Bærekraft og samfunnsansvar
Bakgrunn og formål
I denne rapporten presenterer vi våre vesentlige bærekraftstemaer, hvordan arbeidet med bærekraft er organisert, hvilke tiltak vi har gjennomført og resultatene vi har oppnådd.
Etter gjeldende regler blir BIR-konsernet pliktig til å rapportere bærekraftsinformasjon i henhold til regnskapsloven og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) for regnskapsåret 2025. Årets rapport er en overgangsrapport frem til lovpålagt rapportering og følger ESRS-standardene så langt det lar seg gjøre. Bærekraftstemaene vi rapporterer på gjenspeiler de vesentlige temaene vi identifiserte i vår analyse av dobbel vesentlighet i 2024.
EU har foreslått betydelige forenklinger av direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD), aktsomhetsvurderinger (CSDDD) og EUs taksonomiforordning. Det er ennå usikkert hvordan disse endringene vil slå ut i Norge, men BIR følger utviklingen nøye for å vurdere hvordan endringene kan påvirke BIRs rapporteringsplikt på sikt. BIRs bærekraftsrapportering vil til enhver tid følge gjeldende norsk regelverk.
Bærekraftsrapporten er utarbeidet for hele BIR-konsernet og inkluderer datterselskap hvor BIR AS har 100 prosent eierskap. Vi har inkludert data fra vår verdikjede der dette har vært tilgjengelig. Det har vært utfordrende å hente data lengre ut i vår verdikjede. Vi arbeider kontinuerlig med våre samarbeidspartnere i opp- og nedstrømsverdikjede for å forbedre datakvaliteten.
Strategi og forretningsmodell
I 2022 ble det utarbeidet en bærekraftsstrategi som støtter opp om gjeldende konsernstrategi og konkretiserer hvordan vi skal redusere vår klima- og miljøpåvirkning, bidra til sosiale og økonomiske utviklingsmål og sikre en langsiktig bærekraftig forretningsmodell. I 2024 er det utarbeidet en ny konsernstrategi for perioden 2025–2030, hvor bærekraftsdimensjonene gjennomgående er integrert i strategien.
Som en del av implementeringen av BIRs bærekraftsstrategi, er «Handlingsplan for bærekraft 2024» utarbeidet. Planen er utarbeidet med formål om å etablere eierskap til mål, tiltak og aktiviteter samt å bruke indikatorer aktivt til å følge med på utviklingen og effekten av bærekraftsarbeidet i det enkelte selskap og i konsernet som helhet.
Handlingsplanen tar for seg hvert enkelt fokusområde fra BIRs bærekraftsstrategi. Her beskrives sentrale aktiviteter som skal gjennomføres i 2024. Det fremgår videre hvem som er ansvarlige for aktivitetene og sentrale bidragsytere. Handlingsplanen inneholder resultatmål for 2024, men også aktiviteter og mål som må tidfestes og jobbes med fremover i tid.
Selskapene i BIR kan vedta tiltak og indikatorer utover dette for egen virksomhet med utgangspunkt i de rammene som konsernledelsen gir. Konsernledelsen og ledergruppene i selskapene skal følge opp status for resultatmålene og indikatorene, herunder rapportere resultat i tråd med konsernets årshjul.
Som et verktøy i bærekraftsarbeidet, er det gjennomført en internundersøkelse blant medarbeiderne i BIR om kjennskap til arbeidet med bærekraft. Resultatene av undersøkelsen viser at to av tre kjenner til BIRs bærekraftsstrategi, og tre av fire har kjennskap til bærekraftsambisjonen. Dette gir et godt grunnlag for videre implementeringsarbeid.
BIR er landets eneste renovasjons- og ressurskonsern som har selskaper i hele avfallets verdikjede. BIR eies av elleve kommuner i bergensregionen: Askøy, Bergen, Bjørnafjorden, Eidfjord, Kvam, Osterøy, Samnanger, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. BIR AS er morselskapet og har flere heleide datterselskaper som sørger for innsamling av avfall, mottak av avfall, sortering, materialgjenvinning og behandling av avfall.
Beskrivelse av interessenter
I BIR-konsernet har vi to hovedgrupper av eksterne interessenter:
- berørte interessenter
- brukere av bærekraftsrapporten
Noen interessenter kan tilhøre begge gruppene. Berørte interessenter er eiere, kunder, enkeltpersoner eller grupper som påvirkes eller potensielt kan bli påvirket positivt eller negativt av våre aktiviteter. Dette inkluderer også interessenters direkte eller indirekte forretningsforbindelser i verdikjeden.
Brukere av BIRs bærekraftsrapport er vurdert til å være primærbrukere av finansiell rapporteringsinformasjon, for eksempel långivere og forsikringsforetak samt andre brukere, inkludert forretnings- og samarbeidspartnere, organisasjoner og myndigheter.
Dobbel vesentlighetsanalyse
BIR utarbeidet en dobbel vesentlighetsanalyse første gang høsten 2022 som del av arbeidet med strategi for bærekraft for årene 2023–2024. I forbindelse med arbeidet med ny konsernstrategi ble vesentlighetsanalysen oppdatert høsten 2024. Analysen ble gjennomført i tråd med krav i ESRS-standardene og tilgjengelig veiledning knyttet til EUs bærekraftsdirektiv. Analysen ble gjennomført for hele BIR-konsernet og datterselskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse (kontroll).
I analysen har BIR identifisert selskapets vesentlige bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og styringsrelaterte temaer i egen drift og verdikjede.
Arbeidet har vært ledet av en tverrfaglig prosjektgruppe for ny strategi i BIR, med representanter fra bærekraft, økonomi og finans, virksomhetsstyring og forretningsutvikling. Styrene i BIR har vært en viktig del av prosessen. I forbindelse med styrenes strategimøte i august 2024 har de deltatt i arbeidet med den doble vesentlighetsanalysen. Konsernledelsen har tilsvarende vært involvert i to ordinære konsernledermøter, og sendte sin anbefaling for beslutning til styremøtet 29. november der vesentlighetsanalysen ble besluttet.
Identifiserte vesentlige temaer
I analysen av dobbel vesentlighet har vi identifisert våre bærekraftsrelaterte påvirkninger på omgivelsene, samt hvordan vi blir påvirket finansielt av bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter. Grunnlaget for vesentlighetsanalysen kommer fra vurderingene gjort i interessentintervjuene, workshop med styrene i BIR og konsernledelsen. Resultatene er gjennomgått med prosjektgruppen for ny konsernstrategi og bærekraftssekretariatet og justert med innspill fra disse. Vi har aggregert resultatene av analysen per ESRS-tema, og matrisen oppsummerer påvirkning ved ulike vesentlige temaer og legges til grunn for det videre arbeidet.
Analysen har konkludert med at BIR omfattes av åtte vesentlige temaer i ESRS med tilhørende undertemaer, og ett vesentlig tema som ikke er omtalt i ESRS. Dette innebærer at disse temaene vil være utgangspunkt for BIRs bærekraftsrapportering fra regnskapsåret 2025.
Matrisen viser resultatene av vår doble vesentlighetsanalyse på aggregert nivå. ESRS-temaer som havner i de mørkeste feltene er definert som vesentlige for BIR.
Ledelse og ledelsens forankring
Konsernstyret utgjør, sammen med bedriftsforsamlingen og konsernsjefen, konsernets og morselskapets ledelse. Styret skal forestå forvaltningen av selskapet. Styret rapporterer til bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen. Nærmere regler for styrets arbeid er nedfelt i konsernets styreinstruks.
Innenfor de føringer og retningslinjer gitt av konsernstyret setter konsernledelsen overordnede mål og rammer for bærekraftsarbeidet på konsernnivå. Konsernledelsen har vedtatt bærekraftsstrategi og handlingsplan med resultatmål og indikatorer for konsernet og på selskapsnivå. Selskapene i BIR kan vedta indikatorer utover dette for egen virksomhet med utgangspunkt i de rammene som konsernledelsen gir. Konsernledelsen og ledergruppen i selskapene skal følge opp status for resultatmålene og indikatorene og rapportere resultat i tråd med konsernets årshjul.
Strategisk og operativt bærekraftsarbeid ivaretas av bærekraftssekretariatet i BIR Nyverdi AS. BIR har ikke insentivordninger knyttet til bærekraftsrelaterte resultater.
Risikostyring
Alle datterselskapene i BIR arbeider systematisk med risikostyring og har i 2024 gjennomført både strategiske og operasjonelle risikovurderinger. Flere av selskapene er i tillegg sertifisert etter ISO-standardene for kvalitet, miljø og HMS, som stiller tydelige krav til dokumentert risikostyring.
For å håndtere konsekvensene av klimaendringer er det avgjørende med en strukturert tilnærming til klimarisiko. Dette inkluderer både fysisk klimarisiko – som følger av konsekvensene av klimaendringene
– og overgangsrisiko knyttet til endringer i rammebetingelser, regelverk og marked, i tråd med målene i Parisavtalen om utslippsreduksjoner.