Metallsorteringsanlegget
På Mjelstad i Osterøy kommune ligger BIRs sorteringsanlegg og deponi for bunnasken fra forbrenningsanlegget. Bunnaske har per i dag ingen bruksområder i Norge, og må derfor deponeres på en sikker måte. Vårt deponi ligger plassert slik at vann som kommer inn i deponiet går gjennom et renseanlegg før det slippes ut på dypt vann i Osterfjorden.
Før bunnasken deponeres, blir den behandlet i et sorteringsanlegg. Dette gjøres fordi asken inneholder store mengder metaller som kan gjenvinnes. Vårt sorteringsanlegg er et av Europas mest moderne anlegg, og ble i 2023 ytterligere oppgradert for å øke utsorteringen av de minste bitene metall.
Behandlingsmetoder
Sorteringsanlegget for bunnaske benytter ulike separeringstrinn for å skille metaller fra bunnasken. Hovedprinsippet er bruk av magneter for å skille magnetiske og ikke-magnetiske materialer fra hverandre. Fjerning av ikke-magnetiske metaller som aluminium, kobber og andre edle metaller blir gjort ved hjelp av spesielle hurtigroterende magneter, som gjør at disse metallene frastøtes magnetene, og kan separeres fra bunnasken.
Miljønytte
Deponering av bunnaske har en miljøbelastning, men er en nødvendig del av forbrenning av avfall siden det ikke finnes alternative bruksområder i Norge per i dag. Forbrenning av avfall reduserer mengden som må deponeres med ca. 80 prosent, så plassbehovet er vesentlig mindre enn ved deponering av ubehandlet avfall. All bunnaske kjøres også gjennom sorteringsanlegget for metallfjerning før det deponeres.
Gjenvinning av metaller sparer store utslipp av CO2 i forhold til jomfruelige metaller som må utvinnes i gruver. Gruvedrift har også betydelige andre miljøbelastninger, slik at nytten av gjenvinning er mer enn bare CO2-utslippet man sparer ved å gjøre det.
Det er mest skrapjern som tas ut fra bunnasken. Dette kan for eksempel gå inn i produksjon av armeringsjern og spiker.
De ikke-magnetiske metallene sendes til et spesielt sorteringsanlegg i Danmark, hvor de ulike typene metaller skilles fra hverandre. Det ble sendt over 1000 tonn av denne typen til Danmark i 2023. Denne prosessen gir rene former for aluminium, messing, kobber, sink og edle metaller som kan gå rett inn i smelteverk som lager nye produkter. Dette anlegget har også en egen myntsortering hvor all valuta blir sortert ut, vasket og sendt tilbake til for eksempel Norges Bank for å gå inn i vanlig sirkulasjon igjen.
Denne gjenvinningen av metaller sparer tusenvis av tonn med CO2-utslipp hvert år, og er et tydelig eksempel på hvordan avfallsbehandling er en del av den sirkulære økonomien.
Utslipp
Multiconsult utarbeider hvert år en årsrapport for deponiet på Mjelstad. Resultatene fra 2023 oppsummeres slik:
«Vannbalanseberegninger viser at det ikke bygges opp vann i deponiet, og at alt sigevann samles opp.
Analyseresultatene fra 2023 viser at konsentrasjonen av de analyserte forbindelsene i grunnvannet og overflatevannet er på samme nivå som før deponeringen startet i 1999. Det er ikke gjort observasjoner som indikerer at grunnvannet eller overflatevannet er påvirket av sigevann fra deponiet.
Konsentrasjonene av miljøgifter i sigevannet er på omtrent samme nivå som tidligere. Det har vært litt høyere sigevannsproduksjon i 2023 enn de foregående årene, og det beregnede totale utslippet av miljøgifter og næringsstoff til Osterfjorden er derfor noe høyere enn tidligere.
Gassmålinger gjennomført av Site Service Norway AS i 2023 viser at det produseres noe gass i deponiet, men at gassen i all hovedsak er H2. Det er konkludert med at utslippet av metan og andre klimagasser fra deponiet på Mjelstad er svært lavt.»