Her får du svar på noen av de vanligste spørsmålene kundeveilederne ofte får ute i miljøparkene (tidligere kalt gjenvinningsstasjon) 

Hvorfor kan ikke isopor leveres gratis som plastemballasje?

Isopor inneholder kun 2 prosent plast, mens 98 prosent bare er plasskrevende luft. Det er derfor
ikke særlig miljøvennlig å frakte vanlig isopor til plastgjenvinningsanlegg. Vanlig isopor skaper også problemer på anleggene fordi den smuldrer opp i kuler som fester seg til andre typer plast som en forurensing. Isopor skal derfor kastes som restavfall, enten i bosspannet hjemme eller til en miljøpark. BIR kan ikke ta imot isopor som plastemballasje da den ikke fyller kvalitetskravene fra Grønt Punkt Norge som er ansvarlig for den nasjonale plastinnsamlingen. Når BIR må behandle isopor som vanlig restavfall øker transport- og behandlingsutgiftene våre og vi må derfor ta betalt ved levering.

Hva kan leveres til plastgjenvinningen?

Den nasjonale innsamlingsordningen gjelder kun for plastemballasje. Ordningen gjelder ikke for ting
laget av plast, som vaskebøtter, hagemøbler og akebrett. Slike ting skal kastes som restavfall.
Plastemballasje er innpakning, noe de fleste av oss kaster flere ganger daglig. Samlet blir det store
mengder emballasje som kan gjenvinnes til ny plast. Den er gratis å levere, og når du kildesorterer ut emballasjen vil restavfallsmengden din bli mindre. Det gir deg en lavere renovasjonspris.
Plastemballasje til gjenvinning må være ren. Mye av plasten er ren nok når innholdet er brukt opp. Er det
produktrester inni, så trenger den enkel rengjøring med kaldt vann og eventuelt børste. Produsenter som sender plastemballasje ut på markedet er pålagt å sikre at brukt plastemballasje blir innsamlet og gjenvunnet til ny plast. I dag er det dessverre ikke en tilsvarende nasjonal ordning for produkter i plast slik at også de kan bli gjenvunnet gjennom et sterkere produsentansvar.

Hvorfor kan ikke BIR gi vekk avfall fra miljøparkene?

Vi har dessverre ikke mulighet til å gi vekk avfall som er levert til våre containere, uansett avfallstype eller formål. Vi har ingen garanti for hva som skjer med avfall om vi gir det videre, og vi kan ikke frasi oss
ansvaret for det avfallet vi har mottatt. Våre kunder skal kunne stole på at avfallet de leverer til oss får en trygg behandling. Selv om formålet er godt med tanke på gjenbruk av materialer og ting, kan vi som avfallsmottaker kun gi avfall videre til godkjente behandlingsanlegg. Vi kan derfor ikke ta avfall ut fra
containere og gi det videre til privatpersoner eller organisasjoner. Utfra HMS-hensyn kan våre kundeveiledere heller ikke ta ting ut fra containerne og sette det inn i brukthallen. Vi oppfordrer gjerne kunder til å sette fine ting inn i brukthallen. Om kunden ønsker å kaste det i en container, istedenfor å sette det i brukthallen, må vi
respektere kundens valg. Kun ting som er satt i en brukthall av kunder selv, kan hentes ut av andre.

Hvorfor må vi betale for å levere avfall på BIRs miljøparker?

Folk flest opplever det som urettferdig å måtte betale for andres avfall. Det er vi enig i! Og for femti kroner kan du levere inntil en kubikk avfall. Det tilsvarer 1000 liter, eller en liten tilhenger.
Det er aldri gratis for et renovasjonsselskap å drifte en miljøpark. Det er kostnader knyttet til lønn,
bygg, utstyr og videre behandling av avfallet. Kildesortert avfall, inkludert elektronikk og farlig avfall, er
gratis å levere til BIR. Men om du velger å pusse opp ofte og kjøper nye møbler hyppigere enn andre, må du ta en del av kostnadene med behandling av avfallet du kaster. Noen renovasjonsselskaper deler utgiftene likt på alle innbyggerne, uavhengig av hvor mye avfall den enkelte levere til stasjonene. I BIR dekkes 70 prosent av driftsutgiftene av renovasjonsgebyret som husholdningene betaler, men rundt 30 prosent dekkes av kundebetaling ved levering av avfall. Vi synes at det er mest rettferdig at folk også betaler litt utfra den mengde avfall som de leverer, fremfor å legge alle utgiftene over på andre som selv sjeldent har behov for å bruke en miljøpark.

Hvorfor må vi betale for å levere hageavfallet vårt til BIR?

Hageavfall har kostnader knyttet til håndtering og behandling. Komposteringsprosessen er omfattende, avfallet skal transporteres og kvernes, og etter nedbrytning må komposten etterbehandles. Dette gir oss
utgifter som delvis dekkes av hageeierne. Noen hageeiere ønsker seg egne innsamlingsruter for hageavfall der de bor, og andre etterspør gratis levering til miljøpark. Ofte viser de til at hageavfall
er «gratis» hos andre renovasjonsselskaper. Men det er aldri gratis å motta, transportere eller behandle avfall. Noen avfallsselskap velger derimot å fordele kostander likt på alle innbyggerne gjennom renovasjonsgebyret, uavhengig av om de leverer avfall på miljøparkene eller ei. I BIR blir ca. 70 prosent av driftsutgiftene dekket inn over renovasjonsgebyret, mens 30 prosent blir dekket av kunder som bruker stasjonene. Dersom hageavfall er gratis å levere, vil det i praksis bety at alle som bor i leiligheter
uten hage, må dekke kostnader for hageeiernes hager. Det synes ikke vi er rettferdig og det er heller ikke i
tråd med Miljødirektoratets krav om at avfallsprodusentene skal betale for eget avfall.