Avfallsstatistikk
Det ble samlet inn og håndtert 146 166 tonn avfall fra innbyggerne i BIR-kommunene i 2024. Det omfatter både avfall som ble hentet på rute av BIRs renovatører, og avfall som kundene leverte til miljøparkene. Husholdningsavfall utgjorde klart den største mengden, men den omfatter også noe næringsavfall som ble levert til våre miljøparker.
Fordelt på antall innbyggere, utgjorde total innsamlet mengde 375 kilo avfall per innbygger, en økning på 0,3 prosent sammenlignet med 2023. Avfallsmengden per innbygger har vært relativt stabil de tre siste årene og ligger på et lavere nivå enn tidligere.
Utsortering
Den totale avfallsmengden var stabil, men i 2024 var 52,8 prosent av den innsamlede mengden avfall kildesortert – en økning fra 51,0 prosent i 2023. Det betyr at innbyggerne i BIR-kommunene har blitt flinkere til å sortere avfallet sitt.
På rute falt restavfallsmengden noe, mens mengden plast- og matavfall økte fra 2023 til 2024. Glass- og metallemballasje, samt papp og papir, gikk ned.
Miljøparkene hadde en liten avfallsøkning fra 2023 til 2024. Samtidig var det en bedring i sorteringen også her, med en reduksjon i restavfall på 3,2 prosent. I 2023 startet BIR utsortering av hardplast i Espehaugen miljøpark, og i løpet av 2024 er dette også innført på Askøy, i Salhus og i Møllendalsveien. Ettersom mesteparten av det som nå sorteres til hardplast tidligere ville gått i restavfallet, er utsortering av hardplast en viktig forklaring på reduksjonen i restavfall. Samtidig arbeides det målrettet med å forbedre utsorteringen i BIRs miljøparker.
Materialgjenvinning
I 2024 oppnådde BIR en materialgjenvinningsgrad på 29,3 prosent, en økning fra 28,1 prosent i 2023. BIR sender i dag matavfall, papp og papir, metall, park- og hageavfall, glass- og metallemballasje, EE-avfall, plastemballasje, gips, dekk uten felg, batterier og hardplast til materialgjenvinning. BIR tok ut i overkant av 2 000 tonn metaller (andelen fra husholdningskundene) fra bunnasken etter forbrenningsprosessen. Dette metallet går direkte til materialgjenvinning.
Ombruk
BIR Nyverdi har jobbet aktivt med å øke omsetningen av ombruksvarer til kunder og samarbeidspartnere. Ved enkelte miljøparker har det blitt testet ut prissetting av ombruksvarer, mens kundene i de øvrige miljøparkene har kunnet hente med seg ombruksvarer gratis. BIR har også levert hvitevarer til firmaet Elektrotec, som utfører service og reparasjon av forbrukerelektronikk. Disse hvitevarene er levert inn som EE-avfall til våre miljøparker. I 2024 reddet Electrotec 212 hvitevarer som var levert til BIRs miljøparker. Ombruksmarkedet i Møllendalsveien 40 har holdt åpent gjennom hele 2024 og samtidig fungert som et knutepunkt for tredjepartssamarbeid for ombruk.
Matavfall
Utrullingen av matavfallsinnsamling fortsetter, og matavfallsmengden i 2024 økte med 28 prosent sammenlignet med 2023. Det tilsvarer 9,8 kilo matavfall per innbygger. I kommunene som inngår i BIR Voss Hardanger, hvor matavfall har blitt samlet inn i mange år, ble det i 2024 samlet inn 705 tonn matavfall. Det utgjør 38 kilo matavfall per innbygger.
Restavfall
Utviklingen i restavfallsmengden fra 2023 til 2024 viser en nedgang på 2,5 prosent i total avfallsmengde. Reduksjonen kommer både fra restavfall på rute og fra miljøparkene. Reduksjonen i restavfallsmengde på rute henger sammen med økningen i mat- og plastemballasje samlet inn på rute, mens reduksjonen i restavfall fra miljøparkene i stor grad skyldes utsorteringen av hardplast.
Plast
Det har vært en økning i innsamlet mengde plast fra 2023 til 2024 på 23 prosent per innbygger. Økningen kommer både fra plastemballasje som ble innsamlet på rute og at BIR startet med utsortering av hardplast. BIR startet med utsortering av hardplast i Espehaugen miljøpark i 2023. I 2024 ble ordningen utvidet til miljøparkene Askøy, Møllendalsveien og Salhus.
I 2025 planlegger BIR å tilby av mottak for hardplast i alle miljøparkene.
Utvikling i avfallsmengde
I avfallsstatistikken benyttes noen sammenligningsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å illustrere utvikling i avfallsmengde i BIR-kommunene sammenlignet med gjennomsnittet i landet og de andre storbyene. Vår vurdering er at det er noen svakheter knyttet til SSB sine data, blant annet hvordan avfallsmengder fra interkommunale selskaper fordeles ut på kommunenivå. Likevel vurderer vi at dataene gir oss et bilde på overordnede trender som er interessant å ha med.
BIR-kommunene følger i stor grad den samme utviklingen som landet for øvrig når det gjelder avfall per innbygger. Basert på data fra Statistisk sentralbyrå¹, har BIRs kunder lavere avfallsmengde enn landsgjennomsnittet i perioden 2018–2022. For 2023 er avfallsmengden til en gjennomsnittlig innbygger i BIR og i resten av landet relativt lik. Nasjonale tall for 2024 er ikke offentliggjort ennå.
Utsorteringsgrader og -krav
Avfallsforskriften setter spesifikke krav til kommunene om utsorteringsgrad fra husholdningene. Fra 2025 skal 55 prosent av matavfallet sorteres ut. Videre er det forskriftsfestet krav fra 2028 om at 80 prosent av papp- og papiravfallet skal sorteres ut, 85 prosent av glass- og metallemballasjen, samt 50 prosent av plastemballasjen. Kravene øker ytterliggere fra henholdsvis 2030 og 2035. Utsorteringskravene er et virkemiddel for å bidra til at Norge når EUs materialgjenvinningsmål.
BIR har estimert utsorteringsgrad for avfallstypene som vil få krav til utsortering de kommende årene. Disse beregningene bygger på eldre plukkanalyser. Beregning av dagens utsorteringsgrad er derfor en kombinasjon av faktiske mengder som er kildesortert og resultatene fra eldre plukkanalyser. Plukkanalyse som metode har også en del svakheter. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor nøyaktige disse tallene er. Likevel gir det et grovt anslag på hvordan BIR-kommunene ligger an i henhold til utsorteringskravene.
Figuren viser estimert utsorteringsgrad i 2024 for avfallstypene papp og papir, glass- og metallemballasje, plastemballasje og matavfall opp mot kommende utsorteringskrav. Våre analyser indikerer at rundt 70 prosent av papp og papir og glass- og metallemballasje ble sortert ut av husholdningene i 2024. Videre indikerer tabellen at 23 prosent av plastemballasjen ble utsortert, mens kun 14 prosent av matavfallet ble utsortert. Det er innenfor matavfall at BIR-kommunene har størst sprik mellom det som blir utsortert i dag og kommende krav.
Materialstrøm
Total mengde husholdningsavfall håndtert av BIR i 2024 var 146 166 tonn. I figuren over gjengis hovedstrømmene for husholdningsavfallet.
I 2024 ble 1 048 tonn avfall levert til ombruk, 42 891 tonn ble sendt til materialgjenvinning, mens ca. 76 399 tonn ble energigjenvunnet. Summen av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse av avfall gir en total gjenvinningsgrad på 82,3 prosent for 2024, en liten økning fra 81,1 prosent i 2023.
Totalt ble nesten 25 828 tonn sluttbehandlet, det vil si lagt på deponi, i 2024. Etter å ha vært gjennom metallsorteringsanlegget, fikk vi tatt ut i overkant av 2 000 tonn metall fra bunnasken etter forbrenningen av BIRs husholdningsavfall. Det er sendt til materialgjenvinning.
Begrepsforklaringer
Husholdningsavfall er alt avfall som BIR mottar fra sine husholdningskunder.
Miljøpark er et betjent mottak hvor kunden mot betaling kan levere sortert grovavfall som for eksempel trevirke, hageavfall og metall til gjenvinning. Farlig avfall, elektronisk/elektrisk avfall, papir, papp, drikkekartong, glass-, metall- og plastemballasje samt brukbare gjenstander til ombruk kan leveres gratis.
Bossbil kjører i rute og henter kildesortert avfall fra returpunkt og restavfall og kildesortert avfall hjemme hos kundene. I Bergen sentrum leverer en stor del av kundene avfall til bossnettet. Avfallet suges til større containere i en av BIRs terminaler og derfra blir det transportert til mottakssted.
Ombruk er produkter eller materialer som brukes på nytt til samme formål som før, uten særlig bearbeiding.
Materialgjenvinning betyr at materialene i avfallet blir råstoff til nye produkter.
Energigjenvinning er prosessen som skjer i BIRs forbrenningsanlegg. Den oppgis i prosentvis andel av energien fra forbrenningsprosessen som utnyttes til produksjon av strøm og fjernvarme (anleggets utnyttelsesgrad).
Sluttbehandlet avfall er det avfallet som ikke blir utnyttet til hverken material- eller energigjenvinning, men legges på deponi.
Total gjenvinning er summen av material- og energigjenvunnet avfall.