arbeider også aktivt mot økt utsortering hos næringskundene, og i 2025 var 63 prosent av avfallet utsorterte avfallstyper. Dette er en økning på over 7 prosentpoeng sammenlignet med året før og omfatter både avfall som blir sortert hos kundene og avfall som ettersorteres på BIR Bedrift sitt anlegg.

Forbrenningsanlegget
BIR tok imot og behandlet 204 859 tonn ved forbrenningsanlegget. Dette omfatter restavfall fra husholdninger i BIRs eierkommuner og i omkringliggende kommuner, samt næringsavfall. Forbrenningsanlegget behandler noe trevirke, samt enkelte typer farlig avfall i samsvar med konsesjon.

 

Utgående ressurser

BIR jobber aktivt for å optimalisere utnyttelsen av ressursene i avfallet.

Husholdningsavfall
Fordeling av mengdene som hver innbygger kastet i 2025 – og hva som skjer med avfallet.

Ombruk er det nest høyeste nivået i avfallspyramiden. I 2025 ble 605 tonn av avfallet BIR håndterte for husholdningene sendt til ombruk. Ombruk er et viktig satsingsområde for BIR. Det bidrar til direkte avfallsreduksjon, ved at gjenstander får lengre levetid og kan bidra til å erstatte produksjon av nye varer.

Materialgjenvinning kommer etter ombruk i avfallspyramiden. I 2025 leverte BIR 44 462 tonn husholdningsavfall til materialgjenvinning, tilsvarende 30 prosent av husholdningsavfallet BIR håndterte. Avfallet som går til materialgjenvinning inkluderer matavfall, papp og papir, metall, park- og hageavfall, glass- og metallemballasje, EE-avfall, plastemballasje, gips, dekk uten felg, batterier og hardplast.

Forbrenning er det nest laveste nivået i avfallspyramiden. Forbrenning sikrer at energien i avfallet blir utnyttet. I 2025 ble 91 715 tonn husholdningsavfall levert til forbrenning, tilsvarende 63 prosent.

Deponi er det laveste nivået i avfallspyramiden. I 2025 sendte BIR 9 188 tonn av husholdningsavfallet til deponi, tilsvarende 6 prosent. Det er avfallstypene lett forurenset masse, isolasjon og asbest som går til deponering.

Håndtering av næringsavfall
BIR Bedrift håndterte 75 7560 tonn avfall i 2025. Sammensetningen av næringsavfallet varierer fra år til år avhengig av hvilke kunder og kontrakter BIR Bedrift har til enhver tid.

I 2025 gikk 35 970 tonn av avfallet som BIR Bedrift håndterte til materialgjenvinning. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra 2024. Avfallstypene som BIR Bedrift sender til materialgjenvinning, er de samme som i husholdningsavfallet. I tillegg går noen masser til materialgjenvinning, herunder rene masser og betong.

Videre gikk 37 619 tonn avfall til energigjenvinning, som tilsvarer 50 prosent av avfallet. Dette er en reduksjon på 8 prosent, sammenlignet med året før.

Av næringsavfallet var det 2 172 tonn som gikk til deponi i 2025, tilsvarende 3 prosent. Dette er en reduksjon på nesten 1 prosent sammenlignet med året før.

Behandling av avfallet ved forbrenningsanlegget
BIR behandlet over 200 000 tonn avfall i forbrenningsanlegget i 2025. Avfallsforbrenning er en hensiktsmessig behandlingsmetode for å få miljøgifter og uønskede stoffer trygt ut av kretsløpet, samtidig som energiressursene i restavfallet utnyttes. I 2025 ble 78 prosent av energimengden i avfallet utnyttet til fjernvarme og strøm.

Størstedelen av asken fra forbrenningsprosessen sendes til deponiet på Mjelstad. I 2025 ble det der sortert ut 3 980 tonn med metall fra asken – som går direkte til materialgjenvinning. Metallet løftes dermed i avfallspyramiden fra deponi til materialgjenvinning.

Mengden metaller i forbrenningsresten avhenger av avfallssammensetningen – og jo bedre utsortering, jo lavere mengde vil ligge igjen i forbrenningsresten. Den resterende delen av forbrenningsresten tilsvarte 38 231 tonn, hvorav størstedelen ble deponert på Mjelstad, mens resten ble sendt til spesialdeponi.

 

Egengenerert avfall

Den største delen av avfallet som generes av BIRs egen drift, kommer fra forbrenningsanlegget i form av asken som dannes i forbrenningsprosessen. For detaljer om hvordan asken håndteres, se egen tekst om forbrenningsanlegget og metallsorteringsanlegget. Avfallet som genereres i øvrige deler av BIR, er i hovedsak knyttet til drift av verkstedet. Det resterende avfallet anses som husholdningslignende avfall og kommer fra driften av miljøparkene og kontorarbeidsplasser.