Innovasjon

De siste ti til femten årene har mange aktører fra inn- og utland kommet til BIR for å se på noe nytt. Det pågår nå mange utviklingsprosesser i BIR, både innen digitalisering og bærekraft. I 2020 ble klyngeselskapet Cimbio etablert for å sette fart i biosamarbeidet på Vestlandet og digitaliseringsselskapet WasteIQ posisjonerte seg for nye, store markeder. Toralf Igesund har vært sjef for forskning og utvikling i BIR siden 1992 og har vært sentral i utviklingen. Her kommenterer han innovasjon i BIR.

 

Kan du tydeliggjøre begrepet innovasjon?

En god definisjon som jeg liker er at det må være nytt og tatt i bruk, altså nytt, nyttig og nyttiggjort. En god ide kan forbli en god ide, men når den er tatt i bruk og endrer dagens praksis, kan vi kalle det en innovasjon.

 

Hva mener du ligger bak BIRs gode resultater innen innovasjon og nyvinninger?

Det er tydelig at vi har flinke folk som har funnet nye løsninger. I bransjen besøker vi hverandre mye, og vi har også lært mye av andre.

Toralf forteller at hele avfallsbransjen er flinke til å dele og fortelle om sine seiere, men også om sine feilskjær. Dette kan være lettere i offentlig sektor enn i den konkurranseutsatte. Men åpenheten i bransjen har gjort at vi har utviklet en kultur for å forbedre oss, understreker han.

Sammen med et par kolleger deltar Toralf i et innovasjonsnettverk med 160 deltakere. FoU-sjefen er tydelig engasjert når han tar et tilbakeblikk på hvordan utviklingen har vært siden han begynte i BIR på starten av 1990-tallet.

 

Kan du fortelle litt mer om hvordan vi arbeider med innovasjon i BIR?

Her forklarer Toralf at vi bruker flere metoder. En av dem er kontinuerlig forbedring. BIR Privat har tilegnet seg topp kompetanse på Lean og kan selv sertifisere andre.

Kontinuerlig forbedring i små skritt med Lean er veldig effektivt. Dette er særlig aktuelt i daglig drift og produksjon hvor vi stadig prøver å forbedre og effektivisere prosesser og arbeidsmåter.

FoU-sjefen forteller også at mye innovasjon foregår gjennom anskaffelser ved å utfordre markedet. Noen ganger kan leverandørene komme opp med løsninger som vi selv ikke har tenkt på.

I BIR har vi også radikal innovasjon. Noen ganger arbeider vi med oppstartsselskaper eller vi går dypere inn i problemstillingen med et forskningsinstitutt. Et eksempel på det er BIR Avfallsenergi sitt samarbeid med flere eksterne aktører der de arbeider for å få til best mulig fangst og bruk av CO2 fra forbrenningsprosessen.

 

Hvis du ser i bakspeilet, hvilke innovasjonseksempler fra BIR vil du nevne?

Innovasjon foregår i alle selskapene og ikke bare inne på et kontor. BIR Bedrift var for eksempel først ute i Norge med et helautomatisk papirsorteringsanlegg og er nå blitt godkjent som produsent av fôr fra matrester. Hos BIR Privat har de vært tidlig ute med å ta i bruk saksbehandlingsroboter som løser oppgaver nærmest automatisk hvor de tidligere skapte lange saksbehandlingskøer.

Toralf legger også til at et annet selskap i BIR, nemlig BIR Transport, har vært først i Norge med heldigital ruteplanlegging. De har også vært flinke bestillere på EL-kjøretøy, og kommet tidlig i gang med fossilfri innsamling av avfall.

Et annet eksempel er BIR Nett som har utfordret leverandøren av bossugteknologien til å utvikle nedkast med brukeridentifikasjon. Dette er helt nødvendig for å kunne bruke insentivgebyr som BIR Privat og BIR AS er arkitektene bak. Ingen andre bossuganlegg i verden har denne typen digital identifikasjon som en integrert del av gebyrsystemet.

Vi snakker videre om det digitale systemet som kan registrere lukeåpningene og sikre brukeridentifikasjon. Plattformen ble utviklet av en IT-arkitekt i BIR, og var så bra at det ble videreutviklet og kommersialisert gjennom oppstartsselskapet WasteIQ. BIR har solgt seg ned i WasteIQ og IT-plattformen er nå klargjort for vekst i markeder utenfor BIR. WasteIQ startet i 2020 et samarbeid med BIR Bedrift og Thon-gruppen om å videreutvikle kildesortering og datafangst på store kjøpesentre. Dette er et eksempel på en innovasjon som har livets rett utenfor BIR sine rammer.

 

Fremveksten til WasteIQ er et eksempel på radikal innovasjon. Men for å gå litt tilbake til kontinuerlig forbedring så er BIR Avfallsenergi et selskap som arbeider målrettet med Lean. Kan du si litt om hvordan de arbeider med det?

Selskapet jakter på hvordan de stadig kan øke utnyttelse av energien og forbedre driften, sier FoU-sjefen.

Eksempelvis har de jobbet med å utnytte ressursene som ligger i bunnasken fra forbrenningsanlegget. Den sendes videre gjennom sorteringsanlegget vårt for å sortere ut metallrester. Det kreves veldig mye energi og CO2 for å produsere metall, og nå gjenvinner vi dette metallet til industrien. Dette er et veldig bra miljøtiltak og som en ekstra bonus har det vært en svært lønnsom forbedring for BIR.

 

Innovasjon har pågått gjennom alle tider, men dagens pensumlitteratur tar gjerne for seg metodikk som så verdens lys fra 50-tallet og oppover. Hva er de største utfordringene med innovasjonsarbeidet nå?

Når det gjelder bevisstgjøring innen innovasjon har det kommet mange metoder de senere årene, sier Toralf.

Vi hører om «design thinking», agile metoder, det å utvikle ting raskt og teste underveis og spørre hva kunden vil ha. Disse metodene er utviklet for å treffe kundens behov. Dette er viktig, for fornøyde kunder vil vi ha. Men med vårt samfunnsoppdrag må vi også se på hva som er klodens eller naturens tålegrense. En utfordring nå er å se disse tingene i sammenheng, altså både ta hensyn til kundene og sikre bærekraftige løsninger.

 

Det å drive innovasjon i et globalt perspektiv er en stor oppgave. Du har også snakket litt om viktigheten av å danne nettverk og samarbeide med andre. Hvordan lede innovasjonsarbeidet på et slikt nivå?

Her kommer Toralf inn på samarbeidet med eksterne bedrifter på Vestlandet om biologisk avfall og at BIR har startet opp klyngeselskapet Cimbio. På den måten har BIR tatt på seg en lederrolle som blant annet dreier seg om å legge til rette for gode møteplasser.

Mange gode aktører er allerede med i klyngen, og vi ønsker å få flere med for å utvikle samarbeidet. Vi er i gang med å søke offentlige midler til å støtte arbeidet og opplever at vi utvikler oss som klynge gjennom det intense arbeidet det er å skrive en søknad sammen. Det gir god dynamikk mellom selskapene. Innovasjonsprosesser går i rykk og napp, og er absolutt ikke en rett linje. Men vi må vite hvor vi vil og ta ett trinn om gangen for å komme dit. Skal vi tenke sirkulært må vi tenke samarbeid – også på tvers av bransjer.

 

Kan du si litt mer om hvilke bransjer det er aktuelt for BIR å samarbeid med?

Avfallsbransjen mottar avfall fra alle bransjer og vi ser at det er mange som har lyst å snakke med BIR. Et nylig eksempel er Equinor. De har arbeidet lenge med 3D-printing og har begynt å printe ut reservedeler av avanserte metaller til eget bruk. Dette har de begynt med i Bergen og har fløyet den første reservedelen ut til Nordsjøen med en ubemannet drone!

Toralf er tydelig begeistret og sier det hele virker som «science fiction». Han forklarer ivrig videre at i denne sammenhengen har Equinor tatt kontakt med BIR om et mulig samarbeid.

Hva om vi kunne få tak i relevante materialer, altså stål, som trengs til denne prosessen? Kanskje vi i fremtiden kan produsere reservedeler i vår egen region og bygge opp arbeidsplasser her i stedet for at alt skal være bestilt og produsert i utlandet? Vi vet jo ikke hvordan dette vil utvikle seg, men det er et eksempel på at vi kan samarbeide med veldig forskjellige bransjer, ikke bare innen biologi. Det gjelder alle materialer som trevirke og metaller for å nevne noen.

 

En god del av innovasjonsarbeidet opp gjennom årene i BIR har vært et resultat av mer eller mindre tilfeldigheter. Vi har tatt tak i utfordringer underveis og kanskje et tilfeldig møte mellom to fagpersoner har fått positive resultater. I den nye strategien til BIR er imidlertid innovasjon et tydelig mål og vi skal aktivt samarbeide med aktører både før og etter vår egen verdikjede for å levere bedre, innovative tjenester i fremtiden. Hvordan bør innovasjonsarbeidet utvikles videre?

Strategi er viktig og det at vi kjenner vår strategi for innovasjon gir et grunnlag for en kultur hvor gode ideer blir tatt videre uten å havne i en skuff. Dersom vi ikke vet at vi skal i en bestemt retning kan kanskje slike tilfeldige møter og gode grunnlag for utvikling bli glemt.

FoU-sjefen understreker at innovasjon og vilje til å tenke nytt bygger på en kultur for å bevisstgjøre organisasjonen om at vi er åpne for nye ting.

 

Hvordan må kompetanseutviklingen være i BIR for å oppnå innovasjonsmålene?

Vi har mye god kompetanse i BIR og vi jobber godt i driften med Lean og prosesskartlegging. Når vi deltar i internasjonale prosjekter, møter vi flinke og kreative folk i andre byer og vi lærer gjennom alle de prosjektene vi er med på. Vi kan likevel bli flinkere til å jobbe bevisst med innovasjonsprosessene, spesielt med radikal innovasjon.

For å sette innovasjonsarbeidet i et større perspektiv forklarer Toralf at det er veldig sterke ønsker internasjonalt om at vi skal endre hele vårt levesett.

Hvis vi skal inn i sirkulær økonomi er det en veldig stor prosess som angår hele samfunnet, ikke bare avfallsbransjen, men vi er veldig sentralt plassert i den utviklingen, fortsetter han.

Da må vi arbeide veldig hardt med å finne nye forretningsmodeller og være bevisst på kostnader og ressursbruk. Vi må konsentrere kreftene samlet i riktig retning. Jeg tror ikke det blir kjedelig å arbeide i BIR eller i avfallsbransjen med dette fremover, for det er veldig mye spennende som skal skje.

Toralf Igesund avslutter med å legge vekt på at innovasjon er en ferdighet vi kan øve opp, ikke bare et resultat av tilfeldigheter.