I 2011 leverte vi fjernvarme tilsvarende oppvarmingsbehovet til over 19 000 husstander og elektrisitet til over 3 000 husstander. Dette er i tråd med vårt formål som sier at vi skal:
- bidra til bedre luftkvalitet ved produksjon av miljøvennlig energi
- i minst mulig grad bidra til negative miljøpåvirkninger
- fremme miljøbevissthet i egen organisasjon og hos kundene
Energianlegget har konsesjon til å motta og energigjenvinne husholdningsavfall og næringsavfall etter materialgjenvinning, mindre mengder sykehusavfall og medisinrester, avløpsslam og brukt kulladsorbent fra eget renseanlegg. I 2011 mottok vi totalt 199 901 tonn avfall, fordelt mellom 61 prosent næringsavfall og 39 prosent husholdningsavfall.
Ny forbrenningslinje og behandling
Den nye forbrenningsovnen ble startet opp i januar 2010 og har så langt fungert svært bra. Den nye ovnen har gitt oss mulighet til å behandle totalt 220 000 tonn avfall per år samtidig som miljøbelastningen er lav. Denne behandlingsmåten er bedre for miljøet enn deponering, som var standard behandlingsmåte tidligere. Dette er fordi avfall som deponeres frigjør metan. Denne gassen er en mye mer potent klimagass enn CO2. Avfallet inneholder fornybart karbon (matavfall, klær etc.), og derfor vil en stor del av utslippet av CO2 ved forbrenning ikke bidra til netto økning av CO2 i atmosfæren.
Energiutnyttelse
I 2011 ble det produsert damp med et netto energiinnhold på totalt 489 GWh. Av dette ble det levert 194 GWh til fjernvarmenettet og 64 GWh elektrisitet, i tillegg til intern bruk på anlegget. Dette gav en energiutnyttelse på 62 prosent, noe lavere enn forrige år. Dette kommer av at 2011 var det første året med tilnærmet fullt anlegg. Dette førte til at det i 2011 ble produsert betydelig mer energi enn fjernvarmenettet i dag klarer å levere. Denne situasjonen vil bedre seg i årene fremover etter hvert som flere og flere kobler seg til fjernvarmenettet og etterspørselen etter energi blir større. Energianlegget er tilpasset fremtidig fjernvarmekapasitet.
Utslipp
Utslippene fra energianlegget går delvis til luft og delvis til vann. Kravene til utslippene er strenge, og til luft er disse i samsvar med tilsvarende krav i EU. Til vann er grensene for noen komponenter satt vesentlig strengere enn EU-kravene. Utslippene til både luft og vann ligger generelt lavt, og ofte så lavt at de ikke kan måles.
Utslipp til luft
Flere komponenter måles kontinuerlig med avanserte måle-metoder ved anlegget. Tungmetaller og dioksiner måles to ganger i året. I 2011 ble dette gjort av det akkrediterte måle-firmaet Eurofins fra Danmark. Dette firmaet kontrollerer også at våre kontinuerlige målere viser korrekte verdier. NOx utslippene fra anlegget er de eneste som ligger i det øvre sjiktet av grenseverdien, rundt 50-70 prosent. De andre komponentene ligger lavere, normalt fra 0 til 30 prosent av grensen, de fleste under ti prosent. Utslippene til luft fra det nye anlegget er vesentlig lavere enn utslippene fra det gamle.
Klage på lukt
Det er mottatt to naboklager på lukt fra energianlegget. Den ene klagen kom i forbindelse med at vi lastet gammelt avfall i bunnen av bunkeren inn i ovnen. Den andre klagen viste seg å skyldes lukt som ikke kom fra vårt anlegg. Energianlegget er plassert i et industriområde med mange ulike typer virksomhet.
Utslipp til vann
Det tas ukentlige prøver av avløpsvannet fra røykgassrenseprosessen. Disse analyseres av det akkrediterte firmaet Hardanger Miljøsenter AS. Vannet analyseres for kvikksølvinnhold hver uke, mens andre tungmetaller analyseres månedlig. Vi har hatt en overskridelse av grenseverdien for kvikksølv. Dette anser vi som en tilfeldig topp, siden utslippet var på normalt nivå uken før og etter toppen. I 2010 var det problemer med forhøyede verdier av kadmium. Dette problemet ble løst i 2011 ved å skifte til en ny type filter som har en bedre evne til å fange opp kadmium. Etter dette har innholdet av kadmium holdt seg svært lavt.
Restprodukter
Etter forbrenning av avfallet og utnyttelse av energien som er frigjort, er det fortsatt en restmengde avfall som må tas hånd om. Denne mengden utgjør cirka 20 prosent av den totale avfallsmengden som er mottatt ved anlegget. Restproduktene fordeler seg mellom bunnaske, flyveaske, metall, kulladsorbent og filterkake fra vannrenseanlegget. I 2011 ble all bunnaske levert til BIR Avfallsenergis deponi Mjelstad miljø på Osterøy, for utsortering av metaller og sluttbehandling. Det ble levert 44 505 tonn bunnaske, og cirka 17 prosent metaller av ulike slag ble sortert ut fra dette og levert til gjenvinning. Bunnasken ble deponert i eget opplag på deponiet, i henhold til konsesjon. 22 tonn adsorbent fra renseprosessen ble skilt ut og brent i energianlegget. Flyveaske og filterkake utgjorde henholdsvis 6 436 og 654 tonn, og ble håndtert og deklarert som farlig avfall. Dette ble levert til godkjent behandling hos NOAH AS på Langøya i Vestfold.
Utslippsavgift
Energianlegget er pålagt å betale avgift for utslippene av NOx. BIR Avfallsenergi er medlem av Næringslivets NOx-fond, som gir fritak for NOx-avgift, men som krever en innbetaling til fondet på 4 kr/kg NOx. Pengene som fondet får inn går til NOx-reduserende tiltak i industrien og transportsektoren.
Det ble innbetalt totalt 540 000 kroner til NOx-fondet i 2011.