Årsrapport 2025

Avfallsstatistikk – utvikling og trender i husholdningsavfallet

Kilo avfall per innbygger
Figuren viser fordelingen av avfallet som hver innbygger kastet i 2025:

 Tekstil omfatter kun tekstiler innlevert til BIRs miljøparker og omfatter ikke tekstiler innlevert til UFF, Fretex og lignende aktører.

 

Avfall levert til miljøpark og avfall hentet hjemme
Størstedelen av avfallet er samlet inn hjemme hos kundene, via bossnettet eller fra returpunkt.

Mengden avfall som ble samlet inn og levert i miljøparkene var omtrent på samme nivå som i 2024.    

 

 

Avfallsmengde i BIR sammenlignet med resten av landet

Avfallsmengden i BIR-kommunene følger i stor grad samme utvikling som i resten av landet når vi måler i avfallsmengde per innbygger. Basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, har BIRs kunder i perioden 2018–2022 i gjennomsnitt levert mindre avfall per person enn landsgjennomsnittet. I 2024 var avfallsmengden per innbygger i BIR-kommunene omtrent på samme nivå som landet for øvrig. Nasjonale tall for 2025 er ikke offentliggjort enda.

 

Utsortering

Av total avfallsmengde i 2025 ble 55 prosent utsortert til materialgjenvinning og ombruk, mot 53 prosent i 2024. Den positive utviklingen skyldes bedre utsortering i miljøparker og i husholdningene.

Fra innsamlingsrutene ble både mengden restavfall, samt papp og papir redusert med 4 prosent. Nedgangen i papp- og papirmengdene har vi sett over flere år, og henger trolig sammen med lavere forbruk av papirprodukter. Reduksjonen i restavfall kan i stor grad knyttes til at innbyggerne er blitt bedre til å sortere avfallet hjemme.

I miljøparkene var det en økning av flere avfallstyper, samtidig som restavfallsmengden falt. Herunder var det moderat økning av trevirke, park- og hageavfall, papp og papir, metall, hardplast, EE-avfall og gips/isolasjon. Samtidig gikk mengden lett forurenset masse ned.

Avfallsforskriften setter spesifikke krav til kommunene om hvor stor andel av enkelte avfallstyper som skal sorteres ut av husholdningsavfallet. Fra 2025 skal 55 prosent av matavfall sorteres ut. Videre er det forskriftsfestet krav fra 2028 om at 80 prosent av papp- og papiravfall skal sorteres ut, 85 prosent av glass- og metallemballasjeavfall, samt 50 prosent av plastavfall. Kravene vil bli ytterligere skjerpet fra henholdsvis 2030 og 2035. Utsorteringskravene er et virkemiddel for å bidra til at Norge når EUs materialgjenvinningsmål gjennom EØS-avtalen.

BIR har estimert utsorteringsgrad for avfallstypene som har og vil få krav til økt utsortering de kommende årene. Beregningene bygger på plukkanalyser, og dagens utsorteringsgrad er derfor anslått ved å kombinere faktiske mengder som er sortert ut og resultatene fra tidligere plukkanalyser. Plukkanalyse som metode har en del svakheter, og det er derfor knyttet stor usikkerhet til hvor nøyaktige disse estimatene er. Likevel gir det BIR et grovt anslag på hvordan BIR-kommunene ligger an i henhold til utsorteringskravene.

Figuren "utsorteringsgrader og - krav" viser estimert utsorteringsgrad i 2025 for avfallstypene papp og papir, glass- og metallemballasje, plastemballasje og matavfall – opp mot kommende utsorteringskrav. Våre analyser indikerer at over 70 prosent av papp og papir og bortimot 70 prosent av glass- og metallemballasje ble sortert ut av husholdningene i 2025. Videre indikerer tabellen at 30 prosent av plastavfallet ble utsortert, mens 18 prosent av matavfallet ble utsortert. Det er særlig innenfor matavfall at BIR-kommunene har et betydelig gap mellom det som blir utsortert i dag og gjeldende og kommende krav.

 

Pilotprosjekt på Askøy for å øke utsorteringen

I 2025 gjennomførte BIR et pilotprosjekt for alle husholdningskunder i Askøy kommune. Formålet var å øke utsortering og redusere restavfallsmengdene gjennom endringer i tjenestetilbudet. Etter at det ble etablert henteordning for matavfall og glass- og metallemballasje for alle husholdningskunder, ble hentefrekvensen for restavfall redusert fra ukentlig til én gang hver fjerde uke. Samtidig ble gebyrmodellen justert, med sterkere økonomiske insentiver for utsortering gjennom fjerning av inkluderte restavfallstømminger i grunngebyret og høyere tømmepris.

I august 2025 ble modellen justert. Hentefrekvensen for restavfall ble da økt til annenhver uke, samtidig som prisen per restavfallstømming ble redusert. Endringene i tjenestetilbudet førte til bedre utsortering og lavere mengder restavfall. Utsorteringen i de øvrige BIR-kommunene var i samme periode relativt stabil. Utsorteringen på Askøy har fortsatt å ligge betydelig høyere også etter at hentefrekvensen for restavfall ble justert opp til annenhver uke.

 

BIRs håndtering av innbyggernes avfall i 2025

Avfallshierarkiet uttrykker prioriteringene i norsk og europeisk avfallspolitikk, hvor målet er å behandle avfall så høyt oppe i pyramiden som mulig. Jo lenger ned i hierarkiet avfallet havner, desto mindre verdi tas vare på.

I 2025 ble det registrert en liten reduksjon i mengden avfall per innbygger sammenlignet med 2024. Av det avfallet som ble levert inn, klarte BIR å få 0,4 prosent til ombruk. Videre ble 30,5 prosent av avfallet sendt til materialgjenvinning, mot 27,9 prosent året før.

Forskjellen mellom utsorteringsgraden på 55 prosent og faktisk levert mengde til materialgjenvinning skyldes blant annet at enkelte avfallstyper som sorteres ut, ikke har tilgjengelige løsninger for materialgjenvinning. Eksempelvis går flere typer farlig avfall til energigjenvinning ved anlegg med egne konsesjoner, mens lett forurensede masser må deponeres.

BIR arbeider aktivt for å øke andelen avfall som materialgjenvinnes, og forventer at denne andelen vil fortsette å øke i årene fremover. Særlig vil økt utsortering av matavfall bidra positivt til materialgjenvinningen fremover.

For en detaljert oversikt over hvordan de ulike avfallstypene behandles, se kapittelet om sirkularitet i kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar.

 

Utvikling i mengde per avfallstype

Utrullingen av matavfallsinnsamling fortsetter, og matavfallsmengden økte med 50 prosent fra 2024 til 2025. Dette tilsvarer 15 kilo matavfall per innbygger. BIR Voss Hardanger (tidligere IHM) har hatt innsamling av matavfall siden 1996 i mange år. I disse kommunene ble det samlet inn 747 tonn matavfall i 2025, tilsvarende 40 kilo per innbygger.

Utviklingen i restavfallsmengden fra 2024 til 2025 viser en nedgang per innbygger på 4,8 prosent. Reduksjonen kommer både fra restavfall på rute og fra miljøparkene. Reduksjonen i restavfallsmengde på rute må sees i sammenheng med økningen i matavfall og plastemballasjeavfall, mens reduksjonen i restavfall fra miljøparkene må sees i sammenheng med utsorteringen av hardplast og tiltak for bedre utsortering.

Materialstrøm

Den totale mengden husholdningsavfall håndtert av BIR i 2025 var 145 969 tonn. Figuren over viser hovedstrømmene for dette avfallet.

Ettersom forbrenningsanlegget også mottar avfall fra andre kilder enn BIRs husholdningskunder, er tallene som presenteres for energigjenvunnet avfall, metall som tas ut av asken og asken som går til deponering, omtrentlige anslag på hvor stor andel som kan tilskrives husholdningsavfallet i BIR‑kommunene.

I 2025 ble 605 tonn avfall levert ut til kunder og samarbeidspartnere til ombruk, 44 462 tonn ble sendt til materialgjenvinning, mens 91 715 tonn ble energigjenvunnet gjennom avfallsforbrenning.

Summen av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse gir en total gjenvinningsgrad på 81 prosent i 2025. I dette tallet inngår også det metallet som blir tatt ut fra asken fra avfallsforbrenningen og sendt til materialgjenvinning.

Totalt ble 27 375 tonn avfall sluttbehandlet på deponi i 2025.

 

 

Begrepsforklaringer

Husholdningsavfall er alt avfall som BIR mottar fra sine husholdningskunder.

Miljøpark er et betjent mottak hvor kunden mot betaling kan levere sortert grovavfall som for eksempel trevirke, hageavfall og metall til gjenvinning. Farlig avfall, EE-avfall, papir, papp, drikkekartong, glass-, metall- og plastemballasje samt brukbare gjenstander til ombruk kan leveres gratis.

Bossbil kjører i rute og henter kildesortert avfall fra returpunkt og restavfall og kildesortert avfall hjemme hos kundene.

Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten særlig bearbeiding.

Materialgjenvinning betyr at materialene i avfallet blir råstoff til nye produkter.

Energigjenvinning innebærer at avfall brennes i et forbrenningsanlegg, der energien som frigjøres utnyttes til produksjon av varme og strøm.

Sluttbehandling vil si at avfallet legges på deponi.

Total gjenvinning er summen av material- og energigjenvunnet avfall, samt avfall som går til ombruk.