Bedre fjernvarme med maskinlæring og fossilfri reservebrensel

I 2019 bygget BKK Varme om sine tekniske anlegg slik at de kunne oppfylle kravene i Bergen kommunes klima- og miljøhandlingsplan. Med iherdig innsats ble målet om 100 prosent fossilfri fjernvarme innfridd hele fem år før fristen.

 

 

– Energien som produseres av restavfall i anlegget til BIR Avfallsenergi brukes til produksjon av strøm og vannbåren varme. Dette er helt i tråd med FNs bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon, samt krav om fornybar energi. Når det er behov for å bruke reservebrensel har vi tidligere brukt naturgass eller fyringsolje for å levere fjernvarme til de rundt 350 næringsbyggene, offentlige byggene og borettslagene som er koblet til fjernvarme i Bergen, men nå er dette endret, sier Øystein Haaland.

Da Bergen kommune la frem sin grønne strategi i 2016, ble det satt som mål at fjernvarmen skulle være 100 prosent fossilfri innen 2025. Styret i BKK Varme gjorde et vedtak om å klare dette innen 2020, og 2019 gikk dermed med til å bygge om de tekniske anleggene.

– Bioolje og elektrisitet ble de nye alternativene og målet om 100 prosent fossilfri fjernvarme innen 2020 ble virkelighet. I tillegg til ombyggingen av anleggene, var det mange nye bygg som endret varmekilde fra olje til miljøvennlig fjernvarme.

 

Utvikler egne algoritmer

For å optimalisere energiproduksjonen og utnytte avfallsenergien fra energianlegget maksimalt, tok BKK Varme i 2019 i bruk en egenutviklet algoritme. BKK Varme har innhentet data om kundenes energibehov helt siden oppstarten av fjernvarmen i 2003. Algoritmen, eller maskinlæringen, bruker data fra kunder og produksjonsanlegg for å beregne kundenes behov 48 timer frem i tid. Maskinlæringen tar høyde for endret energibruk på fri- og helligdager, etter hvilken ukedag det er, eller hvordan været vil bli basert på data fra yr.no. Dette gjør at avfallsvarmen kan utnyttes enda bedre.

Øystein forteller at en annen viktig faktor for å kunne justere energibehovet, er lagring av overskuddsenergi. Maskinlæren kan forutse om det blir overskudd på avfallsvarme fremover og dermed lagre denne i ledningsnettet. Ledningsnettet brukes som et batteri, der temperaturen økes slik at det lades opp i forkant av kundenes behov. Det tillates at temperaturen faller litt, og økes igjen på den tiden av døgnet når kunden ikke har like stort behov.

– Med kunnskapen maskinlæringen har gitt oss, klarer vi sammen med operatørene på energianlegget å utnytte avfallsvarmen bedre enn det vi gjorde for noen år siden. Det er en svært god forbedring som har skjedd på dette området.

 

Turbinrådgiver bidrar til økt el-produksjon

I tillegg har BKK Varme laget en digital turbinrådgiver som bidrar til å utnytte dampen fra energianlegget.

– Når vi ikke har bruk for dampen til fjernvarme på grunn av overskudd i varme perioder, produseres det strøm av den i stedet. I perioder med høy etterspørsel etter fjernvarme, for eksempel i vinterhalvåret, har vi tidligere stoppet turbinen for å produsere kun fjernvarme og ikke strøm, sier Øystein.

Fra det blir bestemt at turbinen skal starte igjen, går det mange timer før den er klar til å produsere strøm. For at prosessen skal gå enklere bruker turbinrådgiveren maskinlæringen, og kan fortelle at det blir overskudd på avfallsvarme for eksempel kl. 17. Da må turbinen klargjøres på et tidligere klokkeslett, og turbinrådgiveren varsler operatørene om når de må begynne å klargjøre den.

– Maskinlæringen har betalt seg tilbake på svært kort tid fordi den har økt el-produksjonen fra energianlegget vesentlig i forhold til hvordan vi gjorde det tidligere.

For å få dette til, har BKK Varme hatt et tett og godt samarbeid med dem som drifter energianlegget.

– Gode programmerere og ansatte med god teknisk forståelse for anlegget har sammen med dem som drifter anlegget, gjort at BKK Varme har fått den kompetansen som trengs for å drifte systemene, sier Øystein.

På Fjernvarmedagene i 2019 vant BKK Varme innovasjonspris for et av prosjektene knyttet til maskinlæren. Her presenterte BKK Varme et snøsmelteanlegg som bruker fjernvarme til å holde gater isfrie.

Den bærekraftige utviklingen av fjernvarmen når stadig nye deler av Bergen, og i 2018 fikk BKK Varme konsesjon til å bygge fjernvarme til Fyllingsdalen. Snart skal rørene legges gjennom den nye gang- og sykkelveien som kommer i forbindelse med Bybanen, og enda en ny bydel får tilgang til fossilfri varmeproduksjon.

 

BKK Varme jobber med FNs bærekraftsmål:

            

Innovasjon og infrastruktur

  • Utnytter avfallsenergien på beste måte med ny maskinlæring

 
Bærekraftige byer og samfunn

  • Bygger ut fjernvarmenettet.

 
Stoppe klimaendringene

  • Reduserer utslipp ved å erstatte olje som reservebrensel med fossilfri bioolje og elektrisitet.

 

BKK Varme AS


Daglig leder
Øystein Haaland

FORMÅL
BKK Varme skaper verdier gjennom å forvalte og utvikle konkurransedyktige energiløsninger primært varme-og
kjøleløsninger basert på fornybare energikilder.
BKK Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Bergen. Utover det eier og drifter selskapet flere lokale løsninger som leverer energi til kunder i regionen.

LEVERT ENERGI
Fjernvarme: 262 GWh (2018: 264 GWh) Elektrisk kraft: 36,8 GWh (2018: 26,6 GWh).
Nærvarmeanleggene på Rong, Tertnes, Os, Stend og Loddefjord har også levert som forventet. Tilsvarende også for kjøleanlegget på Dokken.

BRUTTO OMSETNING OG RESULTAT
Brutto omsetning: 243,8 mill. kroner (2018: 233,9 mill. kroner)
Driftsresultat: 60,8 mill. kroner (2018: 66,6 mill. kroner)
Resultat før skatt: 41,1 mill. kroner (2018: 48,0 mill. kroner)

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Sykefravær: 2,3 prosent (2018: 2,1 prosent)
Det har ikke vært personskader i BKK Varme i 2019 likt som i 2018.

YTRE MILJØ
BKK Varme AS benytter elektrisitet og naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergien og fyringsolje som reserveløsning. I 2019 ble det benyttet 4,5 GWh elektrisitet, 10 GWh naturgass og 0,9 GWh fyringsolje.

Stiftelsesår: 1997
Eierstruktur: Eies 51 prosent av BKK AS og 49 prosent av BIR AS.
Årsverk egne ansatte: 14

STYRET
Svein Kåre Grønås, styreleder
Steinar Nævdal
Christian Askvik-Hansen
Ove Knudsen
Maria Bos