Årsrapport 2024

Miljøinformasjon

Klimaendringer (ESRS E1)

Dette delkapittelet handler om vårt arbeid med klimaendringene, herunder BIRs arbeid med å redusere klimapåvirkning, sikre effektivt og rent energiforbruk og å håndtere klimaendringene.

Rapporteringen er strukturert i tråd med den europeiske bærekraftsstandarden ESRS E1, som omfatter virksomhetens påvirkning på klimaet og hvordan virksomheten selv påvirkes. Kapittelet beskriver BIRs strategi og tilnærming, gjennomførte tiltak i 2024, samt mål og oppnådde resultater.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I analysen av dobbel vesentlighet ble det identifisert at BIR har vesentlig påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til alle de tre bærekraftstemaene innenfor klima – redusere klimapåvirkning, energi og tilpasning til klimaendringene.

Redusere klimapåvirkning

Samfunnet står midt i en natur- og klimakrise, og det haster å finne løsninger som reduserer utslipp. BIR har et direkte klimaavtrykk gjennom utslipp fra avfallsforbrenning og transport, men har også en betydelig mulighet til å minimere vår påvirkning og sikre en mer bærekraftig avfallshåndtering.

Effektivt og rent energiforbruk

Den pågående energiomstillingen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder. BIR kan spille en positiv rolle ved å optimalisere energiproduksjonen og øke andelen fornybar energi i egen drift.

Håndtere klimaendringene

Økende klimagassutslipp medfører økt klimarisiko for BIR, både gjennom strengere reguleringer og fysiske konsekvenser som påvirker driften. Med virksomhet spredt over Vestlandet og en transportintensiv drift er selskapet særlig sårbart for klimaendringer. For å møte disse utfordringene må BIR ha innsikt i risikoene og iverksette målrettede tiltak for å redusere sårbarheten.

Tilnærming og strategi

I BIRs bærekraftsstrategi (2024) og ny konsernstrategi (2025–2030) er det fastslått at BIR skal være en pådriver i overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette innebærer både å redusere utslipp fra egen drift og å påvirke vår verdikjede. For å sikre en strukturert tilnærming til utslippsreduksjon vil BIR utvikle en helhetlig omstillingsplan for konsernets karbonavtrykk.

Konsernstrategien slår fast at BIR skal ha fossilfri drift innen 2030. Alle nye kjøretøy og maskiner skal derfor være fossilfrie, og etableringen av et biogassanlegg vil sikre fossilfritt drivstoff til både egen bilpark og eksterne kunder. Samtidig vil BIR jobbe for å redusere utslipp fra eksisterende utstyr.

En sentral satsing i strategiperioden er etablering av karbonfangstanlegg i Rådalen, samtidig som BIR utreder markedsmuligheter for bio-CO2 fra biogassanlegget på Voss.

For å styrke klimaansvaret vil BIR stille tydelige bærekraftskrav i alle innkjøp og aktivt påvirke leverandører for å fremme mer bærekraftige løsninger. Dette inkluderer et rammeverk for bærekraftige innkjøp, tett leverandøroppfølging og å sikre etterlevelse av krav.

Videre vil BIR øke produksjonen av fornybar energi gjennom solcelle-installasjoner, en mulig etablering av biobrenselanlegg i Rådalen samt utnyttelse av spillvarme og grunnvarme for mer effektivt energiforbruk.

 

Tiltak

Redusere klimapåvirkning

Målbilde for fossilfri avfallshåndtering og transport
BIR vedtok høsten 2024 et målbilde for fossilfri avfallshåndtering og transport. Målbildet slår fast at BIR skal ha fossilfri avfallshåndtering og transport innen 2030, og det er utarbeidet en tiltaksplan som skal sikre at BIR oppnår dette målet.

BIRs bil- og maskinpark
I 2024 økte BIR andelen fossilfrie kjøretøy og maskiner fra 27 prosent til 32 prosent. BIR Bedrift fikk fem nye elektriske renovasjonsbiler, og det første fulle driftsåret for fire biogasskjøretøy viste gode resultater i driften. BIR Husholdning styrket også sin elektriske bilpark med seks nye kjøretøy.

I miljøparkene er det avgjørende at maskiner kan være i drift store deler av åpningstiden. I 2024 anskaffet BIR Nyverdi sin første større elektriske maskin – en komprimator for avfall. De foreløpige erfaringene har vært positive. I tillegg kjøpte BIR Ressurs en elektrisk ballepresse. Fremover vil BIR øke andelen biogasskjøretøy i driften, og i 2025 planlegger BIR Husholdning å ta i bruk tolv nye biogassdrevne kjøretøy.

Andelen elektriske kjøretøy i BIR økte fra 2023 til 2024, samtidig som det totale antallet kjøretøy også økte. Dette skyldes blant annet at dieselkjøretøy ofte må beholdes i en overgangsperiode ved innfasing av nye elektriske renovasjonsbiler, men de vil gradvis fases ut. I tillegg har innføringen av hjemmehenting av matavfall og glass- og metallemballasje økt behovet for kjøretøy, sammenlignet med tidligere.

     

 

Effektivisering av ruter
BIR jobber aktivt med å effektivisere ruter for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra transport. Samtidig øker innsamlingsaktiviteten som følge av nye avfallstyper for hjemmehenting. I 2024 ble nye restavfallsruter for husholdningskunder i Bergen etablert, med en fullstendig omstrukturering av rutenettet. Dette skyldtes blant annet åpningen av bossnettet på Nedre Nygård, endringer i bilparken og satsingen på fossilfri innsamling i sentrum. Innen næringssegmentet ble det gjort ruteoptimaliseringer på Voss og i Eidfjord, Ulvik og Ullensvang for å sikre mer effektiv logistikk.

For å redusere unødvendig kjøring har BIR utviklet en appbasert bestillingsløsning for kunder som ikke trenger ukentlig tømming og som bor langt fra nærmeste nabo. Eviny har også satt i drift en hurtiglader på forbrenningsanlegget, som forbedrer ruteplanleggingen for elektriske renovasjonsbiler. BIR arbeider videre med å etablere hurtigladere på andre sentrale lokasjoner for å øke rekkevidden til elektriske kjøretøy. I tillegg planlegger BIR å etablere omlasting av avfall ved enkelte miljøparker, slik at lengre ruter kan deles opp. Dette vil gjøre det mulig for flere fossilfrie kjøretøy å ta over innsamlingen, redusere kjøreavstander og effektivisere driften.

Kunder på bossnettet
Det arbeides kontinuerlig med å utvide bossnettet. I september 2024 ble første del av bossnettet på Nedre Nygård åpnet. 650 nye husholdningskunder fikk tilgang til bossnettet og ytterligere 750 vil få tilgang i første kvartal 2025. Disse blir en del av den økende gruppen innbyggere som får tilgang til utslippsfri avfallsinnsamling gjennom bossnettet i Bergen sentrum.

Videre oppnådde BIR Bedrift en økning på 31 prosent i antall næringskunder på bossnettet i sentrum. BIR jobber kontinuerlig med å flytte næringskundene i sentrum over på bossnettet fordi det reduserer transporten i sentrum og skaper et renere og finere bybilde.

Kjøp av transporttjenester
I 2024 ble det gjennomført en transportkonkurranse for all transport fra miljøparkene. Anbudet vektla miljøkriterier med redusert tomkjøring, krav til motorteknologi og bruk av nullutslippskjøretøy, som ble premiert i evalueringen. Dette bidrar til lavere klimagassutslipp og redusert lokal forurensning.

Effektiv transport
Våren 2024 ble saltsyresystemet på forbrenningsanlegget oppgradert fra tradisjonelle IBC-containere til tette, dobbeltveggede IBC-er. Dette har økt sikkerheten for medarbeiderne og eliminert risikoen for fordamping, noe som forbedrer innemiljøet. Den nye løsningen har også optimalisert logistikken, og leveransene til anlegget er nå redusert med 50 prosent.

Karbonfangst ved forbrenningsanlegget

BIR jobber for å etablere et karbonfangstanlegg i Rådalen innen 2030. En viktig milepæl ble nådd i 2024 da BIR mottok ENOVA-støtte for forprosjektet, som varer til våren 2026. Målet er å komme nærmere en investeringsbeslutning om å fange 100 000 tonn CO2 årlig, tilsvarende de fossile utslippene fra forbrenningsanlegget.

I 2024 har prosjektet jobbet med tekniske løsninger for integrering av karbonfangstanlegget med forbrenningsanlegget, samt sikring av nødvendig areal – en prosess som vil være sentral også i 2025. Videre vil det arbeides med å konkretisere og velge optimale tekniske løsninger for å sikre BIRs energileveranser. Målet er å inngå avtale med en leverandør i 2026, forutsatt at nødvendige rammevilkår er på plass.

I tillegg til satsingen på storskala karbonfangst fra 2030, bidrar BIR til utviklingen av ny og forbedret teknologi. I 2024 har BIR deltatt i et forskningsprosjekt med SINTEF, hvor en pilot for karbonfangst basert på Continuous Swing Adsorption Reactor-teknologi er utviklet. Denne teknologien har nå oppnådd teknologimodenhet TRL6, et viktig steg mot kommersialisering.

Biogassanlegget på Voss

Biogassanlegget på Voss er et viktig bidrag til det grønne skiftet. Når anlegget står ferdig, vil det utnytte ressursene i matavfallet, produsere fossilfri energi og redusere klimagassutslippene fra landbruket i regionen.

Byggingen av anlegget startet i 2024, og ved årets slutt var driftsbygningen under oppføring. Innen januar 2025 skal tak og vegger være på plass, noe som legger til rette for installasjon av prosessutstyret fra finske Suomen Biovoima Oy. Prosjektet har høye miljøkrav, med fossilfri byggeplass og BREEAM-sertifisering.

Anlegget vil i stor grad benytte kildesortert matavfall, og BIR har lagt til rette for økt innsamling av matavfall gjennom omfattende innsats i 2024. Matavfallsspann er delt ut til kunder, og fellesløsninger er etablert for å øke kildesorteringen. Husdyrgjødsel vil også være en viktig innsatsfaktor, og samarbeid med lokale bønder er avgjørende. Gjennom biogassproduksjonen kan metanutslipp fra husdyrgjødsel reduseres betydelig, med en estimert årlig besparelse på 5 800 tonn CO2-ekvivalenter.

Ved full drift vil anlegget produsere rundt 28 GWh biogass årlig, tilsvarende energimengden i 2,5 millioner liter diesel. Biogassen skal brukes som drivstoff både til BIRs egne kjøretøy og eksterne aktører og vil bidra til en mer bærekraftig transportsektor.

 

Effektivt og rent energiforbruk

BIR har i 2024 kartlagt muligheten for solcelleinstallasjoner på egne eiendommer. Det er innhentet detaljert informasjon om bygningsmassen, og en rapport er utarbeidet for å vurdere og rangere de mest egnede lokasjonene.

På forbrenningsanlegget har det pågått en utfasing av kvikksølvholdige lysstoffrør til fordel for LED-belysning. Dette eliminerer bruken av den farlige miljøgiften kvikksølv og gir en lengre levetid på belysningen. Totalt ble 160 armaturer byttet ut, noe som har resultert i en energibesparelse på ca. 3 680 watt årlig.

I april 2024 ble et nytt styringssystem i bossnettet installert. Oppgraderingen har gjort anlegget mer fleksibelt i programmering av tømmesekvenser, og energiforbruket er redusert med omtrent 20 prosent sammenlignet med tidligere.

BIR Husholdning inngikk i 2024 et pilotprosjekt med Chargitect for å redusere energikostnader og optimalisere lading av kjøretøy. Deres programvareplattform vil bidra til lavere belastning på strømnettet og mer effektiv energibruk.

På Mjelstad Miljø er energiforbruket kartlagt, og det er planlagt installasjon av varmepumpe i 2025.

Håndtere klimaendringene

BIR har i 2024 gjennomført en klimarisikoanalyse. Analysen vurderte BIRs fysiske risikoer, omstillingsrisikoer samt potensielle muligheter i to ulike scenarioer – et høyutslippsscenario og et lavutslipsscenario. Det ble identifisert til sammen 62 risikoer og muligheter, hvorav 12 ble vurdert som vesentlige.

BIR er direkte utsatt for fysisk klimarisiko. Ekstremvær, som økt nedbør, flom og stormer, kan påvirke både transport og infrastruktur, noe som utfordrer driften.

Samtidig står avfallssektoren overfor økende reguleringer for å møte klimaendringene. Særlig avgiften på avfallsforbrenning og strengere utsorteringskrav fra kommunene representerer overgangsrisikoer, med mulighet for ytterligere innstramminger fremover.

Klimarisikoanalysen beregnet ikke fullt ut de finansielle konsekvensene av den enkelte risiko, men potensielle finansielle konsekvenser er identifisert. Klimarisikoanalysen har identifisert både konsernovergripende og selskapsspesifikke tiltak. Disse vil BIR følge opp i 2025.

Oppsummering av BIRs klimarisikoanalyse 2024

 

Mål og resultater

Mål og indikatorer

BIR har i 2024 arbeidet etter følgende mål innenfor begrensing og tilpasning til klimaendringer, i samsvar med handlingsplanen for bærekraft:

Oppsummering av måloppnåelse i 2024

BIRs mål om å redusere scope 1-utslippene med 10 prosent innen 2024 ble ikke oppnådd. Utslippene økte med 3,4 prosent sammenlignet med 2022, hovedsakelig grunnet økt bruk av fyringsolje ved forbrenningsanlegget, som følge av flere driftsstanser enn i basisåret.

Til tross for dette var det positive utviklingstrekk. Klimagassutslippene per tonn avfall som ble håndtert gikk ned fra 2023 til 2024. Dette skyldtes at mengde avfall håndtert økte noe, samtidig som det var en reduksjon i klimagassutslippene på konsernnivå. Innsamlingsselskapene reduserte både antall kjørte kilometer og dieselforbruk per tonn avfall, i tråd med arbeidet med mer effektive ruter og innfasingen av fossilfrie kjøretøy. Andelen fossilfrie kjøretøy økte fra 27 prosent til 32 prosent og antall næringskunder tilknyttet bossnettet steg fra 210 til 276, noe som bidrar til færre renovasjonskjøretøy i sentrum.

BIRs handlingsplan for bærekraft inkluderte en målsetting om å redusere klimagassutslipp fra vare- og tjenestekjøp, blant annet gjennom redusert anskaffelse av arbeidstøy. Til tross for dette økte volumet av anskaffet arbeidstøy fra 2023 til 2024.

På energiforbrukssiden oppnådde BIR en reduksjon i strømforbruket per tonn avfall i bossnettet, som gikk fra 336 kWh til 273 kWh per tonn. Produksjonen av fornybar energi var stabil, med en svak økning i energiproduksjonen fra solcellepanel.

BIR har hatt en positiv utvikling i bruken av klimakriterier i anskaffelser, hvor andelen konkurranser som inkluderte klima- og miljøkriterier økte fra 15 prosent i 2023 til 21 prosent i 2024. Samtidig var det en nedgang i andelen konkurranser med eksplisitte klimakrav. Av konkurransene som ble gjennomført i 2024, var 33 prosent uten miljøkrav eller -kriterier. Dette omfatter konkurranser hvor miljøkrav ikke er blitt vurdert som relevant, eksempelvis ved kjøp av opplæringstiltak og kontrolltjenester.

Gjennom 2024 har BIR videreført arbeidet med bærekraftige løsninger og utslippsreduksjoner. Selv om ikke alle mål ble oppnådd, viser utviklingen at flere tiltak gir effekt, og vi vil fortsette arbeidet med å optimalisere driften og redusere vårt klimafotavtrykk.

Energiforbruk og energimiks

BIR jobber målrettet for å øke andelen fornybar energi, med et strategisk mål om fossilfri transport og nær null klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030.

Tabellen viser BIRs samlede energiforbruk i 2024, som utgjorde 55 833 MWh – en økning på 13,8 prosent siden 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere forbruk av biogass, elektrisitet og fyringsolje. Veksten i biogass og elektrisitet henger sammen med innfasingen av fossilfrie kjøretøy og maskiner, mens dieselforbruket ble redusert i samme periode. Forbruket av fyringsolje økte med 54 prosent fra 2023 til 2024, grunnet flere driftsstanser ved forbrenningsanlegget.

Den største andelen av energiforbruket er egenprodusert strøm fra forbrenningsanlegget, som ikke inngår i scope 2-regnskapet, da utslippene rapporteres under scope 1.

Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2 og 3

Totalt klimagassutslipp
BIR hadde et totalt klimagassutslipp i 2024 på 176 716 tonn CO2-ekvivalenter. Den største delen av BIRs klimagassutslipp er direkte utslipp, som rapporteres i scope 1, hvorav det største enkeltbidraget til BIRs klimagassutslipp kommer fra avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. I 2024 stod dette for 65 prosent av BIRs totale klimagassutslipp.

Utslippsintensitet

  

Utslippsintensiteten måler sammenhengen mellom totale klimagassutslipp og økonomisk aktivitet/verdiskaping. Fra 2023 til 2024 hadde BIR noe reduksjon i totale utslipp, samtidig som det var en liten reduksjon i antall ansatte. Konsernets omsetning har økt de siste årene, som er årsaken til reduksjonen i klimagassutslipp per million kroner i omsetning.

 

Scope 1 – Direkte utslipp 

Scope 1 omfatter BIRs direkte utslipp, hvor prosessutslipp fra forbrenningsanlegget utgjør den største andelen. Utslippene fra forbrenningsanlegget består av både fossilt og biogent karbon. Plast bidrar til fossile utslipp, mens matavfall, papir og naturfiber gir biogene utslipp, som rapporteres separat. Andelen fossilt versus biogent karbon beregnes basert på en faktor fastsatt av Miljødirektoratet.

Utslipp til luft fra forbrenningsanlegget måles kontinuerlig av spesielt analyseutstyr. I 2024 ble det tatt en avgjørelse om å gå til innkjøp av spesielle CO2-prøvetagere som gir BIR mulighet til å få et presist svar på fordelingen mellom fossilt og fornybart karbon. Dette gjøres med teknologi basert på karbon-14-datering. Disse prøvene analyseres av et akkreditert laboratorium i Litauen. Nøyaktig informasjon om mengden fossil CO2 BIR slipper ut blir viktig i tiden fremover, både med tanke på CO2-avgift og mulig fremtidig deltagelse i EUs kvotesystem, ETS.

Videre inngår utslipp fra forbrenningsmotorer, diffuse utslipp fra deponiet på Voss, samt utslipp fra bruk av fyringsolje ved forbrenningsanlegget.

BIRs totale direkte utslipp (scope 1) i 2024 var 123 800 tonn CO₂-ekvivalenter, en reduksjon på 6 522 tonn (5,0 prosent) sammenlignet med 2023. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere prosessutslipp fra avfallsforbrenning, som følge både redusert mengde til avfall til forbrenning i 2024, og en økte andel trevirke i avfallet. Trevirke regnes som en biogen kilde og inngår derfor ikke i beregningen av fossile utslipp, men rapporteres separat i henhold til GHG-protokollen. Samtidig økte utslippene fra fyringsolje som følge av flere driftsstanser ved forbrenningsanlegget, der fossil fyringsolje benyttes ved opp- og nedkjøring. Redusert bruk av diesel og bensin bidro også til den samlede utslippsnedgangen.

Effekten av denne overgangen ventes å bli mer synlig i takt med videre utskifting av kjøretøy og maskiner i samsvar med målbildet for fossilfri drift. Samtidig har økt utsortering av avfall ført til høyere aktivitet, noe som også påvirker energiforbruket.

Deponiet på Voss har diffuse utslipp av metan og CO2. Metanutslippene beregnes gjennom modellering av forventede utslipp, mens CO2-utslippet stammer fra metan som samles opp, renses og brennes over fakkel. I 2024 samlet deponigassanlegget opp 44,3 tonn metan, en reduksjon fra året før, som skyldes den naturlige nedgangen i metanproduksjonen over tid. Ved å forbrenne metan over fakkel reduseres klimapåvirkningen betydelig, ettersom metan har 25 ganger høyere oppvarmingseffekt enn CO2.

Gassmålinger viser at deponiet på Mjelstad produserer noe gass, hovedsakelig hydrogen (H₂), mens utslippene av metan og andre klimagasser vurderes som svært lave.

Biogene utslipp

I samsvar med GHG-protokollen rapporteres biogene utslipp separat. BIR har et stort utslipp av klimagasser fra forbrenning av avfall med biogent opphav. Videre gir bruken av biodiesel og biogass noe utslipp av biogen CO2.

 

Scope 2 – Indirekte utslipp fra energibruk

Scope 2 dekker utslipp knyttet til BIRs strømforbruk, fjernkjøling og fjernvarme. BIR rapporterer dette etter lokasjonsbasert metode, som tar hensyn til faktisk energibruk og energikilde på stedet.

BIRs scope 2-utslipp ble noe redusert fra 2023 til 2024. Fjernvarme gikk ned, samtidig som elektrisitet gikk noe opp. Dette skyldes hovedsakelig økt elektrifisering og det første fulle driftsåret med de nye lokalene på Voss (Bjørkemoen 46). I tråd med GHG-protokollen rapporteres også scope 2 etter markedsbasert metode.

 

Beregningen av utslippsfaktoren etter markedsbasert metode baseres på hvorvidt en har kjøpt opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier, får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. BIR har ikke kjøpt opprinnelsesgarantier i perioden 2022–2024. Dermed er klimagassregnskapet betydelig høyere ved markedsbasert metode sammenlignet med lokasjonsbasert metode.

Scope 3 – Indirekte utslipp fra verdikjeden

Scope 3 inkluderer alle indirekte utslipp og er delt inn i 15 kategorier etter GHG-protokollen. BIR rapporterer på de mest vesentlige kategoriene, men det er begrenset datatilgang på enkelte områder. De fleste beregningene er spendbaserte, noe som innebærer en betydelig usikkerhet i det faktiske klimagassutslippet, men det gir en indikasjon på nivået på de indirekte utslippene, og derav en indikasjon på hvilke utslipp det er mest relevant å arbeide med å redusere. BIR jobber aktivt med å forbedre kvaliteten på scope 3-regnskapet.

Tabellen viser utviklingen i BIRs beregnede indirekte utslipp, scope 3-utslipp. BIR hadde en reduksjon i utslipp i kategori 2 – kapitalvarer. Dette skyldtes at BIR hadde et lavere investeringsnivå i 2024, sammenlignet med 2023 og 2022.

Kategorien med høyest beregnet klimagassutslipp i scope 3 er kategori 10 – foredling av solgte produkter. Her inngår utslipp fra behandling av avfall som går til eksterne anlegg. Avfallet som går til energigjenvinning behandles primært i eget anlegg og er derav allerede inkludert i scope 1. Økningen fra 2023 til 2024 skyldes i stor grad mer utsortert matavfall. Når matavfall sorteres ut, behandles det eksternt og regnes i scope 3. Dersom det ikke sorteres ut, går det til forbrenning og inngår i scope 1. Differansen mellom 2022 og 2023 skyldes at tallene for 2022 ikke inkluderte behandling av avfall fra BIR Bedrift og BIR Voss Hardanger.

BIR jobber kontinuerlig med å forbedre beregningene av indirekte utslipp. For kategori 9 mangler det relevante data. For BIR vil denne primært omfatte kunders kjøring til miljøparkene. Kategori 11–15 er vurdert som ikke vesentlige for BIR sin virksomhet.

 

Informasjon om utarbeidelsen av klimaregnskapet

BIR har vært medlem av Klimapartner Vestland siden 2013 og har siden da utarbeidet årlige klimaregnskap. Selskapet har kontinuerlig videreutviklet regnskapet ved å inkludere flere utslippskilder og forbedre beregningsmetodene. BIR følger Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) for å beregne klimagassutslipp. Videre benytter BIR verktøyet Klimakost med intensiteter utviklet og innhentet av Asplan Viak. Klimakostmodellen er basert på og kombinerer to metodikker:

Miljøutvidet kryssløpsmodellering – oversetter økonomiske data til CO2-ekvivalenter (spendanalyse). Den grunnleggende databasen som Asplan Viak har benyttet er FIGARO. FIGARO er en miljøutvidet kryssløpsdatabase som fra 2021 ble tatt inn som en offisiell del av Eurostats statistikkdatabase for EU.

Livsløpsvurdering (LCA) – oversetter fysiske enheter til CO2-ekvivalenter. Majoriteten av utslippsfaktorene for de fysiske faktorene er beregnet i henhold til FNs klimapanel (IPCC9) sine retningslinjer fra 2021 (GWP100), men noen følger også 2013-versjonen.

BIRs tilnærming til klimaregnskapet er operasjonell kontroll. Klimarapporteringen omfatter hele BIR-konsernets virksomhet, inklusiv felleskontrollerte selskaper med over 50 prosent eierandel. Klimaregnskapet for 2024 viser utviklingen tilbake til 2022. Tallene for 2022 og 2023 er høyere enn det som tidligere ble rapportert, hovedsakelig fordi klimaregnskapet for 2024 inkluderer flere utslippskilder enn i tidligere år.

BIR har ikke kjøpt klimakreditter i 2024. BIR har heller ikke etablert intern karbonprissetting.

 

Redusere forurensning (ESRS E2)

Dette delkapittelet handler om BIRs arbeid med å redusere forurensning. Rapporten er basert på den europeiske standarden for bærekraftsrapportering ESRS E2, som handler om forurensning. Vi beskriver BIRs strategi og tilnærming til forurensning, tiltak som er gjennomført i 2024 og konkrete resultater.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I analysen av dobbel vesentlighet ble det identifisert at BIR har vesentlig påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til bærekraftstemaet forurensing.

Forurensing
Avfallshåndtering innebærer risiko for utslipp til både vann, luft og grunn. BIR håndterer farlig avfall, drifter deponi og har utslipp fra forbrenningsprosessen. BIR har også en negativ påvirkning på mennesker og miljø ved støy og støv fra forbrenningsanlegget, sorteringsanlegg, miljøparker, deponier og bilparken vår.

BIR jobber med å minimere negativ miljøpåvirkning fra egne anlegg og kjøretøy. BIRs virksomhet er i stor grad regulert gjennom forurensingsloven, og det er gitt særskilte tillatelser fra forurensningsmyndighetene Miljødirektoratet og Stasforvalteren i Vestland for driften av BIRs anlegg.

Tilnærming og strategier

BIR skal være vestlendingenes egen miljøbedrift. Dette støtter opp om vårt samfunnsansvar der konsernet er en viktig samfunnsaktør som håndterer store mengder avfall på en miljøriktig måte. BIR jobber for å minimere negativ miljøpåvirkning fra egne anlegg og kjøretøy samt redusere risiko for miljøutslipp. BIR skal være en god nabo og bidra til en positiv miljøutvikling i samfunnet generelt og i de lokalsamfunn som er berørt av vår virksomhet spesielt.

BIR Ressurs og BIR Bedrift er begge sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 1400. Selskapene har vedtatt kvalitets- og miljøpolitikk i samsvar med standardene. Overordnet slår politikken fast at selskapene skal ha sikker drift, minimere utslipp til ytre miljø, overholde krav og forventninger, sikre at medarbeidere har en trygg arbeidsplass og videreutvikle kulturen for kontinuerlig forbedring.

Tiltak

BIR jobber aktivt for å redusere våre utslipp ved å forbedre våre prosesser og sette inn relevante tiltak.

Redusere risiko for forurensing ved forbrenningsanlegget
I 2024 er det gjennomført flere tiltak for å redusere risikoen for forurensning ved forbrenningsanlegget. Det ble gjennomført en spyling og rengjøring av hele overvannsnettet ved og rundt forbrenningsanlegget for å sikre god overvannshåndtering. Dette er viktig for å redusere risikoen for forurensning av omkringliggende miljø. Utfasing av kvikksølvholdige armatur er også et viktig miljøtiltak, da det medfører utfasing av den farlige miljøgiften kvikksølv. Lagring av restprodukter fra vannrenseanlegget på forbrenningsanlegget er flyttet innendørs. Dette gir en bedre lagring av storsekkene med restprodukter i påvente av transport til behandlingsanlegget NOAH på Langøya.

Oppgradering av styringssystem på Mjelstad Miljø
Det ble gjort oppgraderinger av alarmer på sorteringsanlegget på Mjelstad Miljø og styring av pumper på renseanlegget.

Brannslukkingsanlegg på Lønningshaugen
I 2024 driftssatte BIR Bedrift et helautomatisk brannslukkingsanlegg for å oppdage og slukke brann på hele anlegget. Flere kameraer er plassert på strategiske steder og detekterer aspirasjon/røyk og høyest temperatur til enhver tid. Dette brukes også aktivt i hendelsessporing.

Handlingsplan for farlig avfall
Forskrift for forsvarlig håndtering og oppbevaring av farlig avfall stiller strenge krav til både utformingen av miljøparkene og kompetansen til våre medarbeidere. I 2024 er det utarbeidet en egen handlingsplan for håndtering av farlig avfall i miljøparkene. Denne planen setter søkelys på tre dimensjoner: kontroll i verdikjeden, kompetanse og kunnskapsdeling. I tråd med handlingsplanen er det nå igangsatt en toårig hospiteringsplan for omtrent 70 medarbeidere.

Kjemikalierutine
BIR har etablert en konsernomfattende rutine for forsvarlig innkjøp og håndtering av kjemikalier, med mål om å beskytte medarbeidere og miljøet mot unødig eksponering. Ledere med personalansvar skal sørge for opplæring i bruk av stoffkartoteket, mens bestillere har ansvar for at kun godkjente kjemikalier kjøpes inn. Kjemikalier skal anskaffes fra leverandører med rammeavtaler, registreres i programvaren EcoOnline for dokumentasjon og risikovurdering samt lagres, brukes og avhendes i tråd med sikkerhetsdatabladet. Nye kjemikalier må være godkjent før bruk, og det føres eksponeringsregister for arbeidstakere som kan utsettes for helseskadelige forhold. Årlige kontroller av kjemikalier og sikkerhetsdatablader skal gjennomføres, og mindre skadelige alternativer skal vurderes der det er mulig. Rutinen inkluderer også referanser til relevante forskrifter samt opplæring i EcoOnline.

I 2024 har BIR utviklet en konsernovergripende rutine for å ivareta gravide medarbeidere som kan være utsatt for helsefarlige faktorer i arbeidshverdagen. Rutinen beskriver risikofaktorer knyttet til kjemikalier og farlig avfall og angir hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge for å minimere eksponering og sikre et trygt arbeidsmiljø.

Mål og resultater

I 2024 ble det ikke fastsatt konkrete konsernmål for forurensning. Likevel er dette et høyt prioritert område som følges tett, blant annet gjennom løpende rapportering til myndighetene.

Miljøuhell, myndighetskrav og naboklager
I 2024 har vi registrert 30 miljøuhell, mot 38 miljøuhell i 2023. Majoriteten av disse miljøuhellene gjelder mindre utslipp av olje på grunn av hydraulikklekkasjer fra biler og utstyr samt avfall på avveie.

Alle brudd på et myndighetskrav blir registrert i egne avvikskategorier. Dette inkluderer blant annet overskridelser av en utslippsgrenseverdi, men også alle andre former for myndighetskrav som er stilt til vår drift. Vi ønsker å ha et særlig søkelys på utslippsgrenseverdier, og derfor trekkes denne ut som en egen linje i HMS-rapporteringen. Forbrenningsanlegget har mange ulike grenseverdier for utslipp til luft og vann, både krav som gjelder per halvtime, døgn og over ett helt år. Denne kategorien omhandler alle overskridelser av disse grenseverdiene. Denne kategorien ble endret for rapporteringsåret 2024 til også å inkludere alle overskridelser av utslippsgrenseverdier, ikke bare brudd som er meldt til forurensningsmyndighetene. Derfor er tallet betydelig høyere for 2024 sammenlignet med tidligere år.

Det ble registrert én naboklage i 2024. Denne er knyttet til forbrenningsanlegget og gjelder støy fra en drensventil som har lufting over tak.

Utslipp ved forbrenningsanlegget
Ved forbrenningsanlegget måles noen typer utslipp kontinuerlig, mens andre utslipp ikke kan måles kontinuerlig. Derfor har BIR også eksterne firmaer som tar utvidede prøver to ganger per år, i tråd med krav i avfallsforskriften. I 2024 har vi oppnådd generelt gode resultater, men vi har hatt noen utfordringer knyttet til dioksinverdier. Vi har utbedret doseringssystemene for kull, og endret rutinene våre knyttet til oppstart av linjene for å raskere få inn nok aktivt kull i rensesystemene. Vi har også endret kulltype for å undersøke om dette har en bedret effekt. Resultatene fra dette byttet er foreløpig ikke klare. Avvikene har blitt meldt til forurensningsmyndighetene, og vi følger opp dette i 2025.

Utslippstillatelsen til forbrenningsanlegget ble oppdatert i desember 2023. Det ble da innført grenser for totale mengder av noen stoffer, i tillegg til de eksisterende konsentrasjonsgrensene. 2024 ble den totale mengden for dioksiner overskredet. Optimalisering av bruken av aktivt kull i 2024 skal gjøre oss bedre i stand til å overholde disse grensene.

Når det gjelder utslipp til vann, har vi gode resultater på de tungmetallene vi analyserer. Vi har jobbet med å øke renseeffekten av antimon, et metall som fikk innført grenseverdi i forbindelse med et nytt regelverk som ble innført i desember 2023. Vi har mot slutten av 2024 og starten av 2025 fått konsentrasjonen ned mot denne grenseverdien. Det skal gjøres en stor oppgradering av ett av rensetrinnene til ovnslinje 1 våren 2025, og dette skal ytterligere forbedre driften av vannrenseanlegget.

Forbrenningsanlegget rapporterer i samsvar med tillatelsen utslipp til Miljødirektoratet. Disse er tilgjengeliggjort på norskeutslipp.no.

Utslipp ved deponiet på Mjelstad
Multiconsult utarbeider årlig en rapport om deponiet på Mjelstad. Vannbalanseberegninger fra 2024 viser at det ikke bygges opp vann i deponiet, og at alt sigevann samles opp. Analyseresultatene fra 2024 viser at konsentrasjonen av forbindelsene i grunnvannet og overflatevannet er på samme nivå som før deponeringen startet i 1999. Det er ikke gjort observasjoner som indikerer at grunnvannet eller overflatevannet er påvirket av sigevann fra deponiet.

Konsentrasjonene av miljøgifter i sigevannet er på omtrent samme nivå som tidligere. Det har vært litt lavere sigevannsproduksjon i 2024 enn i de foregående år, og det beregnede totale utslippet av miljøgifter og næringsstoff til Osterfjorden er derfor noe lavere enn tidligere.

Stoffer som gir grunn til bekymring og stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring

I 2024 er det registrert 923 aktive kjemikalier i bruk i BIR-konsernet gjennom EcoOnline. BIR bruker ett produkt som inneholder stoffer oppført på kandidatlisten under det europeiske kjemikalieregelverket Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH). Dette er en girolje benyttet ved forbrenningsanlegget grunnet utstyrsspesifikasjoner. Ved neste bestilling vil BIR aktivt søke etter en erstatning som ikke inneholder kjemikalier oppført på kandidatlisten.

 

Ressursbruk og sirkulær økonomi (ESRS E5)

Dette delkapittelet handler om vårt arbeid med ressursbruk og sirkularitet, herunder BIRs arbeid med å tilrettelegge for sirkularitet og økt ressursutnyttelse. Rapporten er basert på den europeiske standarden for bærekraftsrapportering ESRS E5. Vi beskriver BIRs strategi og tilnærming, tiltak som er gjennomført i 2024 og konkrete mål og resultater.

Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter

I analysen av dobbel vesentlighet ble det identifisert at BIR har vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor bærekraftstemaet tilrettelegge for ressursbruk og sirkulær økonomi knyttet til å øke utsortering og forretningsmodeller for sirkulær økonomi.

Som et av Norges største avfallsselskaper har BIR en sentral rolle i å redusere klima- og miljøpåvirkning fra ressursbruk. Dette innebærer å behandle avfall så høyt opp i avfallshierarkiet som mulig og å påvirke innbyggere og kunder til å ta mer bevisste valg om avfallssortering, ombruk og gjenvinning. Overgangen til en sirkulær økonomi medfører også regulatoriske utfordringer som kan øke kostnadene for avfallshåndtering. Samtidig vil det alltid være avfallstyper som ikke kan resirkuleres. For disse vil energigjenvinning fortsatt være en viktig del av BIRs virksomhet, slik at uunngåelig avfall kan bidra til lokal energiproduksjon i stedet for deponering. Likevel kan en mer sirkulær økonomi redusere behovet for avfallsforbrenning, noe som på sikt kan påvirke BIRs inntektsgrunnlag og forretningsmodell.

Prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall illustreres godt med avfallspyramiden. Avfallspyramiden oppmuntrer til handling på de øverste nivåene, da dette vil bidra til å minimere både mengden avfall som genereres og den miljømessige påvirkningen av avfallshåndtering.

Tilnærming og strategi

BIR skal skape verdi av avfall ved å tilby effektive tjenester som fremmer en sirkulær økonomi. Et sirkulært samfunn kjennetegnes av løsninger og økonomiske aktiviteter som bevarer ressurser i kretsløpet så lenge som mulig, minimerer miljøpåvirkning og reduserer avfallsmengden. En sirkulær økonomi handler om å opprettholde ressursers verdi gjennom gjenbruk, gjenvinning og oppsirkulering, samtidig som den støtter bærekraftig utvikling. Når avfall kan gjenvinnes til samme produkt eller til en mer høyverdig anvendelse, bidrar det til en mer effektiv ressursforvaltning.

BIRs bærekraftsstrategi (gjeldende til 2024) og ny konsernstrategi for 2025–2030 fastslår at BIR skal sikre kvalitetsgjenvinning av avfall og utvikle brukervennlige tjenester for å maksimere ressursutnyttelsen. Gjennom samarbeid med kunder, eiere og eksterne aktører skal BIR legge til rette for sirkulære løsninger som støtter både lokalsamfunn og næringsliv.

Som en aktiv bidragsyter til byutvikling og sirkulær økonomi skal BIR tilrettelegge for økt ombruk, oppsirkulering og kvalitetsgjenvinning. Selskapet skal også ta en tydelig posisjon som kunnskapsformidler og inspirere innbyggerne til bærekraftige valg.

For å realisere dette skal BIR være en pådriver for innovasjon, både internt og gjennom samarbeid med eierkommuner, næringsliv og forskningsmiljøer. Dette inkluderer utvikling av industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder for optimal ressursutnyttelse.

 

Tiltak

Økt utsortering for sirkulær ressursutnyttelse
Både internasjonalt og nasjonalt stilles det stadig strengere krav til sirkularitet. Økte krav til utsortering skal sikre at flere avfallstyper kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.

Tjenesteutvikling for økt utsortering
Med bakgrunn i disse kravene har BIR etablert et prosjekt for å vurdere tiltak og virkemidler for økt utsortering. Samtidig forutsetter etableringen av biogassanlegget på Voss tilstrekkelig tilgang på matavfall. Flere tiltak er allerede vedtatt og implementert, mens andre krever ytterligere utredning og testing før endelig beslutning. Prosjektet skal sikre en helhetlig tilnærming til utsortering, både for å oppfylle lovkrav og for å skalere opp matavfallsmengden til biogassproduksjon og utnyttelse av biorest.

I 2024 ble en pilot for økt utsortering etablert for alle husholdningskunder i Askøy kommune. Det ble innført henteordning for matavfall og glass- og metallemballasje for samtlige husholdninger. Restavfallet har siden oktober blitt hentet én gang per fjerde uke, i motsetning til tidligere med henting av restavfall hver uke. Foreløpige tall viser en betydelig økning i utsorterte mengder og tilsvarende reduksjon i restavfallsmengden fra Askøy etter innføring av nye henterutiner. Fra 2025 ble gebyrstrukturen endret, slik at innbyggerne nå betaler per tømming av restavfall, med en forhøyet pris for restavfallstømming.

Figuren viser en betydelig reduksjon i restavfallsmengder i desember 2024 på Askøy, sammenlignet med samme periode året før og de øvrige BIR-kommunene.


Revisjon av Renovasjonsteknisk veileder
I 2024 fortsatte BIR arbeidet med revisjon av Renovasjonsteknisk vileder (RTV) for å møte fremtidens krav til avfallshåndtering og ressursutnyttelse. Målet er å forbedre løsninger for både husholdninger og næringsliv, spesielt når det gjelder økt utsortering, fleksibilitet for nye avfallstyper og mer effektive innsamlingssystemer. Revisjonen skal standardisere RTV for alle BIRs eierkommuner, inkludert BIR Voss Hardanger, som i dag har egne normer. Dette vil bidra til bedre samordning, forenklet planlegging for utbyggere og en felles beste praksis.

Pilot for ny infrastruktur for hytterenovasjon
I samarbeid med Askøy kommune, Samnanger kommune og BIR er det etablert to nye sentrale leveringspunkter for hytteavfall. Piloten skal forberede BIR på kommende miljøkrav om økt kildesortering for hytteeiere. Dagens hytterenovasjon har kun restavfallsbeholdere og -containere. Nå har hytteeiere mulighet til å sortere restavfall, papir/papp/drikkekartong, plastemballasje, matavfall og glass- og metallemballasje. Målet er å undersøke om bedre sorteringsmuligheter kan redusere restavfallsmengden fra hytter.

Tekstilinnsamling
I 2024 gjennomførte BIR et vellykket pilotprosjekt i samarbeid med Fileks for innsamling og sortering av ødelagte tekstiler, klær og sko. Målet var å legge til rette for en mer sirkulær håndtering av tekstilressurser, med mål om ombruk, materialgjenvinning og avfallsreduksjon. Som forberedelse til nye krav fra 2025 har BIR analysert tekstilmarkedet både nasjonalt og internasjonalt og kartlagt markedsmuligheter gjennom dialog med bransjeaktører.

E-læringsportal for sortering
I starten av 2024 utviklet BIR, i samarbeid med en næringskunde og et konsulentfirma, en e-læringsportal for avfallssortering for bedrifter. Portalen skal videreutvikles og gjøres tilgjengelig for alle kunder. Kurset har fått svært gode tilbakemeldinger og forventes å øke sorteringsgraden hos brukerne ved å bevisstgjøre dem om avfallshåndtering. Bedre sortering vil også gi økonomiske besparelser for kundene ved å redusere mengden restavfall, spesielt med den økende forbrenningsavgiften.

For BIR Bedrift vil e-læringsportalen bidra til renere avfallstyper inn til anlegget, noe som igjen vil øke sirkulariteten. BIR planlegger å videreutvikle konseptet med tilpassede løsninger for enkeltkunder og en generell portal for alle.

Forretningsmodeller for sirkulær økonomi

Ombruk
I 2024 gjennomførte BIR et prosjekt for å øke statusen og synligheten til ombruk som en del av tjenestetilbudet for både kunder og våre medarbeidere. Flere brukthaller ble oppgradert og ombygd, og som en del av lanseringen ble gjenvinningsstasjonene omdøpt til miljøparker. Gratis innlevering av ombruksvarer ble innført ved alle miljøparker, og BIR har innført verdisetting av ombruksvarer ved miljøparkene på Askøy og i Kvam. Undersøkelser viser at både kunder og ansatte er positive til betaling for ombruksvarer.

Kompetanseheving er en viktig del av lanseringen av ombruk, og det ble etablert en ressursgruppe for ombruk, en kanal for erfaringsutveksling, hospiteringsprogram og et nanolæringskurs.

Ombruksmarkedet i Møllendalsveien 40 var åpent hver tirsdag gjennom hele 2024 og hadde 12 000 betalende kunder, en økning på 4 000 sammenlignet med 2023. Etter avklaring fra Miljødirektoratet om bruken av selvkostgebyret til ombruk, ble det besluttet å avvikle markedet i sin nåværende form. For å sikre en videre satsing på ombruk, vedtok styret i BIR Nyverdi et veikart med konkrete tiltak for videreutviklingen av ombruk. Dette inkluderer blant annet utrulling av verdisetting av ombruksvarer ved alle miljøparker, samt fysiske tilpasninger og videreutvikling av ombrukstilbudet i miljøparkene – som vil være sentrale aktiviteter i 2025.

BIR Nyverdi har etablert vellykkede tredjepartssamarbeider som fremmer ombruk og reparasjon og legger grunnlaget for etablering av flere sirkulære strømmer i fremtiden. I 2024 startet BIR Nyverdi innsamling av brukt trevirke til FjordMoods, som produserer designstoler. I løpet av året har FjordMoods mottatt 2 000 kilo trevirke til sin produksjon. Videre ble det gjennomført gjenbruksfestival med studentsamskipnaden SAMMEN, levert ombruksvarer til universitetstudentenes Byttebua og Sosiale botjenester i Bergen kommune, samt videreutviklet samarbeidet med Give Music a Chance.

Miljøparkene Espehaugen, Salhus og Askøy har også i 2024 levert EE-avfall i form av hvitevarer til reparasjon hos Elektrotec. De reparerte hvitevarene selges videre med to års garanti. I 2024 ble 212 hvitevarer reddet fra å bli til avfall og satt i omløp igjen.

Resirkulering av tørkepapir (Tork PaperCircle)
BIR Bedrift samarbeider med Norengros, Bergen kommune og Essity om resirkulering av tørkepapir til nytt papir. Gjennom Tork PaperCircle-prosjektet blir tørkepapir fra toaletter samlet inn, komprimert og transportert til Essitys fabrikk i Sverige for resirkulering. Resultatene viser høy sorteringsgrad og god kvalitet på papiret, samt økt interesse fra nye aktører. Planen er å skalere opp prosjektet til flere lokasjoner i 2025.

Materialgjenvinning av havbruksplast
BIR har gjennom franchiseselskapet Retura deltatt i prosjektet Blå sektor for å etablere gode avfallsløsninger for havbruksnæringen, særlig for transport og behandling av fôrslanger. I 2024 oppnådde prosjektet økt materialgjenvinningsgrad, og i 2025 vil det jobbes med direkte levering av havbruksplast til behandling for å redusere transportbehovet, samt tiltak for å unngå mikroplastforurensning.

Samarbeid om lokal matavfallsbehandling
BIR Bedrift samarbeider med Dyrkbart og Anleggsgartnermester Wikholm om mattørkemaskiner som en lokal behandlingsmetode for matavfall. Maskinene reduserer avfallets vekt med 90 prosent og omdanner det til gjødsel. En mattørkemaskin er plassert hos Frydenbø, hvor de nå kan levere matavfall. BIR planlegger å inkludere flere kunder i løsningen for å etablere en lokal og bærekraftig behandlingsmodell. På sikt ønsker BIR å skalere opp konseptet både lokalt og nasjonalt.

Startuphjelp
BIR Bedrift har i flere år vært en viktig støttespiller for gründerselskaper, særlig innen utnyttelse av matressurser. For Invertapro og Greentech Innovators har BIR Bedrift skaffet kunder med matressurser, organisert transport, tilpasset produksjonslokaler, anskaffet og justert utstyr samt prosessert matressurser til fôr. I 2024 gjennomførte BIR Bedrift en større tilpasning av lokalene og utvidet produksjonen til også å omfatte næringsmidler, hovedsakelig gulrøtter, til bakst for Grønn Mat.

Biogassanlegget på Voss
Biogassanlegget er et sentralt klimatiltak fordi det muliggjør produksjon av fossilfritt drivstoff. Samtidig bidrar det til sirkulærøkonomien ved å sikre effektiv ressursutnyttelse. Anlegget skal resirkulere matavfall og husdyrgjødsel til verdifulle produkter:

• biogass som kan brukes som drivstoff i transportsektoren 
• biorest, en næringsrik gjødsel som reduserer behovet for kunstgjødsel i landbruket

Gjennom denne prosessen vil biogassanlegget bidra både til reduserte klimagassutslipp og en mer bærekraftig ressursforvaltning.

Interne ombrukstiltak
For å øke bevisstheten rundt ombruk arrangerte BIR Bedrift et internt ombruksmarked rundt påsketider. Et eget rom ble dedikert til formålet, hvor ansatte kunne legge igjen ting de ikke trengte og ta med seg noe annet.

På forbrenningsanlegget ble det innført nye rutiner for arbeidstøy, noe som resulterte i overskudd av ubrukt arbeidstøy av eldre type. I stedet for å kaste dette, ble det overført til et annet BIR-selskap for videre bruk. Det er også igangsatt testing og planlegging for ombruk av brukte IBC-containere. Fremover skal disse rengjøres og klargjøres for gjenbruk i BIR Nyverdi.

Mål og resultater

Mål og indikatorer

BIR har i 2024 arbeidet etter følgende mål innenfor ressursbruk og sirkulær økonomi, i samsvar med handlingsplanen for bærekraft:

Utsortering
For å kunne bidra til utviklingen av sirkulærøkonomien er det viktig for BIR å øke utsorteringen. Av husholdningenes avfallsmengde i 2024 ble 52,8 prosent utsortert til materialgjenvinning, mot 51,0 prosent i 2023, noe som betyr at innbyggerne i BIR-kommunene har forbedret sin utsortering.
Det var en forbedring i utsorterte mengder både fra miljøparkene og avfallet som ble samlet inn på rute. På rute har den totale restavfallsmengden, samt glass- og metallemballasje og papp og papir, hatt en nedgang fra 2023 til 2024. Samtidig har plast og matavfall økt.

Totalt var det en økning i avfallsmengdene ved miljøparkene. Selv om den totale avfallsmengden økte, var det en reduksjon i restavfallsmengdene. For næringskunder lå utsorteringsgraden på 52 prosent i 2024, en klar forbedring fra 2023, hvor utsorteringsgraden var på 42 prosent.

Flytte avfallstyper oppover i avfallshierarkiet
I 2024 har BIR Bedrift gjennom samarbeidet med Norengros, Bergen kommune og Essity materialgjenvunnet 729 kilo tørkepapir, i stedet for å sende det til energigjenvinning. Videre har BIR opprettholdt og utvidet utsorteringen av hardplast fra å bare gjelde Espehaugen miljøpark til også å omfatte Askøy, Møllendalsveien og Salhus. Fra 2025 vil det rulles ut ved alle miljøparkene. Hardplasten blir da utsortert for produksjon av ny plast i stedet for energigjenvinning.

Omsetting av ombruksvarer
BIR har installert vekter for registrering av ombruksvarer ved fem av miljøparkene, som samlet håndterer rundt 80 prosent av BIRs kunder i miljøparkene. Vekter skal etter hvert installeres ved alle miljøparkene, i takt med oppgraderingene til ombruksmarkedene. Ombrukstallene for 2024 består derfor av nøyaktige data fra miljøparkene med vekter og anslag fra miljøparkene uten vekter.

I 2023 var en større andel av ombrukstallene anslått, mens 2024-dataene gir et mer presist bilde av mengden omsatte ombruksvarer. BIR vurderer derfor at det ikke har vært en reduksjon i ombruksomsetningen, men at bedre datakvalitet forklarer forskjellen mellom 2023 og 2024.

Matavfall
BIR har som mål å øke innsamlingen av matavfall, og i 2024 nådde vi målet med over 8 000 tonn innsamlet matavfall.

 

Utgående ressurser

BIR samler inn og håndterer avfall fra både husholdningskunder og næringskunder i eierkommunene. Avfallet fra våre husholdnings- og næringskunder blir levert inn på rute til bossbil eller i bossnettet, mens grovavfall blir levert til våre miljøparker. I tillegg har BIR Bedrift noen kunder som leverer direkte til deres anlegg, og BIR mottar også avfall til forbrenning fra andre kommuner og avfallsselskap i regionen.

Forbrenningsanlegget håndterte nærmere 200 000 tonn avfall i 2024. Se egen tekst om forbrenningsanlegget for en fullstendig beskrivelse av driften i 2024. Størstedelen av avfallet som går til forbrenning er restavfall.

Utsortert avfall sendes til mottaksanlegg for videre sortering og behandling. BIR Bedrift sorterer papir og papp på eget anlegg før det sendes til behandlingsanlegg, mens plastemballasje og matavfall omlastes hos BIR Bedrift. I tillegg mottar selskapet ulike avfallstyper fra eksterne kunder for sortering og omlasting. Øvrige avfallstyper sendes direkte til eksterne anlegg for sortering og behandling.

Avfall forberedt til ombruk blir direkte tilgjengeliggjort for kunden etter klargjøring, som kan omfatte vask, rensing og reparasjon. Dette gir avfallet som går til ombruk den korteste veien fra mottak og ut igjen i sirkulasjon.

Husholdningsavfall
I 2024 mottok BIR 146 166 tonn husholdningsavfall, tilsvarende 375 kilo per innbygger. Avfallsreduksjon står øverst i avfallspyramiden og er sentralt i BIRs kommunikasjon med innbyggerne. De siste tre årene har avfallsmengdene vært stabile.

Andelen av avfallet som var utsortert økte med 1,8 prosentpoeng fra 2023 til 2024, grunnet bedre sortering både på rute og i miljøparkene. På rute gikk mengden restavfall, papp/papir og glass- og metallemballasje ned, mens plastemballasje og matavfall økte. I miljøparkene ble det levert mindre restavfall og plastemballasje, mens hardplast, farlig avfall og metall økte. Til tross for fremgang, gjenstår fortsatt arbeid for å oppfylle kravene i avfallsforskriften § 10a, særlig for matavfall og plastemballasje.

BIR jobber aktivt for å optimalisere ressursutnyttelsen i avfallet – og ombruk er neste trinn i avfallspyramiden etter avfallsreduksjon. I 2024 gikk 0,7 prosent av avfallet BIR håndterte til ombruk.

Dette er et satsingsområde for BIR, og vi vil fortsette å utvikle løsninger for å øke andelen avfall som går til ombruk. Dette er avfall som blir gitt bort eller solgt fra miljøparkene og ombruksmarkedet i Møllendalsveien 40, samt avfall som blir levert til tredjepartssamarbeid.

I 2024 leverte BIR 42 891 tonn husholdningsavfall til materialgjenvinning, tilsvarende 29,3 prosent av husholdningsavfallet BIR håndterte. Avfallet som går til materialgjenvinning inkluderer matavfall, papp og papir, metall, park- og hageavfall, glass- og metallemballasje, EE-avfall, plastemballasje, gips, dekk uten felg, batterier og hardplast. Etter forbrenningsprosessen sorteres det ut metall fra bunnasken, og fra husholdningsavfallet ble omtrent 2 000 tonn metaller tatt ut og sendt direkte til materialgjenvinning.

I 2024 ble 94 320 tonn husholdningsavfall levert til forbrenning. 81 prosent av energimengden i dette avfallet ble utnyttet til fjernvarme og strøm.

Videre gikk 25 826 tonn av avfallet til sluttbehandling eller deponi, som utgjorde 17,7 prosent. Dette består av 9 983 tonn avfall som var utsortert til deponi. Det er avfallstypene lett forurenset masse, isolasjon og asbest som går til deponering. I tillegg deponeres husholdningsandelen av asken fra forbrenningsprosessen på Mjelstad.

Håndtering av næringsavfall
BIR Bedrift håndterte 62 632 tonn avfall i 2024, hvorav 19 683 tonn ble håndtert for BIR-konsernet og 42 925 tonn for eksterne kunder. Totalt gikk 61,6 prosent til energigjenvinning, 33,2 prosent ble sendt til materialgjenvinning, mens 5,2 prosent gikk til deponi. I 2023 ble 27,7 prosent sendt til materialgjenvinning – BIR Bedrift hadde dermed en positiv utvikling i materialgjenvinningsgrad fra 2023 til 2024.

BIR Bedrift leverte 20 806 tonn til materialgjenvinning. Dette er en bred samling avfallstyper er som omfatter organisk avfall, trevirke, papir og papp, glass, metaller, elektronikk og kabler, bygningsmaterialer, emballasjeplast, hardplast, olje og farlig avfall.

Egengenerert avfall
Den største delen av avfallet som generes av BIRs egen drift kommer fra forbrenningsanlegget, og det er asken som dannes i forbrenningsprosessen. For detaljer om hvordan asken håndteres, se egen tekst om forbrenningsanlegget og metallsorteringsanlegget. Avfallet som genereres i øvrige deler av BIR, er i hovedsak knyttet til drift av verkstedet. Det resterende avfallet anses som husholdningslignende avfall og kommer fra driften av miljøparkene og kontorarbeidsplasser.