Årsrapport 2020

Sirkulærøkonomi

 

I sirkulær økonomi er visjonen å unngå at avfall oppstår. Vi skal utnytte naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Sirkulær økonomi berører alle samfunnsnivåer fra produsenter, selskaper og husholdninger til større industriparker, regioner og nasjoner. Det forutsettes nye forretningsmodeller og nye metoder helt fra hvordan produkter designes, hvordan de brukes og til muligheter for reparasjon.

BIRs gebyrmodell for husholdningsavfall er lagt opp slik at kundene kan påvirke sitt renovasjonsgebyr med avfallsreduksjon og kildesortering, men det er vanskelig å komme dit at det ikke oppstår noe avfall. Det vil alltid være noe som ikke kan gjenvinnes og da blir til restavfall. Dette energigjenvinnes på best mulig måte til strøm og fjernvarme, samtidig som miljøgifter og smittestoffer fjernes fra kretsløpet.

 

Hvordan beregner vi resultater for sirkulær økonomi? 

Circularity Gap Report Norway 2020 viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. Rapporten fra organisasjonen Circle Economy viser at tilsvarende globalt tall er på 8,6 prosent. Dersom vi skulle bruke samme metodikk på BIRs sirkulære økonomi, ville vi fått svært lave tall. Det er flere årsaker. Den viktigste er at sirkulær økonomi er i startgropen. Det gjenstår mye utvikling på tvers av virksomheter, bransjer og hjemme hos folk før målinger er gode nok. Det må utvikles nye metoder for å måle og sammenligne totale miljøfotavtrykk, bærekraft og sirkularitet. Er det et sirkulært kretsløp når en sofa er innom vår brukthall og får et nytt liv hos nye eiere? Hva skjer med det sirkulære kretsløpet når de nye eierne så kaster sofaen som restavfall? BIR har i dag få muligheter til å spore et produkts livssyklus – til det mangler vi datastandarder som legger opp til sirkulær syklus for produkter.

 

Ny avfallspyramide – oppsirkulering 

En passende målbeskrivelse for å beskrive sirkulær økonomi i avfallsbransjen er å optimalisere verdisyklusen, skape nye verdistrømmer og redusere ressursbruk. Dette kan illustreres med en ny avfallspyramide som viser ulike grader av ombruk, reparasjon og redesign av produkter. Å løfte behandlingen av avfall eller ressurser opp et trinn i avfallspyramiden kalles oppsirkulering.   

Modell hentet fra rapporten Circular Economy 3.0: 

 

 

Refuse (prevent) – Stopp unødvendig forbruk  
Unngå unødvendig produksjon gjennom å påvirke husholdninger til å unngå innkjøp og konsum av unødvendige ting. 

Reduce - Reduser forbruk  
Minimer forbruk og omfang av miljøgifter og økologisk fotavtrykk fra forbruk. Ta vare på ting og bruk dem lenger. Produkter må designes slik at bærekraftige forretningsmodeller sikrer at nødvendige produkter er holdbare og tilpasset et sirkulært kretsløp. 

Reuse - Ombruk 
Kjøpe brukt. Bruk ting om igjen til samme formål som utgangspunktet, eller til annet formål, men uten å endre formen eller å redusere kvaliteten.  

Repair – Vedlikehold og reparer 
Godt vedlikehold reduserer skader, eller reparer skader, slik at ting kan brukes om igjen. Reparerbare produkter er bedre enn bruk og kast.  

Refurbish – Sette i ny stand 
Forbedre og fornye multikomponentprodukter ved reparasjon, vedlikehold og omfattende utskifting av deler. Gode eksempler er bygninger, fly og industrielt utstyr. 

Remanufacture – Ombruke deler til nytt flerkomponent produkt 
Fremme industrielle prosesser for å bruke ulike deler i et flerkomponentprodukt om igjen.   

Repurpose – Gjenbruk til nytt formål 
Gjenbruk av kasserte varer eller komponenter i nye funksjoner eller til nye formål. 

Recycling – Materialgjenvinne 
Kvalitetsgjenvinning av materialer til bærekraftige produkter ved komplekse prosesser som termisk og kjemisk behandling samtidig som ressursen ivaretas på best mulig måte.  

Recover – Energigjenvinne 
Utnytte energien i avfallet enten ved forbrenning med energiproduksjon eller ved produksjon av biogass og biogjødsel 

Re-mine – Gjenfinne ressurser med gruvedrift 
Gjenfinne materialer med urban gruvedrift eller high-tech gruvedrift i deponi. 

 

BIRs arbeid med sirkulær økonomi 

I BIR arbeider vi med sirkulær økonomi på fire områder:  

• Sirkulære løsninger i tjenestetilbudet 
• Egen arbeidsplass og sirkularitet 
• Aktører før vår egen verdikjede
• Samarbeid om sirkulære løsninger med aktører etter vår egen verdikjede 

 

Teknologi gir nye muligheter for å lykkes med sirkulær økonomi. BIR har gode forutsetninger for å være et ledende selskap i utviklingen av avfallsbransjen. Gjennom den teknologiske plattformen WasteIQ, som BIR bruker og er deleier i, har vi god kontroll på data som viser avfallsmengder. Sammen med differensiert gebyrmodell gir den digitale løsningen incentiv for innbyggerne i eierkommunene til å styrke kildesorteringsgraden. 

I BIR er vi, på linje med resten av det norske samfunnet, ikke i stand til å analysere oss frem til vesentlige positive tall for sirkulære løsninger siden dette er for umodent. Men mange aktiviteter og prosesser i BIR er med på å optimalisere verdisyklusen, skape nye verdistrømmer og redusere ressursbruken. Vi beveger oss nærmere visjonen om sirkulær økonomi og presenterer derfor våre mengder som går til ombruk og mengder som oppsirkuleres i forhold til tradisjonell behandling.

 

Sirkulære løsninger i tjenestetilbudet 

EU har vedtatt høye gjenvinningsmål for husholdnings- og husholdningslignende avfall frem mot 2035. Målene er gjeldene også for Norge gjennom EØS-avtalen, men ennå ikke formelt vedtatt. De senere årene har spørsmålet reist seg om hvordan nasjonene skal klare å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning. Dagens mål er 50 prosent og BIRs oppnåelse er 26 prosent. 

Materialgjenvinning bør bidra til sikring av knappe ressurser, positive miljøeffekter og positive økonomiske effekter. Gjenvinning av metall er et godt eksempel på positive effekter av materialgjenvinning. Materialgjenvinning av plastemballasje derimot, er nok mindre vellykket. Vi er avhengig av at produsentene endrer på bruken av blandingsmaterialer før materialgjenvinning av plastemballasje vil kunne gi reelle positive effekter. 

Brukthallene 
Betydelige mengder brukbare ting fra husholdningene strømmer årlig gjennom våre elleve brukthaller. I dag registreres ikke innleverte og utleverte gjenstander og BIR har ikke oversikt over hvor mye som blir hentet ut fra våre brukthaller på gjenvinningsstasjonene. Et grovt anslag utgjør en årlig mengde på 400-800 tonn. Vi arbeider med å få på plass registrering av mengder i 2021.  

Metall fra EE-avfall på gjenvinningsstasjonene  
Ca. 39 tonn av EE-avfallet går til ombruk hos godkjent samarbeidspartner. 

Tekstiler samlet inn på gjenvinningsstasjonene
På gjenvinningsstasjonene samler vi inn tekstiler for både UFF, Fretex og Aktiv Barnehjelp. Resultatet sammenlagt fra 2020 ble ca. 25 tonn sortert til ombruk. 

Metall utsortert fra forbrenningsrest på Mjelstad Miljø 
Metallet fra forbrenningsresten, blir materialgjenvunnet og vi utnytter deler av restavfallet, dvs. Asken, som ellers ville gått til deponi. Disse mengdene blir oppsirkulert.  

• Magnetisk metall: 4156 tonn 
• Rustfritt metall: 236 tonn 
• Aluminium/tungmetaller: 1395 tonn  

Dette utgjør 14 prosent av totalt mottatte mengder fra energianlegget.

Avfall fra Norsk Riving  
Bygge- og anleggsbransjen gir et stort miljø- og klimaavtrykk. Norsk Riving er en del av BIR Bedrift og en sentral aktør i utviklingen av nye og mer bærekraftige måter å ta vare på ressurser fra bygninger som skal rives. Ett av de store rivingsprosjektene i 2020 var den innvendige rivingen av den gamle lærerhøyskolen på Landås. I dette pilotprosjektet ble store mengder bygg- og rivingsavfall og inventar levert til ombruk.  

Matrester til fôrkjøkken 
17 267 kg. Matrestene går ikke til ombruk, men oppsirkuleres til larvefôr.

  

Avfallstype til ombruk/oppsirkulering	Mengde (vekt)	Prosent av totalmengde
Brukbare ting fra brukthallene	400-800 tonn	0,3
Metall fra EE-avfall på gjenvinningsstasjonene	39 tonn	0,02
Tekstiler i klescontainere	25 tonn	0,01
Metall utsortert fra forbrenningsrest på Mjelstad Miljø	5787 tonn	2,52
Matrester til fôrkjøkken	17 tonn	0,01

 

 

 

Egen arbeidsplass og sirkularitet 

Datautstyr 
Utdatert datautstyr utgjør en stor del av avfallsmengdene i egen virksomhet. Mye datautstyr kan leveres direkte til ombruk, eller ombruk av komponenter. Datautstyr fra BIR returneres til vår leverandør, ATEAs returordning for bærekraftig håndtering av kassert datautstyr. I 2020 returnerte vi 1008 kg datautstyr til ATEA. 

Beholdere 
I BIR har vi et eget beholderverksted som vedlikeholder og reparerer brukte beholdere for å ta vare på dem så lenge som mulig. Ødelagte beholdere sendes til materialgjenvinning. 

Estimerte tall for ombrukte beholdere: 

• 140-liters beholdere, ca. 2600 stk. i 2020
• 240-liters beholdere, ca. 1250 stk. i 2020
• 400- og 600-liters beholdere, totalt ca. 150 stk. i 2020
• Total vekt blir da 49,5 tonn 

Beholdere sendt til materialgjenvinning: 

• 140-liters beholdere, ca. 1800 stk. i 2020
• 240-liters beholdere, ca. 750 stk. i 2020
• 400- og 600-liters beholdere, totalt ca. 100 stk. i 2020
• Total vekt til materialgjenvinning er 33 tonn

Biler, bildeler og mekanisk utstyr
BIR har inngått et samarbeid med Konjic i Bosnia om kunnskapsoverføring om avfallshåndtering bilreparasjoner+ og donering av utstyr. I 2020 ble det donert en komprimatorbil til Konjic.  

 

Aktører før vår egen verdikjede

BIR er særlig engasjert i spørsmålet om produsentansvaret som gjelder aktører før vår egen verdikjede. I 2020 ga BIR innspill til regjeringens «Nasjonal strategi for sirkulær økonomi». Dette er våre hovedpunkter:  

• Alle produkter må ha materialdeklarasjon. 
  
  
• Produsentansvarsordningene må endres og regjeringen bør ta initiativ til å opprette et selskap som håndterer alle materialstrømmer som er avgiftsbelagte (Clearing) og som skal inn i nye livssykluser.  
  
  
• Det er riktig å legge avgifter på produkter som inneholder uønsket bruk av råstoff, for eksempel gjennom en karbonskatt.  
  
  
• CO2-avgift på forbrenning vil ikke påvirke utslippene av CO2, men vil likevel gi en drastisk økning i renovasjonsgebyret. Det er altså et klimatiltak uten klimaeffekt som bør fjernes. 
  
  
• Regjeringen bør legge til rette for fangst og bruk av CO2.
  
  
• Regjeringen bør legge til rette for opprettelse og utvikling av klyngesamarbeid. 
  
  
• BIR mener at levetiden for mange varegrupper er for kort i Norge. Regjeringen bør derfor legge til rette for økt levetid på utvalgte varegrupper ved å få etablert gode løsninger for reparasjon og offentlige innkjøp av reparerte produkter. 
  
  
• Regjeringen må likestille offentlig eide selskap med private selskap i alle former for støtte- og incentivordninger som tilgjengeliggjøres. 
  
  
• Regjeringen bør legge til rette for mer samarbeid mellom privat og offentlig innovasjon og utvikling 

 

Samarbeid om sirkulære løsninger med aktører etter vår egen verdikjede 

I 2020 har arbeidet med aktører etter vår egen verdikjede vært konsentrert på to områder, biomasse og karbonfangst. 

Biomasse 
Klyngesamarbeidet CIMBIO ble etablert for å utvikle bedre verdikjeder for matavfall. Aktører i samarbeidet er fôrprodusenter og oppdrettsaktører. Målet med samarbeidet er å utvikle og etablere behandlingsmetoder som gjør matavfall om til høyverdig protein og fôr til oppdrettsnæringen, samt utvikle forretningsmodeller for å realisere prosessene. 

Fangst og bruk av karbon 
BIR har i en årrekke aktivt fulgt med på utviklingen innen karbonfangst og -lagring, og satte i 2020 i gang en videre utredning av mulig karbonfangst på energianlegget i Rådalen. BIR samarbeider med flere leverandører om mulig fangst og bruk av CO2. I 2020 ble det i samarbeid med CAPTICO2 utført et forsøk med fangst og bruk av CO2 til produksjon av kalsiumkarbonat. Forsøket var vellykket, og samarbeidet om teknologiutviklingen fortsetter.  

 

Støtter opp om FNs bærekraftsmål 

FNs bærekraftsmål nummer 17 om samarbeid for å nå målene, er sentralt i vårt arbeid med sirkulærøkonomi. Ved hjelp av bransjeoverskridende samarbeid vil BIR etablere nye verdiskapende forretningsmodeller der BIRs råvarebase er grunnlaget, eller del av grunnlaget. BIR vil bidra til at lover og forskrifter justeres for å gjøre det mulig å utvikle slike sirkulærøkonomiske forretningsmodeller.

BIR leder og deltar aktivt i Ressursgruppe Sirkulær i Bergen Næringsråd, som en nettverks- og kompetansearena for å legge til rette for sirkulære piloter, kunnskapsdeling og nye arbeidsplasser i bergensregionen. Målet er at Bergen skal bli Norges første sirkulære by og realisere verdier ved å lukke sløyfen.

Ressursgruppe Sirkulær samarbeider med Proptech Innovation for å videreutvikle sirkulære forretningsmodeller og få etablert en materialbank for aktører innen bygg og anlegg. BIR samarbeider med HVL, NHH, UiB, VilVite, NORCE, Naturvernforbundet og flere bedrifter og diverse bærekraftsinitiativer som setter sirkulærøkonomi på agendaen. Sirkulærøkonomi er ikke en konkurranse, men er tuftet på samarbeid og å dele de gode ideene.

Sirkulærskolen 
BIR startet Sirkulærskolen sammen med Ressursgruppe Sirkulær i Bergen Næringsråd, PwC, Norce og Knowit i 2020. 40 elever deltok i første kull. Deltakerne får kunnskap om metoder, begreper og bærekraftige forretningsmodeller. De etablerer nyttige nettverk og deler erfaringer, og mellom samlingene jobber de med konkrete oppgaver og muligheter i egen virksomhet.

Strategi fra 2020-2024

I BIRs videre strategi er det å være en sentral driver for utvikling av sirkulære verdikjeder en overordnet satsing. For å komme dit skal vi bidra til reduksjon av avfallsmengder og økt gjenbruk og materialgjenvinning. Vi skal kartlegge og ta ut ressurspotensialet i avfallsstrømmene. Ressurspotensialet kan også forbedres ved at produkter og emballasje designes for sirkulære verdikjeder. Dette skal vi være pådrivere for. En viktig del av et godt, sirkulært kretsløp er til slutt å destruere miljøgifter og energigjenvinne avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Dette er også en del av vårt arbeid for å fremme sirkulær økonomi.