Årsrapport 2023

Fokusområde: Ta miljø- og klimaansvar


VÅR FORPLIKTELSE​

BIR skal ta miljø- og klimaansvar og være en drivkraft i overgangen til fremtidens lavutslippssamfunn. Vi skal redusere avtrykket fra egen drift og påvirke utover egen verdikjede. Vi skal blant annet gå over til fornybare energikilder, arbeide for å etablere karbonfangst og bidra til naturmangfold.

 

VESENTLIGE BÆREKRAFTSTEMAER​

  • Redusere klimapåvirkning​
  • Håndtere klimaendringene​
  • Effektivt og rent energiforbruk​
  • Redusere forurensning​
  • Bidra til naturmangfold

 

VÅRE MÅL

  • ​Kutte i direkte og indirekte klimagassutslipp​
  • Optimalisere og øke produksjon av fornybar energi​
  • Øke andel fornybar energi som brukes i BIR​
  • Være en pådriver innenfor bioøkonomi

 

VESENTLIGE BÆREKRAFTSMÅL

                        

 

VÅRT MÅL:
KUTTE I DIREKTE OG INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP

BIR jobber aktivt for å redusere egne klimagassutslipp. I bærekraftsstrategien som ble vedtatt i 2023, presiseres det at BIR skal redusere avtrykket av egen drift og påvirke positivt utover egen verdikjede. Dette er videre operasjonalisert i en handlingsplan for bærekraft. BIR har mål om å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen.

Fra 2024 legges det opp til at selskapene skal rapportere på klimagassutslipp fra scope 1 i kvartalsrapporteringen.

Metodikk for beregning av klimaregnskapet

BIR er medlem i Klimapartner Vestland, og har gjennom deltakelsen der utarbeidet årlige klimaregnskap siden 2013. Klimaregnskapet gir oversikt over direkte og indirekte klimagassutslipp knyttet til BIRs aktiviteter, omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. For å utarbeide klimaregnskapet, omregnes bidragene til global oppvarming fra ulike klimagasser til karbondioksid-verdier (CO2), slik at klimaregnskapet dekker alle klimagasser og deres totale påvirkning. Dette gjør det mulig å sammenligne utslipp av gasser med forskjellig oppvarmingseffekt, fordi de får samme enhet (CO2-ekvivalenter). BIR benytter verktøyet Klimakost for å beregne konsernets totale klimafotavtrykk. Klimakostmodellen bygger på Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) og kombinerer to metodikker i sine beregninger av klimafotavtrykk:

  • Miljøutvidet kryssløpsmodellering hvor man oversetter økonomiske data til CO2-ekvivalenter – gjerne kalt en spendanalyse.(1)
  • LCA, livsløpsvurdering hvor man oversetter fysiske enheter til CO2-ekvivalenter.(2)

Scope 1 omfatter BIRs direkte utslipp. Her inngår prosessutslipp fra forbrenningsanlegget, som utgjør den største andelen av BIRs klimaregnskap, utslipp fra BIRs deponi på Voss og fra forbrenningsmotorer. Prosessutslippet fra forbrenningsanlegget tilsvarer den fossile andelen av CO2-utslippet fra forbrenning av avfall. CO2-utslipp fra forbrenningsanlegget består av karbon fra både fossile og fornybare kilder. Plast og lignende vil gi fossilt utslipp, mens for eksempel matavfall, tekstiler av naturfiber og papir vil gi biogene utslipp, som ikke telles i klimaregnskapet.(3)

Scope 2 omfatter CO2-utslippene knyttet til BIRs bruk av strøm, fjernkjøling og fjernvarme. I BIRs totale klimagassregnskap rapporteres det etter lokasjonsbasert metode, som tar hensyn til den faktiske energibruken og kildeprofilen til energien som brukes på stedet organisasjonen opererer.(4) I samsvar med GHG-protokollen, rapporterer BIR også scope 2 etter markedsbasert metode. Markedsbasert metode baserer beregningene på hvorvidt virksomheten har kjøpt opprinnelsesgarantier for strømforbruket sitt. BIR kjøpte opprinnelsesgarantier i 2021, men ikke i 2022 og 2023. (5)

Scope 3 er en mer kompleks kategori som omfatter alle indirekte utslipp, bortsett fra energiforbruk. I samsvar med GHG-protokollen har vi delt scope 3 inn i 15 ulike kategorier. BIR har ikke data på klimaregnskapet til alle kategoriene, men vil jobbe for å få inn data fra alle relevante kategorier fra 2024. Kategoriene er i stor grad spendbasert, og det er stor usikkerhet knyttet til nøyaktigheten i disse dataene. Likevel gir det et bilde av nivået på BIRs indirekte utslipp innenfor de enkelte kategoriene. BIR jobber kontinuerlig med å videreutvikle klimaregnskapet og vil særlig jobbe med å forbedre kvaliteten på beregning av utslippene i scope 3.

I juni 2023 ble BIR Voss Hardanger fusjonert inn i BIR-konsernet. BIR har inkludert klimafotavtrykket til BIR Voss Hardanger for hele 2023. Videre inngår BIR Voss Hardanger i datagrunnlaget for scope 1 og 2 i 2022 og 2021, samt kategori 5 i scope 3. BIR jobber for en kontinuerlig forbedring av klimaregnskapet, og har tatt inn flere kategorier i scope 3 enn tidligere år. Klimaregnskapet for 2021 og 2022 skiller seg dermed fra det som er beregnet i tidligere årsrapporter.


BIRs klimaregnskap

BIR hadde et totalt klimagassutslipp i 2023 på 174 458 tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Den største delen av BIRs klimagassutslipp er direkte utslipp, som rapporteres i scope 1. Det største enkeltbidraget til BIRs klimagassutslipp kommer fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. I 2023 stod dette for 67 prosent av BIRs totale klimagassutslipp.

BIR hadde en reduksjon i direkte klimagassutslipp, scope 1, fra 2022 til 2023. Størstedelen av reduksjonen kommer fra forbrenningsanlegget. Det ble forbrent noe mindre avfall i 2023, sammenlignet med 2022. Det ble også benyttet noe mindre fyringsolje ved forbrenningsanlegget, som må sees i sammenheng med noen færre nedstenginger og forbrenningskvaliteten til avfallet.

Direkte utslipp fra dieselforbruket til BIR gikk noe opp i 2023. Det har fremdeles vært noen utfordringer knyttet til å drifte de nye elektriske renovasjonsbilene. Det ventes imidlertid å se en større effekt av elektrifiseringen i dieselforbruket fra og med 2024. For BIR Husholdning ble det derimot registrert en reduksjon i dieselforbruket. BIR Voss Hardanger har flyttet noen av sine transportutslipp fra scope 3, indirekte utslipp, til scope 1, direkte utslipp. Dette skyldes at en større andel av avfallet nå håndteres av egne biler.

Biogene utslipp er karbondioksid som oppstår ved forbrenning av biomaterialer som inngår i karbonets biologiske kretsløp. Biogent CO2 er en del av det korte karbonkretsløpet og skal etter GHG-protokollen rapporteres separat, utenfor scopene. Som beskrevet ovenfor, slippes det ut biogent CO2 ved forbrenning av avfall.

Scope 2

BIR hadde en økning i scope 2-utslipp, som omfatter indirekte utslipp fra elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling, fra 2022 til 2023. I løpet av 2023 gjennomgikk BIR flere endringer og utvidelser, blant annet ved å flytte inn i nye lokaler på Lungegårdskaien 42, åpne en ny del av bossnettet og ta i bruk en ny bossnetterminal. Under prøvedriften av nye bygg og anlegg var strømforbruket noe høyere enn ved normal drift, og det ventes at forbruket vil stabilisere seg i løpet av 2024. Året 2023 markerte også det første året med full drift i BIR Husholdnings nye lokaler. Disse lokalene er større enn lokalene BIR Husholdning hadde tidligere. For BIR Nyverdi representerte 2023 det første året med full drift i Møllendalsveien 40, noe som medførte økt strømforbruk.

BIR Ressurs opplevde en betydelig økning i strømforbruket i 2023 sammenlignet med 2022, hovedsakelig på grunn av kjøp av 1 230 000 kWh i forbindelse med revisjonen av anlegget. Det var revisjon på anlegget, samtidig som det var stort behov for fjernvarme. Vanligvis har BIR Ressurs revisjon i august/september for å unngå kjøp av strøm, men revisjonen måtte utsettes til oktober fordi en ventet på en spesifikk del til anlegget. Elektrifiseringen av bil- og maskinparken bidrog også til økt strømforbruk.

BIR kjøpte ikke opprinnelsesgarantier i 2022 og 2023 – dermed er klimagassregnskapet ved bruk av markedsbasert metode betydelig høyere enn ved bruk av lokasjonsbasert metode.

Scope 3

BIR har inkludert flere kategorier av indirekte utslipp i årets klimaregnskap, sammenlignet med tidligere. Kategorien med størst klimagassutslipp er kategori 10 ‒ foredling av solgte produkter. I denne kategorien beregnes behandling av ressursene fra BIRs avfall som ikke går til energigjenvinning (klimagassutslippet fra dette er allerede hensyntatt i scope 1). Datagrunnlaget til denne kategorien er ikke fullstendig, men resultatet viser likevel nivået på klimagassutslipp ved avfallsbehandling.(7)

Generelt skyldes differansen mellom 2022 og 2023, for flere av kategoriene, en kombinasjon av tekniske forhold og faktisk økning i utslippene. Tabellen viser en tydelig økning i kategori 1 ‒ utslipp fra varer og tjenester fra 2022 til 2023. Dette skyldes både at dataene fra 2021 og 2022 er noe ufullstendige, samtidig som BIR-konsernet hadde en økning i forbruket i 2023 sammenlignet med 2022. Det var også en tydelig økning i kategori 10 ‒ foredling av solgte produkter. Dette skyldes primært ufullstendige data. BIR Voss Hardanger sine mengder er inkludert i 2023, men ikke i 2021 og 2022.   
    

Klimatiltak

Karbonfangst ved forbrenningsanlegget
For at BIR skal kutte sine klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen, og for at Bergen kommune skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, må det etableres karbonfangst i tilknytning til forbrenningsanlegget i Rådalen. Forbrenningsanlegget til BIR står for det største punktutslippet i Bergen. I første omgang jobber BIR for å bygge et anlegg som kan fange 100 000 tonn CO2, som tilsvarer bortimot hele det fossile utslippet fra forbrenningsanlegget. Estimert investering for karbonfangstanlegget er på ca. en milliard kroner. I 2023 ansatte BIR en konseptutvikler for karbonfangst. Det er etablert en plan for sentrale aktiviteter som må gjennomføres for å nå målet om å ha et karbonfangstanlegg i drift innen 2030.

I 2024 har BIR fått tildelt 28,5 millioner kroner fra Enova til forprosjektering av karbonfangstanlegget i Rådalen. Gjennom FEED-studien skal vi oppdatere kostnadsestimater knyttet til investering og drift​. Sentrale aktiviteter fremover vil være dispensasjonssøknad til kommunen, konsekvensutredning, samt konseptstudie og detaljprosjektering.

Fossilfri drift
BIR har et strategisk mål om å sikre fossilfri transport og bidra til at klimagassutslipp fra avfallshåndtering er nesten i null i 2030. For å oppnå dette, jobbes det med å skifte ut bilparken til BIR fra fossildrevne til fossilfrie kjøretøy. Teknologien for fossilfri tungtransport blir stadig bedre, og modellutvalget i markedet blir større.

BIR Husholdning og BIR Bedrift har de største bilparkene i BIR, med henholdsvis 92 og 45 biler. I 2023 har BIR Bedrift anskaffet fire biogassdrevne biler: en komprimatorbil, en liftbil og to krokbiler. Virksomheten har allerede flere elektriske laste- og varebiler. Videre er det satt i bestilling fem nye elektriske renovasjonsbiler med levering våren 2024. Når disse er levert, vil andelen fossilfrie renovasjonsbiler i BIR Bedrift utgjøre 35 prosent. BIR Husholdning har investert i 17 elektriske kjøretøy i 2023, hvorav 13 er nye elektriske renovasjonsbiler. Dermed er om lag 30 prosent av renovasjonsbilene til BIR Husholdning elektriske. Ytterligere tre elektriske og åtte biogassdrevne renovasjonsbiler er satt i bestilling med levering i 2024. Under forutsetning om at utskiftningstakten opprettholdes, vil BIR Husholdning og BIR Bedrift oppnå sin del av forpliktelsen om fossilfri drift før 2030. I 2023 var 26 prosent av den totale bil- og maskinparken til BIR fossilfri.

I 2024 skal det utarbeides et helhetlig målbilde for BIRs arbeid med implementering av fossilfri drift fram mot 2030. Målbildet vil inneholde en helhetlig plan som konkretiserer hvilke biler og maskiner som skal skiftes ut og når, og vil gjenspeiles i BIRs budsjetter og langtidsprognoser.

Bedre lade- og fyllemuligheter
For å sikre stabil drift med elektriske kjøretøy, er gode lademuligheter en viktig faktor. BIRs elektriske renovasjonsbiler har lademuligheter når de parkeres, samt at de er utstyrt med kort for å kunne benytte hurtigladestasjoner ved behov. For å bedre ladekapasiteten ytterligere, samarbeider virksomhetene i konsernet. Det er allerede montert en hurtiglader på forbrenningsanlegget. I 2024 skal muligheten for å montere hurtigladere på utvalgte gjenvinningsstasjoner vurderes.
BIR Husholdning jobber med å finne gode løsninger for sine fremtidige gassdrevne renovasjonsbiler. Planen er å benytte gass fra biogassanlegget som skal bygges på Voss. Dette anlegget skal stå ferdig i 2026. BIR Bedrift har inngått et samarbeid med Gasnor om å etablere en gassfyllestasjon på egen tomt.

Reduksjon i antall kjørte kilometer
Et viktig tiltak for å redusere BIRs belastning på klima og miljø, er å sikre effektiv kjøring ved innsamling av avfallet. I 2023 har BIR Husholdning lagt om rutene for å sikre mest mulig effektiv drift og for å hensynta at flere av rutene nå betjenes av elbiler. Samtidig som BIR jobber for mest mulig effektiv drift og færrest mulig kjørte kilometer, vil arbeidet med innhentingen av økte mengder matavfall fra husholdningene og utsetting av egne spann for glass- og metallemballasje hos husholdningene kunne trekke i motsatt vei – og føre til flere kjørte kilometer.

BIR samler inn data fra nærmere 242 000 sensorer og ID-brikker plassert på bossnett, bosspann, nedgravde løsninger og returpunkt. Dette bidrar til å redusere antall kilometer kjørt per kilo innsamlet avfall. Stadig flere nedgravde løsninger og returpunkt er utrustet med en sensor som gir opplysninger om fyllingsgraden, noe som gjør at vi kan optimalisere tømmefrekvensen. Disse faktorene bidrar til å redusere antall kilometer kjørt per kilo innsamlet avfall.

Som følge av at BIR Voss Hardanger ble en del av BIR-konsernet i 2023, sender BIR Voss Hardanger nå restavfallet til forbrenning lokalt i Bergen, i stedet for til Sverige. Reduksjonen i transporten fører til kortere distanse for kjøring av restavfallet og herunder lavere klima- og miljøbelastning.

Reduksjon i indirekte utslipp
BIR ønsker å redusere de indirekte utslippene, både ved å redusere innkjøp og ved å sette kriterier knyttet til klima i utlysing av konkurranser. Se for øvrig avsnittet «Stille bærekraftskrav i alle våre innkjøp» for en beskrivelse av hvordan BIR arbeider for å gjøre innkjøpene mer bærekraftige.

Ettersom kjemikalier er den enkeltstående varekategorien med størst beregnet klimagassutslipp i scope 3, vil BIR i 2024 kartlegge kjemikaliebruken, jobbe for å innhente reelle utslippsdata fra leverandører og vurdere hvordan vi kan få til konkrete utslippsreduksjoner fra denne varekategorien. I 2024 vil BIR legge vekt på å redusere innkjøp av arbeidsklær i hele konsernet.

Nytt hovedkontor med høye miljømål
I mars flyttet BIR inn i nytt hovedkontor på Nygårdstangen, i samme bygg som BIRs andre bossnetterminal i Bergen sentrum. Kontordelen av bygget er BREEAM NOR Excellent-sertifisert. Det er vektlagt miljøvennlige løsninger med blant annet fjernkjøling med vann fra byfjorden, solceller, plantevegger med til sammen 12 000 planter, samt takhage med biehotell og om lag 1 000 planter. Bygget har ingen parkeringsplasser, så andelen medarbeidere som reiser kollektivt, sykler, går eller løper til jobb har økt betydelig. Ombruk hadde høy prioritet i flytteprosessen. Møbler og interiør ble tatt med fra det gamle hovedkontoret, slik at vi i størst mulig grad har unngått å kjøpe noe nytt. Gode ombruksspesialister er benyttet til å fornye og tilpasse gamle møbler og interiør slik at det passer inn i det nye bygget.

 

VÅRT MÅL:
OPTIMALISERE OG ØKE PRODUKSJON AV FORNYBAR ENERGI

Produksjon av energi

BIR Ressurs er Bergens største produsent av miljøvennlig varme. I 2023 leverte BIR 300 GWh varme til Eviny Termos fjernvarmenett, tilsvarende årsbehovet til rundt 30 000 husstander. I tillegg produserte BIR 94 GWh elektrisitet, tilsvarende årsbehovet til nesten 4 500 eneboliger. Stabil drift er et fokusområde ved forbrenningsanlegget for å sikre at ressursene i avfallet blir ivaretatt gjennom god energiutnyttelse.

BIR har solceller på taket både på det nye hovedkontoret på Lungegårdskaien 42 og på BIR Husholdning sitt verksted og kontorbygg på Espehaugen 52. I 2023 produserte disse solcelleanleggene 98,36 MWh.

Solsamarbeid mellom BIR Bedrift og Eviny
Eviny og BIR Bedrift inngikk i juni 2023 en avtale om solcelleløsning på Lønningshaugen, med et effektpotensial på 993 kWp.(8) Bergen kommune har godkjent byggesøknad for prosjektet, og det jobbes med å redusere kostnader før endelig investeringsbeslutning.

Samtidig har Eviny startet en ettårig pilot med deltakelse i Statnetts reservekraftmarkeder. Et batteri på 50 kW er nylig installert utenfor papirsorteringsanlegget. Dette batteriet skal stå disponibelt for Statnett. Det kan gi nettet en effektboost i korte perioder, og på denne måten bidra til at nettkvaliteten i området er stabil og god. Eviny dekker alle kostnader, og BIR får verdifull innsikt i energiforbruket på lokasjonen.

Optimalisere forbruk av fornybar energi

Energiøkonomisering av bossnetterminalene
BIR Infrastruktur har bestilt nytt kontrollsystem for de to terminalene som mottar avfall fra bossnettet i Bergen sentrum. Kontrollsystemet er allerede installert på den ene terminalen. Systemet vil bli installert på den andre terminalen høsten 2024. Det vil gi en bedre styring og kontroll på bossnettet og er basert på selvlærende kunstig intelligens som optimaliserer tømmefrekvensen og reduserer energibruken. Gjennom innovasjonsprosjektet ELEXIA, vil det også utvikles løsninger som skal føre til mer kostnadsoptimalisert drift. Se side 48.

 

VÅRT MÅL:
ØKE ANDEL FORNYBAR ENERGI SOM BRUKES I BIR

BIR jobber, som tidligere omtalt, med å øke andelen fornybar energi og har et strategisk mål om å sikre fossilfri transport og bidra til at klimagassutslipp fra avfallshåndtering er nesten null i 2030. Tabellen viser energiforbruket i BIR i kWH i 2023.

Per i dag er størstedelen av BIRs energiforbruk knyttet til egenprodusert energi ved forbrenningsanlegget, som går til driften av anlegget. Dette energiforbruket er ikke hensyntatt i beregningen av BIRs klimaregnskap, scope 2, ettersom karbonfotavtrykket til produksjonen av denne energien allerede er hensyntatt i BIRs scope 1. Diesel er BIRs nest største andel av energiforbruket. Det arbeides for å redusere andelen i årene fremover og erstatte diesel med elektrisitet og biogass.

VÅRT MÅL:
VÆRE EN PÅDRIVER INNENFOR BIOØKONOMI


Bygging av biogassanlegg

I 2023 besluttet BIRs konsernstyre å investere i et biogassanlegg på Voss. Total investeringsramme for prosjektet er 370 millioner kroner, inkludert Enova-støtte og tomt. Ressursene som skal brukes for å produsere biogass og biorest i anlegget på Voss er matavfall og kumøkk. Etableringen av biogassanlegget er et viktig klimatiltak, da produksjonen av lokal biogass vil erstatte bruk av diesel tilsvarende årlig forbruk for om lag 150 tunge kjøretøy. BIR planlegger nå en omlegging til biogassdrift for en vesentlig del av sin bilpark. Videre vil behandlingen av kumøkk bidra til betydelig reduksjon i metanutslippet fra landbruket på Voss.

For å sikre full produksjonskapasitet i biogassanlegget, må BIR samle inn en betydelig større andel matavfall enn det som blir gjort i dag. Plukkanalyser viser at omtrent 40 prosent av husholdningenes restavfall er matavfall, og det er viktig å få samlet inn og utnyttet disse ressursene.

Biogassanlegget vil ha byggestart i løpet av 2024 og skal etter planen være i drift mot slutten av 2025. Arbeidet med å inngå avtaler for å sikre råvarer til biogassanlegget inngår også i konsernets virksomhetsplan.

 

VÅRT MÅL:
REDUSERE FORURENSNING


BIR skal være «vestlendingenes egen miljøbedrift». Visjonen støtter opp om vårt samfunnsansvar. Konsernet er en viktig samfunnsaktør som håndterer store mengder avfall på en miljøriktig måte. Vi jobber for å tilegne oss god kunnskap om miljømessige konsekvenser av vår virksomhet. For å redusere belastningen på miljøet og forbedre kvaliteten på tjenestene våre, skal BIR ligge i front og investere i bedre teknologi som reduserer utslipp av klimagasser. BIR skal være en god nabo og bidra til en positiv miljøutvikling i samfunnet generelt, og i de lokalsamfunn som er berørt av vår virksomhet spesielt. BIR jobber for å minimere negativ miljøpåvirkning fra egne anlegg og kjøretøy samt redusere risiko for miljøutslipp.

Oppgradering av rensesystemer

BIR Ressurs har arbeidet med oppgraderinger av rensesystemer til luft og vann, for å møte nye krav fra EU som trådte i kraft helt på tampen av 2023. Luftrensesystemene er endret slik at vi kan tilsette ekstra kalk hvis utslippene skulle øke. Dette er et tiltak som er planlagt, prosjektert, bygd og integrert i det eksisterende systemet av våre egne medarbeidere. Det har vist seg å ha svært god effekt på utslippsverdiene av HCl (saltsyre), og gjør at de nye, strengere grenseverdiene for dette stoffet ikke er noe problem å overholde.
De nye kravene fra EU har også introdusert en grenseverdi for et stoff som det ikke har vært noen grenser for tidligere – metallet antimon. BIR Ressurs har gjennom 2023 testet et tillegg til rensesystemet for vann, slik at dette stoffet fanges bedre opp. Tiltakene reduserer mengden antimon til vann, men prosjektet er ikke fullført enda. Renseeffekten er nå på 80–90 prosent, men skal enda lengre ned for å oppfylle de nye grenseverdiene.

Mer miljøvennlig brannskum

BIR Ressurs har i 2023 faset ut alt PFAS-holdig brannskum fra forbrenningsanleggets brannslukkeutstyr og gått over til et mer miljøvennlig, fluorfritt brannskum, som fortsatt har den ønskede slukkeeffekten.

Sikring mot lekkasje av drivstoff
BIR Ressurs har endret sitt lager av drivstoff til anleggsmaskinene slik at det er en bedre sikring mot lekkasje enn tidligere. Selskapet har gått til innkjøp av en dobbeltvegget tank for lagring av diesel, og endret plassering slik at det er enklere å fylle drivstoff på maskinene.

Miljøhendelser

I 2023 ble det registrert 38 miljøuhell, mot 36 miljøuhell i 2022. Majoriteten av disse miljøuhellene gjelder branntilløp, mindre utslipp av olje på grunn av hydraulikklekkasjer fra biler og utstyr, samt avfall på avveie.

Hvert år har BIR mål om at det ikke skal skje brudd på myndighetskrav som er så alvorlige at de må rapporteres til Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. I fjor ble det rapportert tre hendelser til Miljødirektoratet (se tabellen nedenfor), mot fem hendelser i 2022.

Målekort

Målekortet ble vedtatt i handlingsplanen for bærekraft og viser BIRs vedtatte resultatmål og indikatorer for måloppnåelse. Det er ikke alle indikatorene BIR har fullstendig datagrunnlag for, og det arbeides med å sikre dette i løpet av 2024.

 

 

 

 

(1) En EE-IOA-analyse (Environmentally Extended Input–Output Analysis). For å beregne økonomiske utslippsfaktorer, bruker Klimakost en multiregional kryssløpsdatabase. Den grunnleggende databasen som brukes er FIGARO. I tillegg brukes European Environmental Accounts (EEA) – Eurostat og EDGAR – Emissions Database for Global Atmospheric Research.
(2) Utslippsfaktorene for de fysiske faktorene er beregnet i henhold til FNs klimapanel (IPCC8) sine retningslinjer.
(3) Hvor stor andel av utslippet som kommer av biogent eller fossilt opphav er i dag gitt av en standard faktor fra Miljødirektoratet. Denne baseres på plukkanalyser over en periode, og brukes av anlegg som ikke søker om egen anleggsspesifikk faktor. Det kan også måles fossilt/biogent i røykgassen for mer nøyaktighet, og dette arbeides det med å få på plass i BIR Ressurs.
(4) BIR benytter intensiteten Norsk forbruksmiks – scope 2 og 3 for å beregne klimafotavtrykket for elektrisiteten ved lokasjonsbasert metode.
(5) BIR benytter intensiteten Elektrisitet residualmiks (NVE) for å beregne klimafotavtrykket for elektrisiteten ved markedsbasert metode.
(6) Utslippene av CO2 og metan fra deponi kommer fra deponiet til BIR Voss Hardanger. BIR måler årlig utslipp av klimagasser fra deponiet på Mjelstad, og det er ikke registrert utslipp av klimagasser fra dette deponiet siden 2018.
(7) Datagrunnlaget er ikke fullstendig. Det mangler data fra BIR Bedrift sin avfallsbehandling samt data fra BIR Voss Hardanger sin avfallsbehandling i 2022 og 2021. 
(8) Effektpotensial, målt i kilowattpeak (kWp), refererer til den maksimale effekten som kan produseres av et solcelleanlegg under optimale forhold. Det er viktig å merke seg at dette er en teoretisk toppverdi og at den faktiske produksjonen vil variere avhengig av faktorer som vær, skydekke, vinkel på solcellepanelene og eventuelle skygger.
(9) Omfatter ikke prosessutslippet fra forbrenningsanlegget, da det håndteres gjennom karbonfangstprosjektet. 
(10) Energiforbruket til avfallsteknisk drift av bossnettet i 2023 økte fra 288 kWh/tonn avfall til 335 kWh/tonn avfall. Økningen kan relateres til oppstart av siste del av blått nett    på Nordnes i desember 2022. I en innkjøringsfase vil det være nødvendig med økt bruk av energi, for å finne riktige tømmemønstre og rense rør.