Årsrapport 2022

Fokusområde: Skape verdier av ressurser

VÅRE MÅLSETTINGER​

• ​Øke utsortering i tråd med EU-målkrav
• Stille bærekraftskrav i alle våre innkjøp
• Innovere egen verdikjede og være en pådriver for oppstartsselskaper og innovasjonsnettverk
• Være en pådriver for smart byutvikling og bærekraftige lokalsamfunn 

 

VESENTLIGE BÆREKRAFTSTEMAER​

• Tilrettelegge for sirkularitet og øke ressursutnyttelsen
• Sikre bærekraftige innkjøp
• Innovasjon og samarbeid
• Verdiskaping i lokalsamfunn

 

RELEVANTE BÆREKRAFTSMÅL

               

 

Tilrettelegge for sirkularitet og øke ressursutnyttelse

Overforbruket i samfunnet bidrar til å øke klimagassutslipp og ressursknapphet, og det er behov for å etablere en sirkulær økonomi som bidrar til at ressursene holdes i kretsløpet så lenge som mulig. BIR bygger infrastruktur og skal sikre tilgjengeligheten av brukervennlige tjenester. Dette inkluderer tilrettelegging for ombruksløsninger, oppsirkulering, økt kvalitet i utsortering av materialer og tiltak for å redusere både eget og kunders avfallsvolum.

Innhenting av ressurser 
I 2022 samlet BIR inn 137 047 tonn avfall fra BIR sine innbyggere. BIR opplevde en reduksjon i nesten samtlige avfallsmengder og total avfallsmengde er den laveste siden 2011. Avfallsmengde per innbygger utgjør 376 kilo, som er en reduksjon på 7 prosent sammenlignet med året før.

BIR har som en prioritert målsetting å øke utsorteringsgraden i avfallet i tråd med EUs målkrav som blir gjeldende kommende år, herunder redusere andelen restavfall og øke andelen utsortert avfall. I 2022 har vi fått inn mindre mengder av nesten samtlige avfallstyper sammenlignet med 2021. Andelen restavfall har holdt seg stabil og utgjør 51 prosent av de totale avfallsmengdene.

Det er samlet inn totalt 70 494 tonn med restavfall, tilsvarende 193 kilo per innbygger. Til sammenligning var det i 2021 samlet inn 74 290 tonn, 205 kilo per innbygger. Årets mengder er fem prosent lavere enn i fjor. Trenden med mindre mengder restavfall, både totalt og per innbygger, er en positiv utvikling. Det har vært en nedadgående trend i restavfallet siden 2014, og årets mengder bidrar videre til denne trenden.

Utsortering av ressurser
Utover restavfall er det matavfall, plastemballasje, papp og papir og glass- og metallemballasje som hentes inn hos kundene enten via renovasjonsbil, på returpunkt eller via bossnettet. I 2022 fortsatte utrullingen av sorteringsløsninger for matavfall. For dem som ikke har egen sorteringsløsning, kastes matavfallet fortsatt som restavfall, eller komposteres hos den enkelte. Per 2022 er det kun deler av Bergen og Samnanger som har tilbud om egen utsortering av matavfallet. Total mengde matavfall er 903 tonn, og dette er en av faktorene som påvirker at mengde restavfall på rute reduseres. Tidligere analyser av restavfallet viser at 40 prosent er matavfall, så det er et stort potensial i å redusere restavfallet ytterligere ved å øke utsorteringen av matavfall.

Total mengde plast er 2 119 tonn. I 2021 så vi for første gang en reduksjon i plastmengdene, og nedgangen fortsetter i 2022 med en reduksjon på 5 prosent.

Totale mengder papp og papir er 12 592 tonn. Avfallsmengden har vært synkende siden 2013, og reduksjonen fra 2021 til 2022 er på 1 040 tonn (8 prosent). Fra toppåret i 2013 er mengdene redusert med nesten 6 200 tonn (34 prosent).

Total mengde glass- og metallemballasje er 4 938 tonn, ganske uforandret fra 2021 som hadde en mengde på 4 982 tonn. Selv om dette utgjør en nedgang på -1 prosent fra 2021, har det vært en jevn økning i mengdene de siste ti årene.

Gjenvinning av ressurser
Noen av avfallstypene kan materialgjenvinnes og brukes som ressurser og innsatsfaktorer til produksjon av et nytt produkt. Avfallstyper som i dag blir sendt til materialgjenvinning er matavfall, papp og papir, skrapjern, dekk med felg, park- og hageavfall, glass- og metallemballasje, EE-avfall, plast, og gips. En høyere utsorteringsgrad av disse mengdene vil dermed trekke opp materialgjenvinningsandelen. Det som ikke kan materialgjenvinnes, blir energigjenvunnet i BIRs forbrenningsanlegg. I 2022 oppnådde BIR en materialgjenvinningsgrad på 26,4 prosent, bortimot uendret fra 2021 hvor materialgjenvinningsgraden var 26,3 prosent.

Ombruk av ressurser
I Møllendalsveien 40 utvikler BIR et piloteringsverksted for å teste ut ombrukskonsepter, lager- og logistikkløsninger, datainnhentingsmetoder med mer. Lokalene brukes for å identifisere hvilke konsepter, tjenester og tiltak som kan utvikles videre for igjen å realisere potensialet for ombruk som ligger i dagens drift på BIRs gjenvinningsstasjoner.

Gjennom gjenbrukshallene på gjenvinningsstasjonene får kundene mulighet til å hente ut ombruks- og gjenbruksartikler som andre kunder har vurdert til å ha verdi for andre. Kundeveilederne er også proaktive i sitt møte med kundene, og oppfordrer til at den enkelte tenker gjennom om det de har med seg må kastes eller kan ombrukes.

Basert på vekt fra de mest besøkte gjenvinningsstasjonene, har det i 2022 gått varer med en totalvekt på 900 tonn til ombruk. Sommeren 2022 gjorde REdu-studenter en kartlegging i BIR som viste at det et ombrukspotensial på 3 000 tonn.

 

Sikre bærekraftige innkjøp

Realisering av FNs bærekraftsmål fordrer at virksomheter tar ansvar for å sikre bærekraftige forhold i egen verdikjede. BIR skal være en ansvarlig aktør som stiller klare krav til egne leverandører når det gjelder sosiale forhold, klima og miljø og god styring. Dette innebærer også revidering av om krav oppfylles, bistand til oppfyllelse av krav og iverksettelse av konsekvenser ved brudd på krav. Det betyr at BIR i vår innkjøpspraksis forsikrer oss om at leverandører opptrer etisk, at produkter og tjenester er bærekraftige, og at avgjørelser vedrørende innkjøp tas med hensyn til sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.  

Ansvarlig innkjøpspraksis
Vi jobber med å innføre bærekraftskrav i våre anbud og vil rette sterk oppmerksomhet mot dette i årene som kommer. I innkjøp hvor det lar seg gjøre, skal det stilles krav til at leverandørene har et miljøledelsessystem eller en miljøsertifisering. Dette viser at våre leverandører systematisk tar hensyn til miljøet, har bedre kontroll med bruken av råvarer, energi, utslipp og avfallshåndtering. 

Gjennom vår innkjøpspraksis skal vi også fremme forsvarlige arbeidsforhold hos alle leverandører og sikre respekt for menneskerettighetene ‒ dette er i henhold til lov om offentlige anskaffelser. I alle innkjøp stilles det derfor krav om lønns- og arbeidsvilkår, samt vilkår for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter. 

Vi oppfordrer også alle tjenesteleverandører som ønsker å inngå kontrakt med BIR om å registrere seg i StartBANK. StartBANK er et felles leverandørregister som brukes av innkjøpere innenfor bygg og anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i Norge, til støtte for seriøse leverandører og med oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. 

StartBANK er en rettferdig, åpen og sikker løsning for valg av pålitelige leverandører. Dette gir leverandørene mulighet til å konkurrere på like vilkår og bidrar til bruk av seriøse aktører, og skaper nye forretningsmuligheter for både innkjøpere og leverandører.

Miljøkrav i anskaffelser
Som stor offentlig innkjøper er BIR i posisjon til å påvirke leverandørmarkedet og stimulere til bærekraftige innkjøp. I 2022 utbetalte vi store summer til mange ulike leverandører. De største verdiene er knyttet til bruk av entreprenører og anskaffelse av nye renovasjonskjøretøy til vår bilpark.

Anleggsarbeid på utbyggingsprosjekter er en stor kilde til klimagassutslipp, og det samme gjelder bruk av fossile kjøretøy. Vi stiller derfor krav om fossil- og utslippsfrie bygg- og anleggsprosjekter i alle prosjekter hvor det lar seg gjøre, samtidig som vi i 2022 fortsatte skiftet fra fossile kjøretøy til elektriske kjøretøy. I 2022 ble det også lagt større vekt på brukerinvolvering for å sikre bærekraftige anskaffelser. Det er ønskelig å øke forståelse og eierskapet til temaet tidlig i anskaffelsesprosessen. Derfor blir nå det tverrfaglige anskaffelsesteamet i større grad bedt om å ta stilling til i hvilken grad hver enkelt anskaffelse kan bli mer bærekraftig. 

I 2022 hadde BIR miljøkrav i 44 prosent av sine utlyste konkurranser. BIR har mål om at dette skal være 100 prosent om få år. 

 

Innovasjon og samarbeid

Realisering av FNs bærekraftsmål fordrer tillitsfulle og effektive samarbeid som bidrar til innovasjon og vedvarende gode resultater. BIR er initiativtaker og aktiv deltaker i tverrfaglig samarbeid både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer at BIR skal ta en fremoverlent rolle, og systematisk jobbe med innovasjon både internt og i samarbeid med eksterne aktører.

Viteboksen
I samarbeid med Norsirk og Electrotec ble Viteboksen lansert på gjenvinningsstasjonen på Espehaugen høsten 2022. Kundene kan sette igjen hvitevarer i denne, og det blir deretter gjort en sortering før produkter sendes videre til Electrotec på Askøy, som reparerer og selger brukte hvitevarer. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

Populære insekter
Gjennom hele året har vi hatt to insektfarmer der vi kan følge med på melbillelarvenes fascinerende forvandling fra egg til larve, før de pupper seg i noen uker, og blir til små biller. «Larvefabrikkene» ble fylt med melbillelarver fra Invertapro og lånt ut til skoleklasser. Det var tidvis kø for å få låne dem og få se komplett metamorfose på nært hold. Det har uten tvil vært en ny og interessant erfaring for elever og lærere. Vi tok også insektfarmer med oss på noen arrangementer, blant annet UiB sin folkefest og kunnskapsfestival Opplev på Marineholmen. Det var stor interesse fra små og store til å stifte nærmere bekjentskap med insektenes spennende og viktige liv.

Samarbeid med VilVite
BIR har i mange år hatt et tett samarbeid med VilVite, og 2022 var ikke noe unntak. Sammen videreutviklet vi undervisningstilbudet “Overflodsbølgen”, der BIR bidro til innhold og konseptutvikling. Programmet, som omhandler forbruk og bærekraft, har blitt et populært program for mange skoler. 

Biopark på Voss
Med bakgrunn i et ønske om å bidra til positive effekter, både knyttet til klima og verdiskaping, arbeides det for å etablere en biopark på Voss. Bioparken vil fungere som en industripark for oppsirkulering av matavfall og organiske restprodukter. Den vil legge til rette for samhandling der kunnskap og utforskning vil stå sentralt i parken. 

Å etablere en biopark på Voss er et naturlig valg for utnyttelse av biologiske ressurser i Vestland. Voss ble i 2021 identifisert som en strategisk grønn hub med stort sirkulært potensiale av Vestland fylkeskommune. Utgangspunktet i bioparken vil være å bygge et biogassanlegg. Det jobbes også for å realisere en biopark i tilknytning til biogassanlegget, hvor det blant annet skal etableres larveproduksjon. 

Bioparken har som mål å tilrettelegge for at aktører skal kunne utforske idéer og pilotere nye muligheter og teknologier i parken. Sirkulærøkonomien er et lagspill, og vi tror på samarbeid for å utvikle en mangfoldig og ressurseffektiv utnyttelse av organiske restprodukter. 

Undervisningstilbud 
Bærekraft er i vinden, og mange skoler ser på BIR som en god kilde til kunnskap rundt dette. Nettsidene bir.no inneholder en rekke temafilmer og tips til aktiviteter i skolene, og vi har holdt foredrag ute på skoler og til ulike foreninger på forespørsel. Det foregikk en større ombygging på forbrenningsanlegget store deler av 2022, noe som ga oss anledning til å jobbe med nytt konsept for omvisninger for 4. trinn som ble prøvd ut våren 2023.

 

Verdiskaping i lokalsamfunn

Vestlandet spiller en viktig rolle i Norges verdiskaping og ressursutnyttelse. BIR skal være en positiv kraft som tar aktiv del i byutviklingen og som bidrar til at lokalsamfunnet styrkes. Dette inkluderer også at BIR ønsker å ta en sentral posisjon som kunnskapsformidler som informerer innbyggere om hvordan de selv kan bli mer bærekraftige.

Drivkraft i lokalsamfunnet og holdningsskapende arbeid
BIR samarbeider tett med eierkommunene om ulike arrangementer eller initiativer knyttet til bærekraft.

I BIR sine eierkommuner Askøy, Bergen, Bjørnafjorden, Kvam, Osterøy og Samnanger, ble det gjennomført i alt 262 strandryddinger i 2022. Dugnadene er registrert på henholdsvis bir.no og ryddenorge.no. Det ble samlet inn tett oppunder 30 tonn marint avfall.

BIR arrangerte også åtte dugnader i løpet av året, blant annet rundt Kristianborgvannet på Minde, tre dugnader på gammelt jordbruksland med store mengder plast som ligger til en elv, en rundt brofestet til Askøybroen og to rundt Store Lungegårdsvann. Dugnadene ble gjennomført sammen med ulike skoler og bedrifter.

På våre elleve gjenvinningsstasjoner tok vi imot 626 sekker med marint avfall, og i tillegg hentet bossbiler i rute inn fulle dugnadssekker – totalt 921 sekker med marint avfall.

I 2022 ble det også gjennomført 239 vårdugnader i BIRs eierkommuner, og flere av dem var knyttet til vassdrag, elver og strandsonen.

I tillegg ga vi tilskudd til Fana folkehøgskule til innkjøp av magneter til magnetfiske. De kjøpte inn ti kraftige magneter som kastes ut og fjerner metall fra sjøen. Magnetfiske ble et eget og veldig populært valgfag på skolen, som gjennomførte fem dugnader i strandsonen, byfjorden og i Lille Lungegårdsvann i Bergen kommune.

Gjenbruksuken
21.-27. november arrangerte vi Gjenbruksuken sammen med Bergen kommune og en rekke medarrangører. Uken besto av over 50 arrangementer til sammen, i tillegg til Grønn fredag og Grønn lørdag med mange spennende boder i telt på Torgallmenningen. I løpet av uken fikk vi vist frem mangfoldet vi sammen har å by på innen gjenbruk og bærekraftig forbruk.

Nye konsepter på gjenvinningsstasjonene
Det gamle bilverkstedet vårt i Møllendalsveien 40 er blitt et utmerket piloteringsverksted for å teste ut nye ombrukskonsepter. Gjenstander fra gjenvinningsstasjonen samles inn, blir vasket, klargjort og presentert for kundene på en innbydende måte i disse lokalene. Det første kundearrangementet her var juleombruksmarked på tampen av året. Det ble en stor suksess, som gjorde at ombruksmarkedet har blitt et fast arrangement hver tirsdag, med salg av et stort utvalg brukte gjenstander til en billig penge.